Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Marit Bjørgen (38) er årets sportsnavn i Nettavisen

HAR HATT ET BEGIVENHETSRIKT ÅR: Marit Bjørgen har både rukket å bli tidenes vinterolympier og legge opp i løpet av 2018.
HAR HATT ET BEGIVENHETSRIKT ÅR: Marit Bjørgen har både rukket å bli tidenes vinterolympier og legge opp i løpet av 2018. Foto: Fredrik Varfjell (Bildbyrån)
Sist oppdatert:
Først ble Marit Bjørgen tidenes vinterolympier. Så takket hun for seg og la skiene på hylla.

OSLO (Nettavisen): - Jeg var ikke forberedt på det, forberedt på å takle den biten. Det ble mye negativitet, sier Marit Bjørgen til Nettavisen.

Hun snakker om en tid da forholdet til presse og media var langt mer turbulent enn det er i dag.

Vi møter Bjørgen hjemme i Oslo. Samtalen har akkurat peilet seg inn mot en periode i 38-åringens liv der ikke alt var like rosenrødt som nå. En periode som kunne ha sørget for at mye var annerledes for henne i dag.

Den 28. februar i år gikk Bjørgen inn til et suverent gull på tremila under OL i Pyeongchang og sikret seg tittelen som tidenes vinterolympier.

Hun ble hyllet som hele Norges Marit Bjørgen. Dronninga selv. Mild, jordnær, reflektert, blid og folkelig. En ekte mester. Et ekte menneske.

ÅRETS SPORTSNAVN: Marit Bjørgen.

I de sørkoreanske løypene fikk hun det hele til å se lekende lett ut. Hun sa tidlig farvel til konkurrentene og gikk inn til en historisk seier.

Kunne vært slutten

Siste kapittel var skrevet. Historien om Bjørgen fikk en perfekt slutt.

Men siste kapittel i historien om Marit Bjørgen kunne fort ha blitt skrevet mange år tidligere. I 2009. Etter et mislykket VM i tsjekkiske Liberec.

Snuoperasjonen Bjørgen gjennomførte i etterkant av det som skjedde i Liberec er viden kjent, og trenger ikke å bli gjenfortalt i detalj.

Det er likevel denne snuoperasjonen mange av de Nettavisen har snakket med trekker fram som selve «øyeblikket» i Bjørgens skikarriere.

De mener det definerer henne langt mer enn gull og store triumfer.

- Det var tre år der jeg slet litt. Jeg hadde lyktes veldig godt en periode. Jeg hadde tatt fem medaljer i VM i Oberstdorf, og sølv i Torino-OL, men så slet jeg veldig. Prestasjonene mine varierte, forteller Bjørgen.

- Så kom jo mesterskapet i Liberec i 2009. Da kom jeg til et punkt der jeg vurderte om jeg skulle legge skiene på hyllen eller fortsette.

Bjørgen ble utfordret. Hun måtte ta et valg og gjøre endringer. Tidligere langrennssjef Åge Skinstad minnes at hun fikk klar beskjed om å tenke selv. Finne en ny vei. Noe hun selv kunne stå for.

- Skulle jeg fortsette, måtte jeg endre på ting. Jeg endret på treningen, fikk psykologhjelp, og endret kostholdet litt. Det var mange underveis som mente jeg burde endret på ting tidligere, forteller hun.

TOK GREP: Etter tre år med motgang fant Marit Bjørgen ut at det var på tide med endringer. Det reddet karrieren.

- Selv var jeg ikke klar for det. Jeg kjørte på med det som tidligere hadde gitt resultater. Det måtte komme til et punkt hvor jeg skjønte det selv.

Etter tre år med motgang, kom det punktet. Det satt langt inne.

- Jeg visste jo ikke om endringene kom til å fungere, innrømmer hun.

- Hadde mye aggresjon i meg

Olympiatoppen-psykolog Britt Tajet Foxell spilte en viktig rolle i Bjørgens snuoperasjon. Det var nemlig ikke bare i skisporet hun hadde gått seg fast, også forholdet til presse og media hadde begynt å kladde.

Det kokte inni henne, minnes Bjørgen.

- Vi snakket om at jeg skulle finne tilbake til meg selv. Gleden ved å drive med idretten. Den røde lampen hadde lyst litt for lenge, jeg hadde kjørt meg selv litt i senk. Jeg måtte gjøre ting som jeg synes ga meg noe.

- Jeg hadde mye negative tanker mot media. En tredjeplass var plutselig ikke godt nok. Jeg hadde mye aggresjon i meg på grunn av dem.

Hun utdyper det anstrengte forholdet:

- Jeg kom i mål, ble nummer tre og var fornøyd. Så kom jeg til media og de spurte meg om hva som hadde gått galt nå? Det ble bare negative oppslag i media. Så vi jobbet en del med det. Først finne tilbake til gleden med å drive idrett og så finne tilbake til meg selv, forteller 38-åringen.

«Det norske folk», ble på en måte redningen for skistjernen.

- Jeg måtte bare tenke at media skulle formidle ut til det norske folk. Selv om jeg var irritert på ham som sto bak kameraet, så måtte jeg jo bare prate til det norske folk. Jeg måtte endre den tankegangen.

- Det samme gjelder jo for Johannes Klæbo og, hvis han ikke vinner så mange skirenn nå i vinter. Blir du nummer to, blir overskriften kanskje: «Knust av …». Har du vært på toppen, forventes det at du skal være der.

I 2010 var Bjørgen tilbake på vinnersporet. Endringer i treningen - og i hodet - hadde gradvis gitt resultater, og i Vancouver-OL ble det tre gull.

Hennes første OL-gull på veien mot å bli tidenes vinterolympier.

- Jeg er veldig glad for at jeg tok disse grepene. Det forlenget karrieren min. Mine beste aktive år var fra 30 år til 38 år, sier Bjørgen.

Årets sportsnavn 2018

I en alder av 38 år følte Rognes-jenta at nok var nok.

Bare noen uker etter triumfen i Pyeongchang tidligere i år kom beskjeden mange nok hadde ventet på, men som mange også gruet seg til å høre:

Bjørgen takket for seg og la opp.

Når en av norgeshistoriens aller største idrettsutøvere sier takk for seg, så skjer det ikke i stillhet. Nyheten brakte med seg tårer, latter, emosjonelle tilbakeblikk, flere tårer og grandiose hyllester fra både nær og fjern.

Selv NRKs gullgutt Atle Pettersen og hans «Beat for Beat» måtte vike plass. Bjørgen hoppet rett inn gullrekka og ble hyllet i beste sendetid.

En epoke var over, en æra forbi.

Nå har Bjørgen tatt fatt på en helt ny epoke av livet og hun angrer ikke et sekund på at hun i april i år valgte å legge skiene på den berømte hylla.

- Jeg er fortsatt veldig tilfreds med avgjørelsen. Prosessen hadde gått over lang tid og jeg visste gjennom hele sesongen at det var min siste sesong. Det er litt vemodig, men jeg er tilfreds med avgjørelsen. Er det noe jeg savner, så er det jo folka og miljøet, forteller Bjørgen til Nettavisen.

Vi har kåret Bjørgen til årets sportsnavn i 2018. Det var i grunn vanskelig å komme utenom en utøver som sikret seg tittelen tidenes vinterolympier og senere satte punktum for én av de største idrettskarrierene Norge noen gang har sett, i løpet av noen få hektiske uker i vår.

HJEMME HOS: Nettavisen ble invitert hjem til Marit Bjørgen for å dele ut prisen for Årets sportsnavn i 2018.

Nå venter hun sitt andre barn, og nyter livet som «pensjonist» sammen med sønnen Marius og samboeren Fred Børre Lundberg.

Ifølge Bjørgen var det en lettelse å endelig fortelle hele verden det hun selv hadde visst gjennom en hel sesong. En lettelse, men ikke lett.

- Jeg trodde det skulle bli lettere å gjøre det. Det ble emosjonelt. Ikke minst da jeg fortalte det til laget og trenerne. Nå ble det jo offentlig før jeg rakk å fortelle det på TV, men det ble en del følelser rundt det.

I NRKs direktesending trillet tårene fritt. Astrid Uhrenholdt Jacobsen gråt, Ingvild Flugstad Østberg gråt, Heidi Weng gråt, Therese Johaug gråt, programlederen gråt, og hedersgjesten felte selvsagt en del tårer selv.

- Det var spesielt. Jeg har vært 20 år på lag. Det er mye historie som ligger bak. Det er litt rart å ta fatt på en ny del av livet, forteller Bjørgen.

Blir stoppet på gata

Det store spørsmålet nå, er hva Bjørgen skal bruke tiden sin på i årene som kommer. Selv har hun ikke brukt så mye tid til å tenke på det.

