*Nettavisen* Sport.

«To norske vil kjempe i toppen»

Foto: (Tim De Waele/Scanpix)

Her er Dag Erik Pedersens guide til Ardennerklassikerne. Se bilder og video!

14.04.12 12:52

Enkelte norske sykkelentusiaster kan føle en slags tomhet når støvet legger seg etter Paris-Roubaix.

I år den følelsen totalt malplassert!

Med rytternes inntog til de mer kuperte Ardennene våkner andre ryttertyper til live. Rittene vi snakker om er selvsagt Amstel Gold Race, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège.

- Det stilles helt andre krav for å vinne her enn i Sanremo, Flandern rundt eller Paris-Roubaix. I Ardennene kryper sammenlagtguttene fram igjen: Cadel Evans eller Vincenzo Nibali kan like gjerne vinne her som Philippe Gilbert. Rytterne som gjør det bra her, vil ofte være med å prege Giro d’Italia og Tour de France senere i sesongen, sier Dag Erik Pedersen til procycling.no.

For 26 år siden ble Pedersen selv nummer tre i Liège. Som aktiv rytter var det disse rittene som sto hans hjerte nærmest på den innholdsrike sykkelkalenderen.

- Det er jo bare å ta en kikk på sykkelhistorien, så ser man hvor viktige disse rittene har vært. Jeg har alltid syntes at disse rittene har vært de mest spennende. Det hadde også med å gjøre at de passet meg som rytter. Jeg gledet meg hvert eneste år til å kjøre Flèche og Liège, sier Pedersen til procycling.no.

To nordmenn med sjanser
Søndag starter det hele med den første klassikeren som inngår i Ardennene, Amstel Gold Race. For første gang på et par tiår, har vi nå to norske ryttere som kan hevde seg i toppen av bakkeklassikerne: Lars Petter Nordhaug og Edvald Boasson Hagen.

Rittet foregår i den sørlige delen av Limburg-provinsen i Nederland. Det samme området som arrangerer Sykkel-VM i september.

Siden 2003 har målgang for rittet blitt lagt til toppen av Cauberg i Valkenburg. Bakken er 1200 meter lang og stiger på det meste 12 prosent.

Tom Boonen vant den gule ledertrøyen her under 2006-versjonen av Tour de France, og Paris-Roubaix-vinneren vurderte lenge å vende tilbake i år – men tanke på høstens mesterskap.

Selve rittet oppleves fort svært kaotisk dersom man ikke er godt kjent i på de lokale veiene og åskammene.

- Det er et skikkelig Rock & Roll-løp. Man er helt nødt til å ligge i fremste rekke, ellers aner man ikke hva man holder på med. Det er som et fryktelig langt gateritt med 90 graders svinger, fortauskanter, og bakker man kjører opp og ned, på kryss og tvers av hele tiden. Så skal det hele avgjøres oppover Cauberg, forteller NRK-profilen.

Nordhaugs beste sjanse?
Ardennerklassikerne sykles søndag-onsdag-søndag. Tettheten gjør at ryttere i form kan prege alle tre, men det er fortsatt bare Davide Rebellin og Philippe Gilbert som har vunnet alle i løpet av samme sesong.

Inneklemt mellom Amstel Gold Race og Liège-Bastogne-Liège, er La Flèche Wallonne plassert.

Tradisjonelt sett er dette sett på som det minste av de tre.

Det 199,5 kilometer lange rittet starter i Charleroi og avsluttes på toppen av Mur de Huy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tim De Waele

Både Vegard Stake Laengen (Team Type 1) og Nordhaug starter rittet. Sistnevnte passer ekstremt godt til avslutningen, og kan sikte seg inn mot en topp 10-plassering - så fremt han ikke blir satt til å jobbe for Rigoberto Uran underveis.

- Flèche Wallonne er det korteste av disse tre rittene, og er i underkant av 200 kilometer langt. Som i Amstel skal det avgjøres oppover en bakke (Mur de Huy), og det gjør det nok enklere for en rytter som Lars Petter Nordhaug å treffe i avslutningen.

Strabasiøs ferd fra Bastogne
Floskelen «rosinen i pølsa» passer godt om det siste rittet i troikaen.

Liège-Bastogne-Liège, eller La Doyenne (den eldste), ble syklet for første gang i 1892. Den gangen var det et amatørritt. I dag regnes det som et av de fem monumentene innenfor sykkelsporten.

Rittet er 255,5 kilometer langt. Det starter med relativt greie 95 kilometer mellom Liège og Bastogne. Hjemturen er langt verre.

Rytterne kjører Ardennene på kryss og tvers over 160 kilometer, og skal blant annet over Côte de Stockeu (1 kilometer, 12,2 prosent), Haute-Levée (3,6 km, 5,6 prosent), Côte de la Redoute (2 km, 8,8 prosent) og Saint-Nicolas (1,2 km, 8,3 prosent).

- Fra La Redoute – etter 22 mils sykling – det er sannhetens øyeblikk, altså. Når du skal kjøre inn derfra med full pedal; det er så vidt man kommer seg til mål. De siste milene er utrolig tunge, og det er kun de aller beste som orker å henge med helt inn i finalen av rittet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tim De Waele

Totalt skal rytterne over ti kategoriserte stigninger, og de er like bratte – men gjerne også lengre enn bakkene rytterne møter i Amstel Gold Race og La Flèche Wallonne. Oppover Cote de Saint Roch Houffalize venter et vanvittig folkeliv langs den svært trange passasjen.

- Hvor mye tøffere er det å kjøre Liège enn Amstel Gold Race og Flèche Wallonne?

- Dette er ikke til forkleinelse for de to andre, for Amstel og Flèche er tøffe løp det, også, men Liège-Bastogne-Liège er særdeles mye hardere å sykle, mener Pedersen.

Sitt livs sjanse i Liège
Det er nostalgisk å kikke tilbake på det nå, men Larvik-mannen hadde sitt livs mulighet til å vinne i Liège i 1986.

Pedersen ankom målbyen sammen med Adri van der Poel, Moreno Argentin og Claude Criquielion.

Det var snøvær og regn i lufta den dagen, noe som ikke er uvanlig på denne tiden av året. Det spesielle var at en 26-åring fra Vestfold etter 255 kilometer skulle kjempe om seieren i et av sykkelmonumentene.

- Jeg kjørte meg opp solo. Van der Poel gikk av gårde før La Redoute. Argentin og Criquielion lå imellom, og jeg satt i en gruppe på 8-10 mann med blant andre Bernhard Hinault, Greg LeMond, Joop Zoetemelk (i verdensmestertrøya) og Sean Kelly. Jeg kikket på dem, og tenkte: Faen, skal ingen av dem gjøre noe? Jeg tar det selv, forteller han.

Sterkt minne – og mareritt
Kvartetten samlet seg og det var nordmannen som måtte tette luka, da Criquielion støtet.

- Jeg følte jeg var omtrent like sterk som Argentin og van der Poel i spurten, men fryktet at jeg ville spurte om andreplassen, hvis Criquielion fikk gå.

- Inn på oppløpet var jeg i ferd med å slippe meg tilbake, da Argentin åpnet spurten. Jeg følte at jeg ventet, og ventet og ventet. Det var en fatal feil. Tre meter etter målstreken, var jeg forbi dem – men jeg startet spurten for seint. Det er det store marerittet mitt, samtidig som det er et sterkt minne. Det var den dagen i sykkelkarrieren min, hvor alt egentlig fungerte. Jeg kunne syklet enda lenger, da jeg først hadde kommet i mål, forteller han.

Her kan du gjenoppleve avslutningen i Liège fra 1986:

HTML EMBED

- To nordmenn i hovedrollene
Den kommende uka er det Boasson Hagen og Nordhaug som skal forsvare de norske fargene.

Dag Erik Pedersen lover at i hvert fall han skal benke seg foran TV-skjermen:

- For første gang på mange år har vi to – 2 – nordmenn som kan være med og hevde seg i disse løpene. Det er jo et knalltøft utgangspunkt.

- Hvordan vurderer du de to sjanser opp mot en mulig topplassering?

- Lars Petter har kjørt på seg mye selvtillit og har vokst mye denne våren. Seier på Mallorca, fulgt opp av strålende innsats i Critérium International og Baskerland. Den store utfordringen hans blir å spise og drikke nok underveis, og ha is i magen. Han må tørre å sitte med blant de aller beste rytterne, for når det smeller er det kun 15-25 ryttere igjen. Dersom Lars Petter sitter der da, er det ingenting i veien for at han kan klare en topp 5-plassering, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

- Edvald viste under Paris-Roubaix at når det først stopper opp med tre mil igjen til mål, så stopper det opp. Da hjelper det ikke om man er talent eller om man heter Edvald Boasson Hagen. Han må også ligge framme og kjøre billig. Han trenger masse energi den siste timen. Der er der mannfolkene står fram, og juniorene faller av, avslutter Dag Erik Pedersen.

Både TV 2 og Eurosport viser Ardennerklassikerne. procycling.no følger rittene LIVE søndag, onsdag og søndag. Heng med!

PS! Kan jeg få lov å nevne til slutt at nederlenderne kaller Liège-Bastogne-Liège for Luik-Bastenaken-Luik? Er ikke det nydelig? Takk!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.