RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Alpinstjernene jakter på Sebastians kunnskap

ALPINKOMET: Sebastian Foss Solevåg (23) er i ferd med å få sitt store gjennombrudd som slalåmkjører.
ALPINKOMET: Sebastian Foss Solevåg (23) er i ferd med å få sitt store gjennombrudd som slalåmkjører. Foto: Roy Kvatningen (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Du vet ikke nok om Norges nye slalåmkomet. Bli med oss på lunsj med ham.

OSLO (Nettavisen): I en nettartikkel er tittel og bilde de viktigste verktøyene vi journalister har for å tiltrekke oss dere lesere. Det er ofte lite som skiller én potensiell tittel fra en annen, og i dette tilfellet er det mye å spille på.

Du kjenner jo ikke Sebastian Foss Solevåg så godt. Det gjør valgmulighetene mine større.

Tittelen kunne ha spilt på at han vokste opp i en unik situasjon, med to storesøstre som kjørte alpint sammen med ham og at døtrene til farens bestevenn – vi kjenner dem som Løseth-søstrene – som regel var med på de mange turene ned alpinbakken på Bjorli.

Tittelen kunne selvsagt ha gjenspeilet at han nettopp har fått sitt gjennombrudd i verdenscupen, med fjerdeplassen bare én hundredel fra pallen i Levi, og at han brått må regnes som en outsider til medaljene i slalåmrennet under VM i USA over nyttår.

Jeg valgte «Alpinstjernene jakter på Sebastians kunnskap» etter at jeg først gikk for «Å vite med deg selv at du er best i verden, det er målet». Vi får se om den fungerer. Hvis du klikket deg inn på en annen tittel, har forsidesjefen vår trolig valgt noe sånt som «- Nå er det greit at jeg ofret ungdommen», «Derfor er han den eneste med sånne ski» eller «Utlendingene vil kopiere den norske suksessen».

Vi skal i hvert fall innom alle disse temaene. Vår frontsjef, Morten Karlsen, er meget god på å finne effektive titler, så han klarer kanskje å trylle fram noe annet og bedre. Jeg har ikke svaret her jeg sitter ved pulten og skriver, men du har jo svaret nå som du leser artikkelen.

AMBISIØS: Målet er å bli verdens beste.


Sebastian Foss Solevåg er fra Spjelkavik i Ålesund kommune, men innom Oslo en tur og møter meg til lunsj på Dinner i Stortingsgata. Vi bestiller en «Crispy duck» og jeg setter på båndopptakeren. Vi må få vite mer om han som stadig kryper nærmere seierspallen i verdenscupen og som akkurat nå fremstår som en outsider til medalje i verdensmesterskapet over nyttår.

Norge har nemlig ikke bare Henrik Kristoffersen, som i en alder av 20 år er en av verdens to beste i slalåm. Også Sebastian og mer rutinerte Leif Kristian Haugen (27) er alpinister som resten av verden har begynt å legge merke til.

Nå skal vi altså bli bedre kjent med Sebastian Foss Solevåg.

- Hvis du var journalist, hva ville du spurt deg selv om?

- Oi, det var et godt spørsmål. Jeg husker jeg fikk et spørsmål i fjor som jeg syntes var bra: Hvilke resultater skal til for at jeg skal være fornøyd med karrieren når den er over? Det synes jeg det er vanskelig å sette ord på.

- Det er jeg enig i. Hvor høyt går man ut der?

- Ja, det er akkurat det. Man vil selvfølgelig være blant de beste. Jeg kommer nok ikke til å være fornøyd med karrieren min hvis jeg har én fjerdeplass i verdenscupen, ett hundredel fra pallen, som beste resultat. Det kommer jeg ikke til å være.

- Måler man det i resultater eller hvor mye penger man har tjent og hvilke muligheter det gir?

- Resultater.

- Må det medaljer til?

- Ja, det må nesten det. Det er såpass mange i Norge som har det, så det er ikke så mange som vil legge merke til det hvis du bare har et par pallplasser. Da er du bare én av mange. Man vil jo være én av få.

- Så hva blir målet ditt?

- Det må være å bli best i verden. Å vite med deg selv at du er best i verden, over litt tid.

SUKSESS I SIKTET: Niendeplass i sesongåpningen i 2013 ble forbedret til fjerdeplass i sesongåpningen i 2014.


Det er ikke lett å komme dit. Henrik Kristoffersen er svært nær – eller er han der allerede? – akkurat nå er det vel Kristoffersen og Marcel Hirscher fra Østerrike som er verdens to beste slalåmkjørere.

Sebastian Foss Solevåg er imidlertid ikke langt unna. I sesongens hittil eneste verdenscuprenn i slalåm lå han på tredjeplass, bare to tideler bak Hirscher, etter første omgang. Han endte altså på fjerdeplass.

Men dette er nåtiden.

Skal vi bli kjent med Sebastian Foss Solevåg, må vi besøke fortiden.

La oss gå helt tilbake til starten.

- Alpint var en veldig stor del av oppveksten. Jeg har stått på ski siden jeg var 2-3 år, sammen med mine eldre søsken (Christiane og Martine, red. anm.), noe som gjorde at jeg begynte så tidlig. Pappa drev også med alpint, og vi er gode venner med Mona og Nina Løseth og den familien, forteller Sebastian.

Løseth-søstrene Lene (28), Nina (25), Mona (23) og Lisa (18) kjører alle alpint. De tre eldste har kjørt verdenscuprenn, med henholdsvis 20.-, 4.- og 12.-plass som beste resultat der.

- Faren min og faren deres er bestevenner fra barndommen, så vi har vært i lag hele tiden. Jeg har vært mye på familieferier sammen med dem. Det var veldig nyttig å være en gjeng. I Ålesund er det langt til nærmeste skisted, så vi var i Bjorli i helgene.

- Hvor mye kjørte du i barndommen?

- Så å si hver helg om vinteren. Du reiser ikke utenlands for å få snø, du tar den snøen du får. Det ble fort hver helg. Og så én eller to kvelder i uka. Vi sto ikke mye på ski, faktisk. Jeg tror østlendinger står mer på ski enn vi gjorde, for de har tilgang nær seg, kanskje fem minutter unna, mens vi brukte 1 time og 40 minutter hver vei og måtte ta ferge og det var ikke måte på.

- Så mor og far har ofret litt for at du skulle få sjansen til å bli god?

- Ja, veldig mye, sier Sebastian Foss Solevåg til Nettavisen.

ALPINFAMILIE: Lillebror Sebastian startet tidlig med alpint, som hans storesøstre Christiane (til venstre) og Martine også holdt på med.


Etter 14 år som sportsjournalist har det utviklet seg en teori oppe i hodet mitt, om at for eksempel ishockeyspillere blir mer ydmyke enn fotballspillere fordi de er betydelig mer avhengig av hjelp fra foreldrene sine i oppveksten, for å bli gode i idretten sin. Foreldrene deres må kjøre dem til trening og kamper, for det er få isflater tilgjengelig, og de må kjøpe dyrere utstyr. Dermed blir ishockeyspillere mer takknemlige enn fotballspillere.

Det er iallfall min teori, utviklet gjennom utallige intervjuer med spillere i begge idretter. Jeg legger fram denne teorien for Sebastian. Kanskje alpinister ender i samme kategori som ishockeyspillere?

- Jeg skjønner den teorien. Foreldrene våre kan ikke bare slippe oss av på fjellet og komme og hente oss tre timer senere. De må liksom være med, kjøpe heiskort, utstyr og alt det der. Så må man sette løyper, vi må ha porter … foreldrene må gjøre mye for at vi i det hele tatt skal kunne trene. Det er mye arbeid som skal til. Da blir det til at man kanskje gjør det bedre.

- Så du får kanskje en slags ansvarsfølelse for å utnytte den hjelpen du får?

- Ja, nettopp. Det tror jeg.

- Det har vært viktig?

- Ja, det har det. Det merker man i senere tid også, når man ser hvor bortskjemte vi er nå, med det store teamet vi har rundt oss. Nå dukker vi bare opp og kjører.

- Drev du med andre idretter som barn?

- Jeg drev mye med fotball, håndball og golf da jeg var yngre. Jeg sluttet vel med fotball da jeg begynte i åttendeklasse. Både det og håndball, faktisk. Golf har jeg holdt på med jevnt og trutt.

- Da du sluttet med fotball og håndball, var det for bevisst å satse på alpint?

- Ja, det var det. Alpint gikk allerede foran, så det var bare en naturlig utvikling. Jeg skjønte at jeg var et bedre talent i alpint.

Bare tolv år gammel ble han sendt til Torino som en av to norske deltakere i et uoffisielt VM. I konkurranse med barn fra hele verden, endte Sebastian på fjerdeplass. Det var da han innså at dette virkelig var noe å satse på.

VALGTE ALPINT: Pokalene på bordet forklarer hvorfor Sebastian valgte alpint foran andre idretter.


- Jeg var faktisk den siste årgangen som var med. De sluttet med det etterpå. Det synes jeg er veldig synd. Jeg synes det er feil at man ikke teller stillingen i forskjellige idretter. Det var ikke sånn da jeg var yngre.

- Som fotballspilleren Mads Hansen har uttalt på Twitter: I Norge nekter vi barna å konkurrere fram til de blir 13, og så forventer vi at vi skal produsere utøvere som er i verdenstoppen 5-6 år senere.

- Det går ikke, konstaterer 23-åringen fra Spjelkavik.

- Jeg var heldig som fikk konkurrere tidlig, legger han til.

Den unge slalåmspesialisten svarer på spørsmål fra meg at «jo, han har på et vis ofret ungdommen» med tanke på alt han har gått glipp av når det gjelder barnebursdager, ting på skolen og så videre. Det har ikke alltid vært like moro.

- Men tenker jeg at det er greit, smiler Foss Solevåg, som ikke bare nettopp har kjørt inn til en fjerdeplass i verdenscupen, men fulgte opp dette med å vinne et europacuprenn.

- Man må ofre, det må man.


«Smaker maten?» spør en hyggelig kelner oss. «Jo, den er nydelig» svarer vi automatisk. Vi mener det også. Dette er i det hele tatt hyggelig. Som journalist møter man mange forskjellige mennesketyper, og det er ikke alle man får en ålreit kjemi med, men dette er trivelig.

På spørsmål om man trenger en spesiell psyke for å lykkes innenfor toppidrett, svarer Sebastian at han mener at svaret på det er «ja», og at det for hans del er de tingene han ikke kan styre, som værforholdene, som kan være mest utfordrende å forholde seg til. De får man jo ikke gjort noe med.

Vi snakker også om hans opplevelse av å delta i OL i Sotsji. Han lå på 25.-plass etter første omgang av slalåmrennet og var hele 2,38 sekunder bak ledende Mario Matt der. Henrik Kristoffersen lå på 15.-plass. Førsteomgangen var med andre ord ikke mye å skrive om.

Andreomgangen ble en helt annen opplevelse. Mens Henrik Kristoffersen kjørte seg helt opp på pallen og ble nummer tre, klatret Sebastian fra 25.- til 9.-plass. Det viste hvor stort potensial Spjelkavik-gutten har.

- Det gikk jo veldig dårlig i første omgang, så vi hadde ikke så mye å tape i andreomgangen. Så vi satset. Og heldigvis gikk det. Dessverre var jeg litt for langt bak – jeg skulle ønske jeg var litt nærmere.

AVSLUTTET STERKT: Under OL i Sotsji kjørte Sebastian seg opp fra 25.- til 9.-plass gjennom en knallgod andreomgang.


Deltakelsen i de olympiske lekene var en ny opplevelse for 23-åringen. Han hadde faktisk ikke mer enn tre starter i verdenscupen, heller, før forrige sesong startet. På totalt 13 starter i verdenscupen har Sebastian tatt verdenscuppoeng hver eneste gang han har kommet til mål i begge omgangene.

Første gang det skjedde, var i finske Levi i åpningen av sesongen 2013/14. Da ble han nummer ni. Ett år senere forbedret han seg altså fem plasser og ble nummer fire samme sted.

- I fjor var en læresesong. Alt var nytt for meg. I år vet jeg hva jeg kommer til. Det er en fordel, synes jeg, sier slalåmeksperten før han tar en matbit til.

Den gode starten til de norske slalåmkjørerne er blitt lagt merke til av andre nasjoner. Henrik Kristoffersen vant i Levi, Sebastian ble nummer fire og Leif Kristian Haugen var også på vei mot en god plassering før han kjørte ut.

- Det ble faktisk snakk om den gode starten vår den helgen jeg kjørte europacup (da Sebastian vant helgen etter verdenscupstarten). Da var den mye snakk om teknikken vår, og at de begynner å studere den, for det er en litt ny teknikk som tydeligvis fungerer.

- Den fungerte greit i europacuprennet også …

- Ja, den gjorde det. Det var faktisk den første seieren min. Det var godt å få bekreftet at det som skjedde helgen før, ikke var tilfeldig. Det var det.

