Til sengs med hockeygutta

Nettavisen ble med Stavanger Oilers under dyna før den første NM-finalen.

01.04.11 15:57

Det startet som det ofte gjør, med en halvliter etter jobben. Jeg spurte Paul Weaver om han kunne dekke den første NM-finalen i ishockey sammen med meg. Paul er Nettavisens eneste fotograf, og en mann jeg elsker å jobbe sammen med. Bildene hans inspirerer meg. Hans arbeid får meg til å ville gjøre mitt arbeid så godt som jeg overhodet klarer.

Paul ville gjøre mer enn å dekke kampen. «Kan vi ikke lage en fotodokumentar?» spurte han, og foreslo å følge Stavanger Oilers fra laget lander på Gardermoen til spillerne går til sengs etter kampen.

Det hørtes jo morsomt og annerledes ut, så jeg sa «hvorfor ikke? Vi kan jo spørre om vi får lov».

Tok Nagel på alvor
Ti minutter senere hadde daglig leder Pål Higson snakket med hovedtrener Petter Thoresen og gitt oss klarsignal. Vi fikk lov til å bli med på alt – unntatt selve spillermøtet før kampen og trolig også unntatt pausepratene til Thoresen.

Et par dager senere sto Paul og jeg på Gardermoen. Hockeyspillere skjuler seg jo i hjelmer, så det var ikke så mange ansikter jeg kjente igjen. Men jeg kjenner Lars Peder Nagel (30), en av veteranene i laget, godt fra den tiden han blogget for Nettavisen. Nagel blogger fortsatt, men nå for Stavanger Aftenblad.

Nagel var – som alltid – hjelpsomheten selv. Vi gjorde raskt unna de vanlige høflighetsfrasene, og jeg møtte Pål Higson for første gang. Tidligere har jeg bare snakket med ham på telefon eller via Twitter.

Det startet med en kort busstur fra Oslo Lufthavn til Thon-hotellet like ved. Vi fikk lov til å sitte på motsatt side av Nagel, men kun fordi Petteri Lotila ble igjen i Stavanger i påvente av en fødsel og plassen dermed var ledig. Det er faste plasser i spillerbussen, og veteranene sitter lengst fremme, mens ungguttene må holde seg bak i bussen.

Paul og jeg satt i lobbyen og snakket med Higson og Petter Thoresen, mens spillerne sjekket inn. Oilers skulle overnatte her før hjemreisen til Stavanger, så Higson hadde ordnet det slik at spillerne kunne sjekke inn tidlig og få et par timer søvn før bussturen til Sarpsborg.

Lars Peder fleipet med at vi kunne ta bilde av noen spillere under dyna, men vi tok ham på alvor. Vi insisterte på å få ta et bilde av spillere under dyna, og foreslo at vi like gjerne kunne ta bildene av Nagel selv. Sånt sømmer seg selvsagt ikke i et hockeylag. Her er veteranene konger og ungguttene treller. Det er sånn det alltid har vært og det er sikkert sånn det alltid vil være.

Men Nagel er en ansvarsfull mann, så han sørget for at vi fikk innpass på rommet til to av lagets yngste spillere, Thomas Boxill (19) og Patrick Åslund (21). Henholdsvis nummer 52 og 89, hvis det er sånn du kjenner dem best.

Og sånn kom vi altså under dyna på Stavanger Oilers.

(SJEKK OGSÅ DEN STORE BILDEKARUSELLEN ØVERST)

Foto: Paul Weaver

I verdenstoppen
Det var vel egentlig ikke et sted å være, så vi protesterte ikke da vi ble sendt inn i bussen igjen. Neste stopp: Kløfta. På veikroa her spiser Stavanger Oilers alltid før kamper på Østlandet.

Og det var her, på denne veikroa, at vi fant ut hva hockeyspillere egentlig er opptatt av. Fruit Ninja. Det er angivelig et veldig populært spill til iPhone og iPad, og en utmerket tidtrøyte. Så her ble det Fruit Ninja mens man ventet på maten, Fruit Ninja mens man spiste, Fruit Ninja mens man ventet på at andre skulle spise ferdig, ja, Fruit Ninja hele tiden.

- Vi konkurrerer med hverandre, alle sammen. Akkurat nå er faktisk Dennis (Løvold Sveum) best. Han har 1060 som highscore, kunne Martin Strandfeldt fortelle.

- Christian hadde rekorden før, gliste Dennis.

Og det plager Christian Dahl Andersen at han mistet rekorden. Han var nemlig den første som brøt den store barrieren og passerte tusen poeng.

- Spillet går ut på å kutte frukt. Så mange du kan, og helst minst tre i kombinasjon, forklarte Dahl Andersen mens han viste oss spillet.

Dennis Løvold Sveum er visstnok nummer 251 i verden, av 370.000, med sin highscore på 1060 poeng.

Marius Trygg har til og med fått kallenavn etter dette spillet. 34-åringen kalles «Picasso» på grunn av måten han holder iPaden på når han spiller.

Glemte lagkamerat
Spillet fortsatte i bussturen fra Kløfta til Sarpsborg. I hvert fall for noen. Andre sov, mens mange koste seg med filmen «Get him to the Greek», som var dagens utvalgte.

To timer før kampstart ankom bussen Sparta Amfi. Været var akkurat like gjestfritt som på Gardermoen. Snø og sludd. Dermed ble oppvarmingen gjort innendørs. Ofte pleier spillerne å ta med seg en fotball og spille litt utenfor hallen.

Det viktigste var uansett at alle spillerne var på plass. Det er ingen selvfølge når over 20 mann skal fraktes fra Gardermoen, via et hotell og en veikro og fram til kamparenaen.

- Vi har faktisk glemt igjen en spiller en gang, for et par år siden. Da hadde vi alltid videomøter på bussen, og da skrur alle av telefonen. Så var det én som hadde sittet litt lenge på do, og det er ikke så nøye opptelling på bussen før vi drar. Han fikk ikke tak i oss før vi var framme i Oslo. Det er en morsom historie nå, men var ikke noe særlig da, fortalte Nagel.

Mens spillerne varmet opp og Weaver slo seg løs med kameraene sine, slo jeg av en prat med bussjåføren. Inge Bugge har vært med Oilers lenger enn noen av spillerne og lederne som er i klubben nå.

- Jeg har vært sjåfør for Oilers siden kamp nummer to i andredivisjon for ti år siden, fortalte Bugge. Han kjører laget til alle kamper på Østlandet.

De to timene før kampstart gikk overraskende fort. Petter Thoresen holdt sitt spillermøte, spillerne gjennomgikk sine faste rutiner med teiping av køller, massasje og oppvarming, mens jeg slappet av med journalistkolleger på tribunen.

Så var det endelig tid for dropp.

(HUSK Å SJEKKE DEN STORE BILDEKARUSELLEN ØVERST)

Foto: Paul Weaver

En trist forestilling
Den vant Sparta, grunnseriens suverent beste lag. Pucken ble spilt tilbake til backene, før en lang pasning ble stusset videre til hurtigtoget Jonas Solberg Andersen, som snek seg bak Oilers-forsvaret og plutselig var alene med keeper – i kampens aller første angrep.

Målvakt Antti Ore ryddet opp.

Det viste seg raskt at starten var et tegn på det som skulle komme. Oilers-spillerne lå fortsatt under dyna, mens Henrik Malmström og hans blåkledte lagkamerater trakk det ene mønsterangrepet etter det andre.

1-0 til Sparta. Henrik Malmström.

2-0.

3-0.

4-0.

Pause. Det var en pinlig førsteperiode fra Stavangers side. Paul Weaver ble med laget inn i garderoben, tok et par raske bilder og fikk like raskt beskjed om at denne peptalken måtte skje bak lukkede dører.

Petter Thoresen sa åpenbart noen treffende ord i pausen, for Oilers var våkne fra starten av andre periode. Likevel tok Sparta og Malmström over regien totalt.

5-0.

6-0.

Det ble 6-1 til slutt. Snorre Hallem scoret et såkalt trøstemål, som i dette tilfellet ikke trøstet noen.

Henrik Malmström scoret ett mål og la opp til fire andre. Kampens store spiller. I Stavanger Oilers var alle små. Smilene som møtte oss på Gardermoen, var borte nå. Jeg pratet med Malmström, med Petter Thoresen og Spartas trener Sjur Robert Nilsen før jeg satte meg på pressetribunen igjen, for å skrive og sende inn kampsaken.

«Vi spilte som oppvarma lik», sa Petter Thoresen. Det gjorde det lett å velge tittel på kampsaken, om ikke annet.

Jeg rakk så vidt å bli ferdig før Stavanger Oilers satte seg på bussen. Neste stopp var et hotell i Sarpsborg. Reisen til Gardermoen er såpass lang at Higson hadde ordnet med middag på Clarion før bussturen tilbake til flyplasshotellet.

Og så skjedde det faktisk igjen: Noen ble glemt igjen.

Denne gang var det Fruit Ninja.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.