Ulykkesfuglen flyr igjen

Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)

Han kom inn på sprintlandslaget på krykker. Men nå er Eirik Brandsdal klar til kamp for å være med i VM i hjembyen sin.

02.12.10 09:28

- Jeg ser Holmenkollen fra soveromsvinduet mitt. Å få delta i VM er et stort mål, som har surret i bakhodet mitt en stund, ja helt siden Oslo ble tildelt mesterskapet. Nå er jeg i nærheten av å realisere drømmen. Går den i oppfyllelse, vil det være helt rått, sier unggutten fra Kjelsås til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Til helga akter han å legge inn en god søknad. Da er han tilbake på startstreken i Düsseldorf, og det gjenoppliver svært gode minner.

Det var der han for et år siden gikk seg opp på verdenscuppallen for første gang. Først med 3. plass individuelt, dagen etter med 2. plass i lagsprinten sammen med en annen Oslo-gutt, Anders Gløersen.

- Det var kjempekult. Men selv var jeg nok ikke like overrasket som mange andre. Jeg visste jeg var god for pallen hvis jeg fikk det til å klaffe. Året før gikk jeg også bra i Düsseldorf og vant noen prologer, sier Brandsdal.

De to pallplasseringene var, sammen med en meget sterk sesongavslutning (4. og 5. plass i Drammen og Kollen, samt 4. plass (!) på NM-femmila) en solid søknad om en plass på sprintlandslaget foran VM-sesongen.

En Benjamin på krykker
Det fikk han da også – men kom like etterpå usedvanlig skjevt ut på sin landslagskarriere. På en lekbetont fotballtrening sammen med studiekamerater i Trondheim i mai var han maksimalt uheldig. Han tro forkjært, pådro seg en vridning i kneet rev av framre korsbånd i det ene kneet.

Dermed ble det uker med krykker i stedet for rulleski og staver på landslagsdebutanten. Og lagkameratene fikk en nokså spesiell Benjamin i sine rekker.

- Det var litt kinkig å komme inn helt ny på et lag med et slikt handikap. En del fleip måtte jeg selvsagt tåle. Og alle «pliktene» en nykommer har overfor de som har vært lenge på laget, som jeg ikke klarte å utføre, må jeg nok ta igjen neste vinter. Da regner jeg med å måtte stille opp litt ekstra for «de gamle», sier den humørfylte 24-åringen med et gapskratt.

Stor restitusjonsjobb
Så blir han seriøs, og er ikke sein om å takke landslagskollegene for mye verdifull hjelp og støtte, ros og oppmuntring.

- Jeg har hatt mange flotte mennesker rundt meg, og fått kjempegod hjelp til å utføre en fantastisk restitusjonsjobb, understreker han ydmykt.

- Jeg har fått utrettet mye god alternativ trening og hele tiden gjort det som er mulig, uten å tøye grenser. Jeg innså at jeg bare måtte ta tiden til hjelp, uten å stresse. Det har bare gått én vei, og jeg har aldri tvilt på at jeg skulle klare det første målet: Å rekke sesongstarten på Beitostølen, sier Eirik Brandsdal.

Der ble han bare slått av John Kristian Dahl i det knallsterke finalefeltet. Det lover godt foran helgens virkelige comeback – som han håper skal blåse nytt liv i den store VM-drømmen.

(ANB)

Sjekk siste vintersportsnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.