Gå til sidens hovedinnhold

Vil endre de nye hoppreglene

- Med sånn vind som det var på Lillehammer funker ikke de nye reglene, sier kombinertsjefen.

- Prinsippet og ideen bak de nye hoppreglene er veldig bra, men de fungerer bare så lenge det er små variasjoner i vindforholdene. Hvis målet er å få gjennomført rennene for enhver pris, så er de en suksess, men med den vinden vi hadde på Lillehammer funker de ikke, sier sportssjef i kombinert Kjetil Strandbråten til Nettavisen.

Før årets sesong ble det innført nye hoppregler i kombinert og hopp, sistnevnte idrett skal kun benytte seg av dem i utvalgte renn. I korte trekk gjør reglene at man får minuspoeng dersom man har oppdrift, mens man får plusspoeng dersom man har bakvind. Vinden måles flere steder i bakken, og vinden nederst i bakken teller mest.

I tillegg kan juryen endre farten underveis i konkurransen uten at alle må hoppe på nytt. Istedenfor får de siste hopperne ekstra poeng dersom farten senkes, og motsatt dersom den økes.

- Vil endre vindkorridoren
Under konkurransene blir det satt en vindkorridor med en nedre og øvre grense for hvor sterk vinden kan være for at en hopper får sette utfor. Med de nye reglene er denne økt, og vil typisk ligge på mellom 4 sekundmeter oppdrift og 4 sekundmeter bakvind. Dermed blir det færre stopp i konkurransen.

Vindproblemet Strandbråten sikter til oppstår når det er bakvind over kulen, men oppdrift lenger nede i bakken. Da blir løperne presset ned på kulen, men får likevel minuspoeng siden vinden er god nede i bakken.

- Alle vet at når det kommer over en viss vindstyrke over kulen, så er hoppet ødelagt, sier Strandbråten.

- Under slike forhold må du være en veldig god hopper for å komme deg ned til oppdriften, istemmer Norges beste kombinertløper de siste årene, Magnus Moan.

Tar kontakt med FIS
De nye reglene kan også føre til at to personer som hopper like langt med samme vind fram til nedslagspunktet får forskjellige poengsummer, fordi vinden lenger nede i bakken er forskjellig.

- Vi vil ta initiativ til å pushe på Det internasjonale skiforbundet (FIS) for å få justert reglene, sier Strandbråten.

- De burde gjøre om reglene så det blir en nedre grense på 2 sekundmeters bakvind på hoppet. I Kuusamo gjorde de dette etter innspill fra laglederne. Dette var en fleksibel løsning som også burde vært brukt på Lillehammer, men det ble ikke gjort, sier Strandbråten.

- Svakhet i kombinert
Han etterlyser at erfaringene man gjør seg i ett renn i større grad følger med videre til de neste.

- Det er en svakhet i kombinert at man ikke ser ut til å ta lærdom. Det er forskjellige TD-er (Teknisk delegert, leder av juryen, red. anm.) i nesten hver konkurranse. Man burde heller satset på en kjerne på 3-4 TD-er gjennom sesongen, sier Strandbråten.

Han vil fortsette å påvirke juryen i de forskjellige konkurransene til å minke vindkorridoren på hoppet. Kommer det på plass, er han godt fornøyd med reglene, selv om de norske kombinertløperne så langt i sesongen ikke har prestert maks i hoppbakken.

- Det nye vindsystemet er ikke årsaken til at vi ikke har prestert på topp, understreker Sandbråten.

Nettavisen fortalte mandag at kombinertlandslaget vil knytte til seg mental hjelp for å ta ytterligere steg i bakken.

Les også: - Vi gjør mentale grep nå

- Artigere for publikum
Også Magnus Moan er generelt fornøyd med de nye hoppreglene.

- Vi ser at det blir jevnere og dermed tettere start i langrennet. Det er artigere for publikum å se på når det blir jaging i løypa hele tiden, sier Moan, som for egen del også får smake ulempene dette medfører.

- Starter du langt bak og er en god langrennsløper tar du igjen løpere hele tiden. Det blir fort litt stressende, for du bruker mye krefter på å gå forbi og posisjonere deg i feltet, sier Moan, som har resepten klar for hvordan det skal løses.

- Jeg må bare heve meg i bakken for å slippe å gå forbi så mange, konstaterer han.

Les mer i Nettavisens vintersportsmagasin
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene

Reklame

Black weekend: Salgene fortsetter - Her får du oversikten du trenger