- Går det an å beskrive denne teknikken?

- Teknikken blir alltid forbedret. Når vi ser på den vi bruker nå, er det vi nordmenn, pluss Marcel Hirscher og Felix Neureuther, som spesielt er gode på den. Teknikken handler om å klare å stå imot trykket. Og om å skape fart, ikke bare opprettholde fart, men prøve å få mer fart.

- De første vi la merke til (med denne teknikken), var svenskene. På flatene. Nå har folk prøvd å gjøre det i bratten også, noe som er mer krevende, men det begynner å nærme seg. Hirscher var veldig god på dette i fjor, men nå begynner folk å komme etter, for man ser og lærer av de beste.

- Dere ser mye video?

- Ja, man ser mye video. Det blir mye analyse. Vi trener vel mellom seks og ti turer hver dag, og ser på dem på video samme dag. Vi får ikke sett selv når vi kjører, så det er litt vanskelig å justere underveis. Det blir mye video.

TENKER FRAMOVER: Sebastian har planer om å kjøre både storslalåm og super-G på sikt, i tillegg til slalåm.


- Du kjører bare slalåm nå, men hvilke planer har du på sikt?

- Jeg trener mye storslalåm også. Det har jeg alltid gjort. Men så ble jeg ble mye bedre i slalåm, så da ble det til at jeg kjørte flere slalåmrenn og slo igjennom der. Og da ble det for mye forskjell på slalåm- og storslalåmteknikken min. Jeg håper det kommer tilbake.

- Jeg er i en kinkig situasjon, for jeg mistet alle storslalåmpoengene mine. Nå må jeg starte langt bak der. Nå må jeg kjøre bra i slalåm, for å få nok poeng til å få et bra startnummer i storslalåm også.

- På sikt er målet å kjøre begge deler?

- Ja, det er det.

- Men ikke super-G?

- Det er mer på sikt etter det igjen.

Forrige sesong kombinert han alpinlivet med studier innen økonomi, administrasjon og ledelse.

- Det gikk ikke så bra, så da kuttet jeg det ut. Vi har jo 260 reisedøgn i året, og så det blir gjerne bare én dag fri innimellom. Jeg kom for eksempel hjem i går og reiser i igjen allerede i morgen.

- Du ser allerede for deg et annet liv etter karrieren?

- Jeg håper å ha gjort det så bra at jeg kan leve på det jeg har gjort. Det er selvsagt ikke alltid en kan gjøre det, men det får vi se når den tid kommer.

Det er uansett lenge til.

Vi tar oss tid til å spise ferdig. Det er på tide å bli avslutte både lunsjen og intervjuet. Regningen kommer, mens vi sporer over på den økonomiske siden av det å være en ung og fremadstormende slalåmkjører. Premiepenger. Sponsoravtaler.

REISEVANT: Med 260 reisedøgn i året blir det ikke lange oppholdene i Oslo for ålesunderen.


Sebastian Foss Solevåg er en av få alpinister som bruker skiene til Völkl. Han er svært fornøyd med dem og bruker samme modell som i fjor. Den modellen er han den eneste toppalpinisten som bruker.

- Jeg husker at da jeg gjorde det så bra i Levi i fjor, ville folk prøve å kjøre på de samme skiene som jeg brukte, men de likte dem ikke. Og det er jo positivt for meg. Så jeg kjører jo i praksis på spesialski, som bare er tilpasset meg.

Den gode førstesesongen sørget for at Sebastian Foss Solevåg fikk en forbedret kontrakt med Völkl. Hvis han fortsetter å kjempe om pallplasser, kommer det til å bli et økonomisk godt år.

- Gjør du det bra, får du bra betalt. Foreløpig i år går det greit, smiler han.

Mens jeg runder av intervjuet med å ta noen bilder, slår det meg at Sebastians humør virker å være ekstremt bra. Det viser seg at det er flere grunner til det, ikke bare de gode sportslige resultatene. Han har nettopp funnet kjærligheten – i Elin fra Ålesund, som studerer i Oslo.

- Du er litt nyforelsket?

- Ja, det er jeg.

- Det var jo egentlig et dumt spørsmål, for du kan jo ikke svare nei.

- Nei, det kan jeg heller ikke, ler Sebastian.

- Men det er sant! legger han lynraskt til.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere