Gå til sidens hovedinnhold

Usikkert hva et 2022-OL vil koste Oslo kommune

Den endelige fordelingen mellom aktørene er ikke endelig fastsatt.

Oslo kommune bør søke om statsgaranti for et OL i 2022. Det mener byrådet, men samtidig er det høyst usikkert hva et eventuelt OL-eventyr vil koste Oslo kommune.

De totale offentlige kostnadene i forbindelse med et OL i 2022 er beregnet til mellom 20 og 23 milliarder kroner. Dette er kostnader som skal fordeles mellom staten, de involverte kommunene og idretten, men den endelige fordelingen mellom disse aktørene er ikke endelig fastsatt.

– Vi legger til grunn at staten tar gjennomføringskostnadene ved et eventuelt OL. Det betyr at vår andel og vårt ansvar for kostnadene som vertskommune, vil ligge på anleggsutgifter, men før jeg kan si noe konkret om hvilke kostnader man snakker om for kommunens del, må vi ha en dialog med de andre aktørene – og særlig med staten, sier byråd Ola Elvestuen til NTB.

Han understreker at det er snakk om investeringer på fem milliarder kroner totalt når det gjelder idrettsanlegg for et eventuelt 2022-OL, men foreløpig er det umulig å si hva Oslos andel av denne summen vil bli.

Om bystyret vil følge byrådets innstilling og gjøre et positivt vedtak om å sende saken videre til staten med søknad om statsgaranti er usikkert, men bystyret skal behandle denne saken 5. juni.

22,2 prosent
Da Lillehammer søkte og fikk OL i 1994 hadde ikke kommunene utgifter til anlegg i det hele tatt. Da ble utgiftene fordelt på staten og idretten. Det sammen var tilfelle da Tromsø søkte OL i 2018, en søknad som ble stoppet av idrettsstyret før den ble sendt.

Nå har idretten foreslått at også kommunene kommer med i spleiselaget, og idretten mener at kommunenes andel bør ligge på 22,2 prosent av anleggsutgiftene. Idretten skal ta 11,1 prosent og staten resten.

– Dette er den finansieringsmodellen vi jobber etter, og alle de berørte kommunene har gitt uttrykk for at de synes fordelingen av utgiftene er grei, påstår idrettspresident Børre Rognlien overfor NTB.

– Det du må være klar over at staten slipper 11 prosent billigere enn i Lillehammer (1994) og Tromsø (2018), og jeg kan ikke skjønne hvorfor staten skal si nei til en slik ordning, sier Rognlien.

Ingen konkrete tall
Det er umulig for byrådet å komme med konkrete tall om kostnader på det nåværende stadium, og akkurat det kan kanskje komplisere behandlingen av denne saken i bystyret.

– Hva den endelige kostnaden blir for Oslo som kommune, er noe som vil bli klart under prosessen. Når søknaden om statsgaranti blir sendt, må vi i dialog med staten om fordelingen av utgiftene. Det er ikke mulig å si noe mer konkret om dette akkurat nå, sier Elvestuen til NTB.

Alpint, bob og aking kommer til å gå på Lillehammer og Kvitfjell. Ellers kommer alle andre idretter til å bli arrangert mellom Fornebu (Telenor Arena), Lørenskog og Wyllerløypa. Det blir virkelig snakk om kompakte leker.

– Dersom dette blir noe av, kommer det til å bety mye for Oslo, for i denne byen blir mange barn og unge avvist fra idretten fordi det ikke er plass til dem. Dersom de anleggene som ligger i en OL-søknad kommer på plass, vil det gi et kraftig løft for Oslo og for alle som her, sier Rognlien.

– Dette er en viktig milepæl. Nå blir det avgjort om vi går videre med søknaden om en statsgaranti, sier Ola Elvestuen, mens idrettspresident Børre Rognlien kaller torsdagens innstilling fra byrådet for det første formelle veikrysset i jobben for å få OL i 2022 til Oslo. (©NTB)

Reklame

Nå: Gjør et kupp på alt du trenger til løpeturen

Kommentarer til denne saken