Det er likevel slik at 38-åringen fra tid til annen blir stoppet på gata av nysgjerrige folk som vil vite hva som blir neste karrierevei.

- Jeg får ofte det spørsmålet fra folk: Hva skal du gjøre nå? Mange er nysgjerrige på det, og vil vite hva jeg skal gjøre, men det er ikke noe konkret enda. Jeg synes fortsatt det har gått kort tid etter sesongen og nå skal jeg bli mamma igjen. Men jeg må jo trolig jobbe i 30 år til.

- Jeg må finne noe jeg synes er veldig interessant, men ha frihet i hverdagen. Vi får se hvor jeg lander. Jeg har ikke tenkt på noe spesielt.

- Hva kan du tenke deg å jobbe med?

- Jeg må være litt i aktivitet. Noe med fysisk trening, og gjerne jobbe med barn og ungdom. Det er vanskelig å si. Jeg er heldig og har mange muligheter, blant annet sammen med samarbeidspartnerne mine, så vi får se om vi kanskje finner noe der. Det er vanskelig å si, gjentar hun.

38-åringen hadde knapt rukket å løsne skiskoene fra bindingen en siste gang før hun ble lansert som en framtidig landslagstrener.

Akkurat det kommer imidlertid ikke til å skje med det første.

- Aldri si aldri, men det blir ikke før om en del år. Nå har jeg sluttet på grunn av reisebelastningen og har snart to små hjemme. Det blir ikke aktuelt med de første årene, så får vi se på sikt, sier hun om det.

TÅRENE TRILLET: Det ble et rørende øyeblikk da Marit Bjørgen offentliggjorde at hun skulle legge opp direkte på TV.

- Men jeg synes egentlig det kunne være like interessant å trene noen yngre og hjelpe dem opp og fram. De som er på landslaget er jo veldig selvstendige utøvere og vet selv hva som skal til for å lykkes.

Sa nei til «Mesternes Mester»

Selv om hun fortsatt ikke har tatt et valg, har tilbudene stått i kø.

- Tilbud står det ikke på, jeg får mange etterspørsler, sier hun.

Etterfulgt av et lurt smil og den gjenkjennelige Bjørgen-latteren.

Helt arbeidsledig er hun heller ikke. Bjørgen forteller at hun bruker en del tid på å gjøre oppdrag for samarbeidspartneren ASKO, der hun blant annet holder foredrag, snakker om trening, og forsøker å motivere.

I kulissene lurer likevel mange andre aktører.

- NRK eller TV 2 vil vel ha deg som TV-ekspert?

- Jeg har fått spørsmål fra TV 2. Det var vel muligens et tilbud fra NRK Radio, også, det husker jeg ikke helt. Men jeg har takket nei.

Bjørgen ser egentlig ikke for seg en karriere på fjernsynet.

- Det er ikke det jeg har lyst til å prioritere nå. Fred Børre skal jobbe for NRK gjennom vinteren, vi kan ikke være borte begge to. Det er ikke en TV-jobb som er mest motiverende. Jeg kan heller sitte i sofaen å følge med. Jeg kan være verdensmester fra sofaen, humrer Bjørgen.

- Det gleder jeg meg faktisk til. Jeg er spent på hvordan de ligger an. Hvem som har tatt steg, og hvem som har tatt steg tilbake.

Da Bjørgen annonserte at hun skulle gi seg, var det også et annet mulig tilbud som fikk sosiale medier til å koke. I løpet av kort tid la nemlig både Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og skiskytteren Emil Hegle Svendsen opp.

Folks tanker vandret fort til TV-suksessen «Mesternes Mester», og så for seg en megaduell mellom de tre tidligere superstjernene.

Bjørgen kan avsløre at tilbudet om å være med i konkurransen der tidligere idrettshelter kjemper mot hverandre, fort dukket opp.

- Tilbudet fikk jeg tidlig i våres, men da var jeg ikke motivert for å være borte såpass lenge. Jeg føler jeg har vært i søkelyset i så mange år, så nå har jeg lyst til å trekke meg litt tilbake, forteller 38-åringen til Nettavisen.

- Marius har forstått

Fra dette kommer det ganske klart fram at Bjørgen nå ønsker å bruke tiden sin hjemme med sønnen Marius, som kom til verden i 2015. I tillegg venter hun altså et barn nummer to og har termin i mars neste år.

Hun innrømmer at det tidvis har vært vanskelig å kombinere rollen som småbarnsmor og toppidrettsutøver, selv om det var et valg hun tok.

Selv om hun egentlig hadde lovet seg selv noe helt annet.

- Jeg hadde jo sagt at jeg ikke skulle satse på ski om jeg fikk barn, men jeg tok jo to år til etter at jeg fikk Marius. Jeg har bestandig ønsket å bli mamma og trodde faktisk jeg skulle få barn tidligere enn jeg gjorde.

- Men så ble jo planene endret, da. Jeg lyktes så godt i skikarrieren fra 30 år og oppover. Ting ble litt forskjøvet, medgir 38-åringen.

Det har blitt noen vanskelige avskjeder de siste årene.

Lille Marius har gjort sitt for å stoppe mamma fra å dra bort.

Da har tårene trillet, både hos mor og sønn.

MAMMA MARIT: Marti Bjørgen sammen med sønnen Marius på Beitostølen tidligere i vinter.

- Marius var ikke noe glad i å se meg i treningsklær og ikke minst da jeg tok fram skiskoene. Han skjønte at da skulle jeg reise bort.

- Har han skjønt at du har sluttet med ski nå?

- Han har nok skjønt at mamma har slutta med ski nå, han sier jo det: Mamma har slutta på ski og skal gå med Marius på ski. Han virker mer trygg på at jeg skal være hjemme, og at jeg plutselig ikke skal bli borte.

Mammarollen har gitt Bjørgen litt andre perspektiver på livet. Et liv der mye i lang tid handlet om å optimalisere kropp, form og teknikk.

- Hadde jeg ikke vært mamma, hadde jeg kanskje fortsatt gått på ski. Det er ting i livet som betyr mer enn å gå på ski. Jeg har jo vært privilegert som har fått holde på med det, men jeg kjenner på det å være der for Marius nå. Gi omsorg, trygghet og være en god mamma, sier hun.

38-åringen føler hun tidvis er litt for snill.

- Jeg er en snill mamma. Jeg gir ham trygghet og ikke minst får han utfolde seg. Jeg kunne kanskje vært litt strengere innimellom, jeg kan være litt for snill, så han tøyer nok den strikken litt innimellom.

- Vet hva jeg går til

Nå gleder Bjørgen seg til å få to barn i hus og ser fram til at hele prosessen blir litt annerledes denne gangen. Nå har hun ikke bråhast med å komme seg tilbake i verdenstoppen. Ting blir langt roligere.

- Sist gang var jeg veldig på å komme meg tilbake. Jeg var tidlig i trening igjen. Det slipper jeg å tenke på nå. Jeg kan få litt mer ro rundt meg og kose meg enda mer med å være nybakt mor, sier Bjørgen.

- Blir det annerledes på andre måter?

- Nå vet jeg hva jeg går til. Hvilke feil jeg ikke skal gjøre og hvilke uvaner en ikke skal legge seg til. Jeg er nok mer trygg, selv om det blir mer hektisk. Det kan hende jeg savner idrettslivet, når det blir to å passe på.

Ansiktet lyser opp med et digert glis.

- Da får jeg bare levere alt til Fred Børre, og gå meg en skitur.

Mer tid til familie og kos, betyr mindre trening. Bjørgen sier selv hun er overrasket over hvor lite lyst hun har hatt til å trene etter han hun la opp.

- Det har sklidd fullstendig ut, spøker hun.

Det har selvsagt ikke «sklidd ut», men motivasjonen har vært sviktende.

- Jeg trodde at jeg skulle trene mye mer enn jeg har gjort. Jeg har slitt med motivasjon for å trene. Har ikke hatt lyst og motivasjon. Det har overrasket meg litt. Jeg har vært rolig og behersket selv om det har forsvunnet. Jeg har ikke vært stresset, men det har vært overraskende.

Med lite trening, mener Bjørgen rundt tre til fem ganger i uken.

OVERRASKET: Marit Bjørgen har slitt med motivasjon for å trene etter at hun la opp som aktiv utøver.

- Det varierer litt. Jeg må holde meg litt i sjakk, det er viktig når du har en liten aktiv en og skal ha en til, det krever sitt. Men ellers så lever jeg jo ganske normalt slik som jeg gjorde, bortsett fra treningen.

- Så det har ikke vært vanskelig å bryte med gamle rutiner?

- Livet byr på så mye mer. Spesielt etter at jeg har blitt mamma. Jeg merker det. Jeg er jo oppe klokka sju om morgenen, likevel, men det er et helt annet liv enn hva jeg levde i fjor, innrømmer trønderen.

Opphetet debatt

Med Bjørgen i en litt mer tilbaketrukken rolle, borte fra rampelyset, er hun nå i en posisjon der hun kan se ting litt mer fra utsiden.

Snakke litt mer fritt, om du vil. Færre tøyler.

I det siste har det blusset opp en debatt rundt i hvor stor grad utøverne på landslaget skal kunne ha sine egne sponsorer og samarbeidspartnere, utover de avtalene de forplikter seg til gjennom Norges Skiforbund.

I hvor stor grad skal de kunne bygge opp og tjene penger på sin egen profil og sitt eget navn, uten at forbundet skal ha en del av kaken?

Stridens kjerne er kort fortalt at det har vært en del uenighet om hvem som eier, og hvem som bør eie, utøvernes markedsrettigheter.

Det har igjen ført til snakk og spekulasjoner om at det i framtiden kan bli aktuelt for noen profiler å trekke seg ut av forbundets satsing, og heller satse privat sammen med sine egne sponsorer, for å maksimere profitten, slik Petter Northug i sin tid gjorde da han startet sitt eget lag.

Bjørgen, trofast forbundskvinne gjennom 20 år, mener landslagsmodellen er det beste alternativet, men forstår utøverens situasjon godt.

- Jeg mener at det fortsatt er viktig at de beste er på lag. Ikke minst med tanke på å utvikle idretten vår. Jeg bruker å si at man må huske på at man har vært kalv selv. Det å få muligheten til å trene med de aller beste, det gjør jo at flere utøvere utvikler seg og det hever hele miljøet.

Hun opplever likevel at mye har endret seg de siste årene.

- Forbundet har blitt større og det er flere aktører inne og flere sponsorer. Det gir mindre muligheter til å profilere seg utenom for utøverne. Det har blitt strengere regler, ting har endret seg. Jeg skjønner mange av utøverne, dette er en kort periode i livet ditt, og du vil jo utnytte muligheten til å tjene penger på idretten din, mener Bjørgen.

GULLKALV: Johannes Høsflot Klæbo er en av de største profilene til Norges Skiforbund.

- Forskjellen fra da jeg startet er at de nå kan tjene mye penger. Jeg mener det gjelder å ikke bli for grisk. Begge parter må gi og ta innenfor visse rammer. Forbundet kan ikke bli for griske, og det samme med utøverne.

- Misunnelse

Bjørgen trekker fram Therese Johaug i et forsøk på å forklare hvorfor landslaget har vært så viktig for henne opp gjennom alle år.

- Hadde jeg stått for meg selv, og holdt på med mitt eget, hadde jeg ikke hatt de resultatene jeg har hatt. Therese kom inn på laget med guts og vilje, og det har gitt meg mye, forklarer hun om viktigheten av lag.

- De må finne en løsning der de beste fortsatt er på lag, men også gir utøverne muligheten til å tjene penger på sporten. Det er viktig å huske at profilene vi har, er grunnen til at mange vil sponse norsk langrenn.

Stjernen Johannes Høsflot Klæbo er en som ofte blir nevnt i diskusjonen rundt det å på et tidspunkt trekke seg ut av landslaget og satse privat.

Unggutten har en enorm markedsverdi, eller «jævlig høy markedsverdi» som landslagssjef Vidar Løfshus sa til VG. Og lokalavisen Adressa har flere ganger omtalt stjernen som en tikkende bombe for skiforbundet.

Bjørgen er klar på at det er viktig at utøverne selv får en stor del av kaken, når inntektene skal deles mellom utøver og forbund.

- Uten Klæbo, hadde de ikke hatt muligheten til å få inn den inntekten og den interessen fra næringslivet. Det er også viktig at de andre utøverne innenfor laget forstår dette, så det ikke blir misunnelse. Utøverne må forstå at det er enkelte utøvere som kan gi forbundet større inntekter.

- Har det vært slik misunnelse internt?

- Det kan fort bli det når de ser at andre tjener mye mer penger. Johannes gjør en jobb for forbundet, som igjen gjør at en yngre løper får lønn.

- Det er viktig å se den delen av det. Ikke bare tenke «hvorfor skal han få så mye, og vi bare få så mye». Vi har noen profiler som betyr mye for forbundet og som har bygd opp den profilen selv, mener Bjørgen.

