Gå til sidens hovedinnhold

Tuftes reaksjon etter gedigen nedtur fikk lagkameratene til å stusse: - Det var jævlig kjipt

Etter en gigantisk nedtur i april, ble Olaf Tufte så skuffet at han knapt snakket med noen. Da begynte varsellampene å gå hos lagkameratene.

TOKYO (Nettavisen): Takhøyden hos Norges OL-utøvere i dobbeltfirer er høyere enn hos de fleste andre.

Olaf Tufte, som er på plass i Japan i det som blir hans sjuende (!) OL, omtaler forholdet mellom ham selv og lagkameratene Erik Solbakken, Oscar Helvig og Martin Helseth som fire brødre som er puttet i et lite rom.

- I bunn og grunn har alle det samme målet. Vi har samme blod og er egentlig glade i hverandre, men før eller siden må det bli temperatur fordi man ikke er enig, forteller han til Nettavisen fra ro-arenaen i Tokyo.

Les også: Kommer med sjokkbeskjed om OL i tolvte time: –⁠ Ikke hørt det før nå

- Det var jævlig kjipt

Det er ingen tvil om at det kan gå en kule varmt mellom de fire roerne iblant. Helvig uttalte nylig til NRK at stemningen i båten til tider var så dårlig at han vurderte å droppe OL.

Til Nettavisen avslører 25-åringen hva som gjorde at stemningen i laget virkelig surnet.

For mens kulturen de fire imellom er tuftet på at alle uttrykker sine meninger og kommer med utblåsninger når ting ikke stemmer, gikk Tufte fullstendig inn i seg selv etter at laget endte sist i finalen i Zagreb tidligere i år.

Det gjorde at lagkameratene ikke visste hva som var galt.

- Det er et eksempel på at det er viktig å uttrykke hva man føler. Den gangen var han helt stille, og det er sjelden jeg tror han er sur på meg, men da trodde jeg han var sur på oss, sier Helvig til Nettavisen, og påpeker at nettopp takhøyden de fire imellom er en av deres styrker.

- Hvordan var det å føle på for deg?

- Det var jævlig kjipt, og det begynte å gå så lang tid at jeg tenkte at hvis det fortsetter en uke til var ikke reisen verdt det. Vi er vant til å ha det mye kjipt som idrettsutøvere. Treneren vår sier at toppidrett er 95 prosent dritt og fem prosent bra, så det var veldig kjipt, innrømmer han.

Tufte selv er klar på at Zagreb-skuffelsen satt dypt, og sier at det aldri kom noen stor utblåsning, som det kanskje vanligvis ville gjort.

- Det handlet om at jeg var vanvittig skuffet, følte at jeg hadde feilet og gikk veldig inn i meg selv. Jeg var veldig mutt. Jeg var mutt hjemme og var en dårlig figur fordi jeg slet med meg selv, sier han åpenhjertig, før han fortsetter.

- Og når jeg ikke prater om det blir det tatt opp i gruppa som om jeg var sur på dem. Men som jeg sa til de andre fantes jeg ikke sur på dem, men jeg var ekstremt skuffa over at jeg ikke klarte å løse det vi var ute etter.

Martin Helseth forteller at Tufte kan være vanskelig å lese, og sier i likhet med Helvig at de opplevde at veteranen var sur på dem etter en fryktelig skuffende prestasjon.

- Det er kommunikasjonsutfordringer som skaper slike episoder. Det er ingen som vil hverandre vondt her. Vi må bare gi hverandre rom og tid og hvis noen sier de har en dårlig dag, så kan han få slippe litt billig unna akkurat den dagen, sier han til Nettavisen.

Gikk rett bort til trenerne etter nedturen

Norges superveteran kom seg imidlertid ut av bølgedalen, og laget har hevet seg etter at Tufte og Erik Solbakken byttet plass i båten.

Tufte har vanligvis hatt rollen som «stroke» hvor han sitter med taktstokken, men etter løpet i Kroatia gikk han umiddelbart bort til trenerapparatet.

- Jeg gikk rett bort til dem og sa «nå er vi nødt til å rokkere».

Rokkeringen var med på å endre kursen for Norges dobbeltfirer. Tufte forteller at de valgte å stå over den påfølgende verdenscupregattaen etter plassbyttet for å gi Solbakken ro som ny «stroke», og mener de har løst rollebyttet godt.

- Jeg tror det byttet vi gjorde var en viktig grunn til at det løsnet. Det var ikke bare fordi Olaf gjorde en dårlig jobb som stroke eller at jeg gjorde en dårlig jobb der jeg satt, men det er bare at det var bra med et bytte. Jeg kan sette en litt annen rytme enn det Olaf gjør og den rytmen passer oss bra, sier Solbakken til Nettavisen.

Mange ser på det som prestisje å sitte bakerst i båten, men Tufte er krystallklar på at hans plassering ikke har noe å si personlig.

- Det er lettere for meg å komme med innspill der jeg sitter nå. Utfordringen er at Erik fører mest og jeg fører mindre, så jeg må spørre mer hva de andre kjenner, og deretter bruker litt lengre tid på å føre selv. For meg handler det kun om hva som går raskest for båten, og det spiller ingen rolle hvor vi sitter. Det eneste minuset er at han foran meg har lengst rygg, så jeg ser ikke en dritt, sier Horten-mannen og ler.

Humøret virker å være tilbake for fullt for den norske kvartetten. Det blir ekstra tydelig når Nettavisen spør Helvig om han synes det var beundringsverdig av Tufte å flytte seg bort fra det mange ser på som den mest prestisjefylte plassen.

- Hvis jeg skal ta den, vil jeg si at sjefsplassen er der jeg sitter. Det er egentlig jeg som er sjefen, men de andre vet det bare ikke. Det er jeg som sitter og styrer, så Olaf har nå blitt motoren min. Jeg sitter og justerer gassen, Olaf jobber og så tror Erik at han sitter med rytmen, men den egentlig sjefen er meg, sier 25-åringen og skrattler mens han ser bort på Tufte, som ikke klarer å dy seg.

- Ja, men jeg er sjefen til sjefen, kontrer 45-åringen.

Tufte, Helvig, Helseth og Solbakken skal i aksjon på ro-arenaen i Japan 23. juli når de ror sitt forsøksheat.