Gå til sidens hovedinnhold

- Vi har vært historisk gode

På seks år har Steffen Kjærgaard har tatt norsk sykkelsport til topps. Overfor procycling.no oppsummerer han oppturene og nedturene.

SLENAKEN (procycling.no): På søndag hadde Steffen Kjærgaard sitt siste offisielle oppdrag som norsk landslagssjef. Etter seks år i jobben som sportssjef for Norges Cykleforbund er det nå slutt for den suksessrike Tønsberg-mannen.

Kjærgaard har ofte høstet kritikk for jobben han har gjort, men samtidig har norsk sykkelsport hatt en enorm vekst under hans tid som sjef, og vunnet medaljer vi bare kunne drømme om på forhånd.

procycling.no satte seg ned med sportssjefen i forbindelse med pressetreffet til de norske herrerytterne, og lot den tidligere sykkelproffene få oppsummere seks år, så godt det lot seg gjøre.

- Historisk sett er jeg den tredje sportssjefen på rad som velger å sitte i seks år. Det er et noenlunde passe antall år. Den suksessen vi hadde i OL i år kom etter at jeg lærte mye i det forrige OL. Jobben min som sportssjef er innrullet i OL-sykluser. For mitt vedkommende har det vært en livsstilsjobb, ikke en livstidsjobb. Jeg hadde en ambisjon om å bli sportssjef før jeg ble det, siden jeg så det var en begrenset levetid på jobben. Det har vært naturlig å holde på fram til London.

Det er først den siste tiden at han har tatt den endelige beslutningen om at nok er nok.

- Jeg har ikke lukket døren før det siste halve året. Det har bare vært en tanke at London har vært et passende tidsperspektiv. De siste månedene og året, har det kommet en tanke om at nok er nok. Om jeg hadde fortsatt hadde det vært slik at vi hadde begynt å tenke på neste OL, og det gjør at det ble naturlig å gi seg nå.

- Hva er det du er mest fornøyd med etter seks år i jobben?

- Det er mye jeg kan nevne. Det er veldig naturlig å nevne de mest sentrale medaljene i mesterskap. Det vil være det. Det har vært en opptur med gullet (til Thor Hushovd) i Geelong og det var en opptur med bronsen til (Alexander) Kristoff i London.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samtidig har andre ting enn det rent sportslige gitt vestfoldingen mye.

- Etter hvert som jeg har vokst inn i rollen har det vært like viktig å være en del av det eventyret som norsk sykkelsport har blitt de siste seks årene. Vi har klart å utvikle opplegget, få bedre økonomi og for eksempel bygge opp et utforlag som gikk fra å være en gjeng «wannabes» til å ta en tolvteplass i et World Cup-ritt på Hafjell for en uke siden. Jeg har vært tett på Gunn Rita (Dahle-Flesjå) og hennes profesjonalisme, men for meg var det en like stor opptur å være med ni dager før Lene Byberg tok sølv i VM.

- Videre har jeg vært en del av terrengutviklingen. En ny generasjon hvor vi har satt inn ganske heftige ressurser. Både med mannskap og med penger. Vi har utviklet utøvere i årsklassen 17-23 år. Det er utøvere med et langsiktig perspektiv. Resultatene der vil vi først se om to til fem år. Det samme med den veksten vi har hatt i forbundet. I de første årene var vi tre-fire til lunsj, nå er vi 10-15. Å være en del av en større gjeng har kanskje vært like betydningsfullt som alle medaljene.

Kollektivet rundt landslaget har stått sterk for 39-åringen.

- Da vi tok medalje i Geelong ble det en spontan glede der og da siden alt gikk vår vei. Et eller annet sted på de siste par rundene, da jeg hadde dårlig oversikt over hva som skjedde, sa jeg flere ganger til mekanikeren at vi fortjener et bra resultat, rett og slett fordi hele gjengen har gjort en god jobb.

- Hele Australia-turen begynte et helt år i forveien. Planlegging av logistikk med hoteller og så videre. Det var tungvint siden det er på andre siden av jorden. Vi var ti mann som jobbet 100 timer i uka i 14 dager før mesterskapet. Jeg trengte ingen seier, en femteplass hadde vært historisk og det hadde vært nok for meg. Bare for å vise at hvis man gjør en veldig god jobb, så er mulighetene for et toppresultat til stede.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Erfaringen fra mesterskapet «down under» tok det norske landslaget med seg videre.

- Den Australia-turen lærte oss ufattelig mye om forberedelser til mesterskap. Siden det var i Australia satte det helt andre krav til logistikk og planlegging. Det vi lærte kunne vi ta med, og veldig mye av det kopierte vi i Danmark, selv om det bare var 100 kilometer unna. Åttendeplassen til Edvald var historisk sett bra. Vi hadde plasseringer på junior, U23, damer og proffgutta. Det var historisk bra. Det kommer også som en følge om at vi har lært veldig mye om forberedelser til mesterskap. Det har vært en større verdi for meg enn antall medaljer jeg har fått på CV-en.

Både i forbindelse med uttaket til VM i Geelong og OL i London ble det en del bråk. Kanskje spesielt da Kurt Asle Arvesen ble vraket til fordel for Kristoff i 2010.

- Hvis du hører med samtlige i støtteapparatet, både de nærmeste og de nedover i systemet, tror jeg de ser at jeg forsøker å ta gode valg, men også at jeg kan legge meg flat for feil jeg gjør. I etterpåklokskapens navn burde jeg kanskje gjort det motsatt. Sånn at Alexander var med i København og ikke i Geelong.

- Jeg tenkte OL i ukene før Australia og tenkte på hvilken sentral rolle Alexander kunne ha i London med de egenskapene han har. Det skapte litt uro der og da, men i etterpåklokskapens navn burde han vel kanskje vært med i København og ikke Geelong. Det hadde skapt mer ro, og han kunne vært med å skape noe i Danmark.

Før VM i 2008 gikk Edvald Boasson Hagens manager, Birger Hungerholdt, knallhardt ut og mente at Kjærgaard ikke burde styre landslaget. Gino Van Oudenhove var den rette mannen, ifølge Hungerholdt.

Kjærgaard ser på slike ting som en del av jobben.

- Det blåser litt rundt toppene. Som sportssjef må jeg bare ta med meg den delen. Jeg har alltid hatt, både før og etter de disputtene, en god dialog med de fleste som er involvert med norsk landeveissykling. Jeg hadde kontakt med Birger direkte underveis den gangen. Jeg har hatt en god dialog med Gino (Van Oudenhove, Joker), Atle (Kvålsvoll, Plussbank) og Morten (Hegreberg, Øster Hus). Det har vært viktig for meg. Jeg har vært nødt til å være autoritær innimellom, men jeg har foretrukket å slippe hvis jeg har sett at det finnes gode løsninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da procycling.no satt seg ned med landslagssjefen hadde Norge allerede sikret seg gull på juniortempoen ved Oskar Svendsen. I etterkant av dette intervjuet ble det også sølv, både ved Eline Brustad og selvsagt også Edvald Boasson Hagen.

- VM-gullet i junior er en bonus. Og det er veldig spennende og morsomt at det kom på tempo. Det er flere interessante proffer som presterte på tempo i junior enn på landeveien. Det er en like stor fjær i hatten at vi har fulle kvoter i junior og nesten fulle i U23. Det er et bedre tegn på at vi gjør jobben vår. Oskar er et av de desidert største talentene vi har hatt, men jeg vet om flere som har vært like store talent, som har sluttet før u23-klassen er over. Derfor er det viktig at vi har flere å gå på, sånn at ikke den ene som presterer forsvinner.

Etter Edvald Boasson Hagens historiske sølvmedalje var det ikke en mindre blid Kjærgaard som ga procycling.no sine betraktninger.

- Det er godt å få et resultat og utteling når man jobber så lenge og mye for en ting. Men det er det å være med å løfte helheten som er viktigst for meg. Men det synes selvsagt best i eliterittet for herrer.

- Om vi ser på uttalelsene mine i forkant av rittet, har jeg har vært veldig moderat i forventningene. Det har slått meg, uten å snakke med Edvald, at det kanskje er det som har gjort at det har gått en liten faen i han. Men det er så mange som er gode i en sånn type løype at jeg synes det var veldig skummelt å sette lista på medalje, selv om jeg visste vi var en av dem som kunne få det til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Om veien videre har ikke sportssjefen bestemt seg helt, men han går langt i å antyde at han skal studere.

- Jeg er i en prosess som etter all sannsynlighet ender på skolebenken, men jeg har noen måneder på meg ennå.

Og den tidligere topprytteren har også et par tips til sin etterføler.

- Når jeg får summet meg ferdig kommer jeg til å ha mye på hjertet om hva som bør føres videre og hva som må rettes på og skjerpes inn for å komme videre.

- Det mest kortsiktige jeg har på hjertet er treningsregimet i Stavanger. Resten av sykkel-Norge må ta til etterretning en del av det de gjør, for de er outstanding nasjonalt og nesten også internasjonalt gjennom Alexander Kristoff, avslutter Steffen Kjærgaard.

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken