RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Spekulativt og holder neppe i en rettssal

Anders Auklands navn skal stå på en liste over 19 løpere som ifølge Uppdrag Granskning hadde mistenkelige blodverdier i 2002.
Anders Auklands navn skal stå på en liste over 19 løpere som ifølge Uppdrag Granskning hadde mistenkelige blodverdier i 2002. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)
Injurieadvokat tror skandaledokumentar kan få rettslig etterspill.

Anders Aukland blir ifølge Dagbladet mistenkt for å ha hatt for høye blodverdier i den nye dopingdokumentaren som «Uppdrag Granskning» har laget for Sveriges Television (SVT).

Dokumentaren vises onsdag kveld, og skal henvise til en liste på 19 løpere som angivelig hadde mistenkelig høye blodverdier i tiden rundt OL i Salt Lake City i 2002. Anders Auklands navn skal være på denne listen.

- Det er klart at jeg føler meg uthengt, men jeg kan for lite om blodverdier og sånt til å kommentere spesifikke ting. Det er trist å bli uthengt på denne måten, for jeg har ingenting å skjule, sier Anders Aukland selv.

- Spekulativt

Kjendisadvokat Carl Bore i Dalan advokatfirma er blant dem som reagerer sterkt på Uppdrag Gransknings mistenkeliggjøring av Aukland. Han beskriver dette som «spekulativt og tynt».

- En påstand i dokumentaren synes å være at Anders Aukland hadde en blodverdi på 17,0 g/dl. Innen langrenn har FIS som kjent innført maksverdier for å kunne starte i løp. I 2001ble taket satt ved 17,5 g/dl. En verdi på 17,0 er ut fra dette ikke i strid med regelverket, påpeker Carl Bore overfor Nettavisen.

Advokat Carl Urquieta Bore
Advokat Carl Urquieta Bore
Advokat Carl Bore reagerer på at SVTs dokumentar mistenkeliggjør Anders Aukland.


Hadde Aukland så vidt overskrevet grensen, ville ellers konsekvensen blitt at han fikk startnekt, men dette er ikke noe bevis for at løperen har dopet seg.

- Det blir ut fra dette nokså spekulativt å fremstille ham som mulig dopet i en dopingdokumentar.

Dømt for injurier

Rent juridisk sammenligner Bore dette med en nyhetssak fradet britiske rettsapparatet om Linford Christie. En journalist mistenkeliggjorde Christie uten å skrive rett ut at han var dopet. Journalisten ble dømt for injurier og dommen ble opprettholdt av Den europeiske menneskerettsdomstol.

- Juridisk er påstander om doping svært alvorlige, og fordrer at dokumentarteamet før publisering har et bunnsolid faktisk belegg for beskyldningen.TV-dokumentarene som nå lages om norsk langrenn er spekulative og holder neppe i en rettssal, etter mitt skjønn, sier Bore til Nettavisen.

Advokat Carl Bore poengterer også at domstolene ikke aksepterer hemmelige kilder, som en finsk dokumentar benyttet seg av, ettersom hemmelige kilder hindrer domstolen i å prøve om mediet har opptrådt journalistisk forsvarlig. Også den dokumentaren knyttet norsk langrenn til dopingmistanker.

Økonomisk risiko

Det er med andre ord gode grunner til å gå varsomt fram dersom man skal mistenkeliggjøre idrettsutøvere. Det mest hardtslående argumentet er - som vanlig - av økonomisk art.

- En del idrettsutøvere har klare økonomiske interesser knyttet til sitt omdømme, slik at det ved lovbrudd ikke bare vil være tale om at mediet må betale oppreisning. Utøvere vil også kunne lide store økonomiske tap, eksempelvis dersom en sponsorkontrakt går tapt i etterkant av en slik dokumentar, avslutter Carl Bore.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere