Gå til sidens hovedinnhold

Tilbyr hjelp til personer som er seksuelt tiltrukket av barn - før de begår overgrep

Forsker Cato Grønnerød er positiv til det nye tilbudet, men kritisk til behandling av de som allerede er dømte overgripere.

I Nettavisen-sportens artikkelserie om tillitspersoners overgrep i idretten, kommer det frem at Folkehelserapporten fra 2019 oppgir at at 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene.

Nå vil Helsedirektoratet gjøre sitt for å få ned tallene.

1. september i år åpnet tilbudet Det finnes hjelp - en lavterskeltjeneste for voksne som har en seksuell interesse for barn eller frykter de skal begå overgrep mot mindreårige.

Tjenesten består av en anonym råd- og veiledningchat, en behandlingsklinikk og en nettside med informasjon og fagtekster.

Personer som opplever å være i målgruppen trenger ikke henvisning fra fastlege for å møte til behandling.

Les også

Trygve varslet NFF om seksuelle tilnærminger fra dommer, men mannen fikk dømme videre. Nå er dommeren tiltalt for seksuell omgang med barn

Folk tar kontakt daglig

Det er Oslo universitetssykehus (OUS) som driver lavterskeltilbudet, og enhetsleder Marthe Halvorsen Kjærstad forteller at de daglig kontaktes av personer som søker hjelp.

- Vi ser at når det er litt mediedekning, får vi en pågang på chatten. Andre dager har vi litt mindre, men jevnt over er det folk som kontakter oss hver dag på chat, sier Halvorsen Kjærstad til Nettavisen.

Psykologspesialisten forteller at de har flest interaksjoner gjennom chatten. Så langt har de hatt ca 15 personer inne til behandling på klinikken.

Selv om chatten er anonym, har de ansatte avvergeplikt, som betyr at de må gripe inn og forsøke å avverge potensielle overgrep.

- Hvordan fungerer det varslingssystemet?

- Hvis det er noen som skriver på chatten at «i helgen skal jeg forgripe meg på et barn mens jeg sitter barnevakt ... » Selv om dette er en anonym tjeneste, er chatten kryptert, og det vil kunne spores en IP-adresse. Da vil vi ta kontakt med politiet og si at vi har fått informasjon som gjør at vi velger å varsle dere. Den datalagringen har vi i syv dager, forteller Kjærstad.

Reklame vekker oppsikt

Helsepersonellet kan også ta andre grep dersom de mener pasienten står i fare for å havne i en uønsket situasjon.

- Hvis vi har en en pasient i behandling, kan å avverge være å snakke med pasienten og gjøre avtale om at «mens du sitter her med meg, ønsker jeg at du ringer til foreldrene til det barnet du skal sitte barnevakt for og si at du ikke kan sitte barnevakt i helgen likevel».

- Hvis pasienten sier «det vil jeg ikke», og vi er bekymret, må vi si til pasienten at «nå blir jeg så bekymret for det du sier til meg at jeg opplever at jeg må varsle politiet». Da vil jo pasienten få vite hva vi gjør, så det kommer ikke som noen overraskelse.

Den siste tiden har reklamefilmer for Det finnes hjelp vært å se på norske TV-skjermer og på diverse nettsteder.

Det er reklamebyrået Per Høj som står bak en kampanje bestående av tre reklamefilmer som vises på TV.

Reaksjonene har vært blandet i sosiale medier, og noen reagerer negativt på innholdet.

- Dette er jo et sensitivt tema, og mange er ganske nådeløse i sin omtale av personer som har en seksuell interesse for barn. Har dere fått noen negative tilbakemeldinger etter dere startet opp?

- Nei, ikke direkte til oss. Vi er foreløpig så heldige at vi kun har fått positive tilbakemeldinger. Det å tenke forebyggende er i vinden. Det er fokus på å tenke forebygging. Selv om folk kan finne dette temaet støtende, så er det veldig vanskelig å være imot forebygging av seksuelle overgrep mot barn, sier Kjærstad.

Per Høj-rådgiver Sverre Midttun sier til Kampanje at han er overrasket over mottakelsen av filmene.

- Vi hadde trodd vi ville få mer negativ omtale og tilbakemeldinger, men folk har tatt dette imot og sagt at dette er viktig, forteller han til bransjebladet.

Forsker: - Behandling av dømte overgripere hjelper ikke

Cato Grønnerød, som er førstemanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, har tidligere vært aktiv i debatten om behandling av personer med seksuell interesse for barn.

I 2016 deltok han i NRK-programmet Debatten, hvor han uttalte at behandling av dømte overgripere har lite for seg.

Et forebyggende tilbud, som Det finnes hjelp, er imidlertid Grønnerød svært positiv til.

- Jeg tenker dette er veldig bra. Jeg har vært engasjert i et prosjekt der vi prøvde å få gang et sånt tilbud, som en oppfølging til studien jeg har uttalt meg på grunnlag av tidligere. Det er en studie vi har laget som viser at behandling ikke hjelper, sier Grønnerød til Nettavisen.

- Hva er forskjellen på dette tilbudet og behandlingen du har uttalt deg kritisk om?

- Det jeg uttalte meg kritisk om er behandling av dømte overgripere. Der mener vi å se at det er ikke noen forskningsbasis for å si at behandling virker. Dette nye tilbudet retter seg også mot folk som opplever at de sliter med en tiltrekning, som de ønsker å jobbe med, uten at de da nødvendigvis er overgripere. Det kan man ikke alltid vite, selvfølgelig, men tilbudet, slik jeg forstår det, er rettet mot folk som ønsker å få hjelp med dette før det skjer noe. Den studien vi hadde rettet seg kun mot dømte overgripere.

Les også

Maria (27) jobber med å hindre overgrep. Så ble kollegaen pågrepet: - Jeg fikk det rett i fleisen

Nedslående statistikk

I England har forskere sett lignende resultater i gjennomgangen av behandlingsprogrammet Sex Offender Treatment Program (SOTP) - et program som har blitt tatt i bruk i norske fengsler i Bergen, Åna, Trondheim, Ila og Bredtveit.

Den britiske kriminalomsorgen sammenlignet over 2500 dømte seksualforbrytere som deltok i SOTP-programmet med overgripere som ikke deltok i programmet.

10 prosent av de som deltok i behandlingen ble igjen dømt for seksualforbrytelser etter at de ble løslatt. Blant de som ikke deltok var det 8 prosent som ble tatt for nye overgrep.

- Hvis behandling av dømte overgripere ikke har noe for seg, hva er alternativet? Må vi bare la rettsvesenet ta seg av det, Grønnerød?

- Jeg kan ikke se at det er noen vits i å bruke penger på psykologisk behandling. Jeg skal ikke si at det ikke er noen andre tiltak som hjelper, men det er rettsvesenet som må ta det, altså.

- Hvorfor er vi ikke flinkere til å behandle seksuelle overgripere?

- Det kan ikke forskningen vår svare på. Jeg har noen ideer for så vidt. Jeg tenker at dette har med en helt grunnleggende seksuell orientering å gjøre. Det går an å tenke litt det samme som med homofili. Det er en type seksuell preferanse. Du vil ikke endre homofili. Det er akseptert. Problemet med tiltrekning til barn er at det er ulovlig, og det skal være ulovlig. Da må folk få hjelp til å håndtere den orienteringen de eventuelt har, men dette er bare en teori fra min side, som jeg ikke har noe veldig godt grunnlag for, poengterer Grønnerød.

Psykologspesialist Halvorsen Kjærstad sier de ikke vil avvise dømte overgripere som tar kontakt for å få hjelp gjennom tjenesten Det finnes hjelp, selv om forskningen tilsier at behandling har lite for seg.

- Hvis de står i fare for igjen å forgripe seg, vil de være i målgruppen for Det finnes hjelp. Det er helsedirektoratet som har utarbeidet tjenesten og definert målgruppen for tjenesten. Vi tenker at så lenge personen tar kontakt selv, erkjenner at han ønsker hjelp, er det ingen eksklusjon at du tidligere er dømt. Vi tenker at da blir det viktig å forebygge nye overgrep.

Chat-tjenesten som Det finnes hjelp tilbyr, er åpen for personer i hele Norge. Klinikkene ligger i Oslo, Stavanger og Bergen.

I løpet av 2021 etablerer også Helse Midt-Norge og Helse Nord-Norge egne klinikker.

Trenger du å varsle om seksuelle overgrep mot deg selv eller andre? Ta kontakt med politiet her .

Les også

Tiltalt idrettsdommer arrangerte «onani-konkurranse» med 14-åring: - Forferdelig å vite hva man har gjort

Les også

Tiltalt idrettsdommer om egne chatter: - Jeg er skremt over det som står der

Les også

Tordner mot NFF etter dommerskandalen i Bergen: - Har ikke noe respekt for dem lenger. Vi har mistet all tillit

Kommentarer til denne saken