RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Landslagssjefen oppfordrer til forståelse: - Vi kan ikke gå helt amok

Landslagssjef Vidar Løfshus synes det er viktig å beholde den klassiske stilen i langrenn med diagonalgang.
Landslagssjef Vidar Løfshus synes det er viktig å beholde den klassiske stilen i langrenn med diagonalgang. Foto: Jon Olav Nesvold (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Vidar Løfshus tror juryene får en viktig rolle i vinter i kampen om å bevare den klassiske stilen i langrenn.

Staking eller diagonalgang?

Det var det store spørsmålet for flere langrennsstjerner i forbindelse med renn i klassisk stil forrige vinter.

En rekke ganger så man utøvere ha suksess med å velge ski uten festesmøring, noe som har skapt frykt for at den klassiske stilen med diagonalgang er på vei bort.

Et par måneder før vintersesongen igjen er i gang for fullt, er problemstillingen rundt de klassiske rennene fortsatt et hett tema i langrennsmiljøet.

Petter Eliassen var blant dem som hadde stor suksess med staking forrige sesong. Nordmannen vant Birkebeinerrennet forrige sesong uten festesmøring.

Det er imidlertid en internasjonal enighet om at man skal prøve å bevare den «gamle» stilen så godt det lar seg gjøre.

Norges landslagssjef, Vidar Løfshus, er blant dem som håper at man skal kunne klare å fortsette med bruken av diagonalgang.

- Det kan hende at vi aldri klarer å stoppe utviklingen, slik at vi om fem-ti år bare står igjen med stakingen, men det er veldig stor enighet nå om at vi skal være tøffe med tanke på reglementet, sier Løfshus til Nettavisen.

Skøytejuks

Det internasjonale skiforbundet (FIS) har allerede iverksatt tiltak for gjøre det vanskeligere for utøverne å ville satse på staking.

Til vinteren vil det blant annet bli enklere for juryen å diskvalifisere løpere.

Forrige sesong var det ikke uvanlig at utøvere tok skøytetak under klassiske renn, men for å diskvalifisere løperen måtte juryen først snakke med den aktuelle løperen og det hele endte ofte med en advarsel.

I vår ble imidlertid FIS enig om at en jury kan diskvalifisere en løper uten å ha han eller henne inne til avhør.

- Vil skape presedens

Nå oppfordrer landslagssjef Løfshus rennjuryene om å være tøffe og bruke deres nye mandat.

- Hvis det er noen som bruker for mange skøytetak, så er det rett ut. Det har vært forskjellig tolkning av regelverket og ikke minst ulike konsekvenser som følge av brudd på regelverket tidligere.

- Nå håper jeg at når vi starter i Muonio i Finland, i Bruksvallarne i Sverige og på Beitostølen i Norge at de som sitter i juryen er tøffe. Om det er Calle Halfvarsson, Martin Johnsrud Sundby, Matti Heikkinen eller Therese Johaug som tar et skøytetak for mye, så er det rett ut. Det vil skape presedens for det som skal skje utover vinteren, forklarer Løfshus. 

Samtidig oppfordrer han også ledere for de andre landslagene om å respektere avgjørelsene til juryene.

- Juryene må være tøffe. Så har det litt å si at vi ledere har respekt for de avgjørelsene som blir tatt og at vi ikke går helt amok hvis våre løpere blir kastet ut av rennet, sier Løfshus. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det er ikke sånn at vi frykter det ukjente og at vi er konservative, men for min del handler det om å bevare mangfoldet, sier landslagssjef Vidar Løfshus


Krevende motbakker

I tillegg til å gi juryen større frihet, vil det også jobbet med utviklingene av langrennsløypene som skal brukes i klassisk stil.

Hermod Bjørkestøl er leder for en arbeidsgruppe i FIS som driver med utviklingsarbeid av langrennsløyper. Han har lenge arbeidet med tiltak som skal gjøre det mer krevende å stake.

- Problemstillingen er ikke ny. Vi har hatt det i sprint i mange år. Så vi har ganske god erfaring på hva som skal kreves av en bakke for at man skal måtte bruke festesmøring, sier Bjørkestøl til Nettavisen.

- En bakke bør inneholde en del partier hvor stigningen er på mellom 15 og 18 prosent. Da er det så bratt at hvis man prøver å stake, så blir man gått ifra, forklarer Bjørkestøl, som erkjenner at det er krevende å holde på diagonalgangen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hermod Bjørkestøl leder en arbeidsgruppe i FIS som driver med utviklingsarbeid av langrennsløyper.


- Nøkkelen ligger i løypene

Bjørkestøl forteller at i tillegg til krevende motbakker, vil man også forsøke å kutte ned på antall svinger på flatmark.

- I en sving svarer skøyteskiene mye bedre når man sparker ifra. Det er en del sånne elementer vi tenker på. Så mange svinger på flatmark inn mot mål bør vi unngå, forklarer han.

Landslagssjef Løfshus mener arbeidet om å tilpasse løypene blir svært viktig med tanke på å beholde diagonalgang.

- Det er ingen tvil om at det er løypene som er nøkkelfaktoren her. I den grad vi ønsker å arrangere klassiske løp, må vi være kritiske til hvordan løypene skal være, sier Løfshus.

- Historie og tradisjon

Den norske landslagssjefen er klar på at den klassiske stilen er viktige for langrennssporten.

- Utviklingen kan man aldri stoppe, men for vår del, handler det mye om historie og tradisjon. Så er det også noe med det å bevare mangfoldet i langrenn. Det er en berikelse for grenen.

- Det er ikke sånn at vi frykter det ukjente og at vi er konservative, men for min del handler det om å bevare mangfoldet. De som vil stake, skal få fortsette å stake, men de må forholde seg til et regelverk og gjøre det i løyper som er veldig krevende, forklarer landslagssjefen.

Verdenscupen i langrenn starter 27. november i finske Kuusamo.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere