På nytt henger regnbuen over Valkenburg. Denne gangen med antydende nyanser av rødt, hvitt og blått. Nå venter VM-historiens mest brukte finale på Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug.

Med en altruistisk Gabriel Rasch som lojal hjelperytter, har den formsterke norske duoen ambisjoner om å hente hjem edelt metall.

Reelle utfordrere
Med triumfer i GP Plouay og GP Montreal har den internasjonale sykkelfamilien fått øynene opp for det norske laget foran søndagens VM-fellesstart. Til tross for denne «norske bevisstheten» er mulighetene gode for våre menn.

Les også:Dette er VM-lagene

For historisk sett kan vi regne med et hektisk og uforutsigbart ritt på de notorisk farlige landeveiene øst for Maastricht. Altså noe ganske annet enn fjorårets København-VM, hvor britene demonstrerte et 250 kilometer langt opptrekk for Mark Cavendish i kongens by.

Sykkelgale Nederland
Årets løype starter i fødestedet for den Europeiske Union, Maastricht. Godt bortgjemt fra forblåste diker og sanddyner, typisk for det flate lavlandet i nordvest, returnerer sykkel-VM nok en gang til Nederlands mer kuperte Limburg-region i sørøst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For femte gang ender en ulendt klassikerløype, på totalt 267 kilometer, i spabyen Valkenburg, med ikoniske Cauberg-bakken som siste hinder. Dette er bakken hvor tempofenomenet Oskar Svendsen sikret seg sin historiske gullmedalje, men også stedet som skildrer hva nederlandsk sykkel handler om.

For når kronglete veier og bratte bakker går hånd i hånd med hasardiøse trafikkøyer, blir søndagens fellesstart på mange måter et frenetisk og feberaktig dypdykk i den nederlandske sykkelsjelen. I et land hvor sykkel er religion, tilbyr Cauberg en unik og nærmest religiøs atmosfære.

Les også: Gull-Svendsen tror på mer jubel

På de ti avsluttende rundene gjennom Valkenburg, vil et omkransende folkehav (arrangørene forventer 150 000) skyve rytterne oppover den 1200 meter lange stigningen, den eneste i sykkelverdenen som faktisk lukter umiskjennelig av øl.

Den bratte, s-formede veien opp Cauberg er best kjent som siste offersted i vårklassikeren Amstel Gold Race, men under VM har arrangøren lagt målstreken 1,7 kilometer bortenfor toppen, hvilket gjør avslutningen mer appetittlig for en sulten Edvald Boasson Hagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et klassiker-VM
Typisk for et VM i Valkenburg er at en klassikerrytter ikler seg regnbuens farger etter målgang. Det var tilfellet i 1938, første gang mesterskapet gjestet Limburg, hvor belgiske Marcel Kint utmanøvrerte det sveisiske tandemet Paul Egli og Leo Amberg i spurten. Den tredoble Fleche-Wallone-vinneren var sterkest etter 27 ganger over Cauberg-bakken.

Ti år etter ble en ny belgisk verdensmester kronet i Valkenburg. Vinneren av Flandern rundt Bierk Schotte – den opprinnelige «flamske løven» - stormet til seier da de italienske forhåndsfavorittene Fausto Coppi og Gino Bartali nektet å samarbeide. For å få oversikt over hva som skjedde bak seg, leste Schotte ansiktsuttrykkene på Cauberg. Over 100 000 tilskuere inne på den ti kilometer lange sløyfen bivånte skandaleopptredenen fra italienerne. Både Coppi og Bartali ble følgelig suspendert av sitt eget forbund i tre måneder.

I 1979 ble åsene i Limburg kamparena for nye VM-kontroverser. På hjemmebane hadde Jan Raas - kongen av Amstel Gold Race – åpenbart inngått en allianse med sine tyske venner for å nøytralisere italienerne. På oppløpet ble Italias kaptein, Giovanni Battaglin, sperret inne og krasjet. Påfølgende protester fra illsinte italienere falt for døve ører.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den italienske VM-historien i Valkenburg er derfor i beste fall nitrist. Også i 1998 spilte interne stridigheter hos de asurblå til konkurrentenes fordel. En våt og iskald Oscar Camenzind fikk regnbuetrøyen i fanget da gruppen bak demonstrerte alt annet enn velsmurt samarbeid. Da Michele Bartoli og belgiske Peter Van Petegem endelig fant tonen hadde sveitsiske Camenzind allerede vunnet. Bartoli måtte nøye seg med bronse, og fikk derfor aldri sin gullkantede palmaèrs supplert med en VM-tittel.

Årets favoritter
Med to VM-titler i Valkenburg fra før, vil mange vende blikket mot det belgiske laget nok en gang. Det mønstrer både Philippe Gilbert og vårsesongens mest dominante skikkelse, Tom Boonen. Gilbert vant to etapper i Vuelta a España, hvor også de VM-klare spanjolene, Alejandro Valverde og Alberto Contador, viste styrke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den groteske seiersappetitten til Peter Sagan må også medregnes. Slovaken er den minst erfarne blant kohorten av favoritter, men beviste ettertrykkelig i sin Tour de France-debut at rått talent er en verdig substitutt for manglende rutine.

En med masse erfaring er australske Simon Gerrans. Som regel en underdog, men etter triumfen i Quebec, må Gerrans leve med et favorittstempel. Tidligere i år, med machiavellisk intelligens, vant 32-åringen Milan – Sanremo, og beviste dermed at han kan hamle opp med de aller beste.

Et presset fransk lag plasserer alle sin egg i Voeckler-kurven. Blant Laurent Jalaberts ni utvalgte finner vi også den alltid offensive Sylvain Chavanel, men ikke Julien Simon, Frankrikes puncheur de moment, som åpenbart hadde kjørt godt i årets løype.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hardt presset er også italienerne og landslagssjef Paolo Bettini, som senest under OL i London måtte tåle verbal skyts nok en gang, spesielt fra en stadig mer virulent Giuseppe Saronni. VM i København var resultatmessig den verste prestasjonen siden 1983. Vincenzo Nibali fronter de asurblå, men med seg på laget har han en ung aspirant i form av Moreno Moser. En frisk og oppløftende sesong ligger bak 21-åringen, som er Italias yngste VM-utsendelse siden Silvano Contini i 1979. Den gang var også VM lagt til Valkenburg.

I vannskorpen av det ypperste favorittsjiktet finner vi først og fremst Edvald Boasson Hagen, som sammen med Lars Petter Nordhaug, må kombinere prikkfri posisjonering med kloke, taktiske avgjørelser skal en medalje være innen rekkevidde.

Du følger hele rittet LIVE på procycling.no fra klokken 10.45.