- Det er litt synd

Det er ikke bare når det kommer til økonomi og sponsoravtaler at langrennssporten har endret seg, og stadig er i endring.

Programmet i denne sesongens verdenscup viser en klar dreining mot kortere distanser. Et signal om at Det internasjonale skiforbundet (FIS) ønsker å ta sporten i en ny retning. Bjørgen er imidlertid ikke overbevist.

- Det er litt synd, mener hun.

I kvinneverdenscupen konkurreres det for eksempel 14 ganger på distanser som er 10 kilometer eller kortere. Bare to løp går over 15 og 30 kilometer, mens det er 12 sprintkonkurranser på programmet.

Bjørgen trekker litt på skuldrene når vi nevner programmet.

- Jeg kunne tenkt meg mer variasjon, ikke minst over lengre distanser enn 10 kilometer. Det gjelder jo for gutta, også. Det norske herrelaget for eksempel, har enorm kapasitet, men så er det ikke sikkert vi får se så mye av dem i toppen, fordi det meste blir avgjort i en spurt, mener Bjørgen.

- Jeg synes det er litt synd at det blir slik. Er det mest populært for sporten vår? Er det mest attraktivt for publikum? Det er mange ting som spiller inn, men jeg kunne tenkt meg et bredere spekter.

Bjørgen er redd vi på sikt skal miste de sluggerne som sluker mil etter mil, før de titter ut av skogen, med snørr på overleppa og sikkel på haka.

Jernkvinnene og jernmennene, de som lenge var de største idolene.

Bjørgen nikker og er tydelig enig.

- Ja, det er utfordringen, at vi mister den type utøvere, som Didrik Tønseth og Simen Krüger. De som ikke har avslutningene, men som er solide, gode utøvere, men god kapasitet. Når det blir kortere distanser blir det kortere sløyfer. Da stilles det litt andre krav enn før.

Bjørgen har selv et varmt forhold til de omtalte «sluggerne».

- Ja, det er jeg oppvokst med. Nå vet ikke jeg hva den nye generasjonen vil ha? Programmet nå går jo i fordel av en type som Klæbo, som kan prestere på begge områder, sier den abdiserte skidronningen.

Pengegalopp

Det er ikke bare toppidretten som får Bjørgen til å snakke engasjert. Hun har allerede nevnt at barne- og ungdomsidrett ligger hjertet nær.

Der nye krav til utøverne er en problemstilling i toppidretten, er stadig krav til bedre og dyrere utstyr blitt et dilemma for mange som driver barne- og ungdomsidrett. Det har utviklet seg til en real pengegalopp.

I en undersøkelse nylig gjennomført av Nettavisen kommer det fram at det virkelig kan koste flesk med idrettsutstyr til barn og unge. Testen tok for seg utstyr i det midtre prissjiktet i flere populære idrettsgrener.

Det er likevel liten tvil om at mange strekker seg langt lengre, for å utstyre sine håpefulle med best mulig utstyr. Det kan virke som om utstyret ofte er viktigere enn den som skal gå på skiene.

Bjørgen er bekymret over utviklingen.

Selv var hun et stortalent som ung, men sier at det jevnet seg ut over tid. Det meste av suksessen skyldes hardt arbeid og dedikasjon. Tipp, topp utstyr var det imidlertid så som så med da hun vokste opp.

Rognes-jenta er redd viktige verdier nå kan havne i bakleksa.

- Ja, det har skjedd mye siden jeg var 15. Vanvittig. Jeg tenker bare på hvor mye et par skisko koster. Jeg synes det er en litt trist utvikling.

- Slik er vel markedet. Her kan jo vi som foreldre være med å påvirke. Da jeg var på den alderen, så skøytet jeg Hovedlandsrennet med et klassisk par, jeg hadde ikke mange skipar i starten av min karriere, sier hun.

Selv på toppnivå har det vært behov for kreative løsninger når det kommer til utstyret. Bjørgen tar oss med snaut 20 år tilbake i tid.

- Vi hadde ikke combi-sko, nå var det jo ikke duathlon heller, men jeg husker jo i det første duathlon-rennet vi gikk, så skar vi i skoen så den ble litt mykere, vi brukte sag. Det var i verdenscupen, faktisk, mimrer hun.

- Jeg tror at for å bli god, er det ikke bare utstyret som teller. Jeg mener jo at ungene skal ha en god opplevelse når de går på ski, for å få gleden med det, men da trenger de ikke ha det beste skiparet eller sko til 10.000.

Ta vare på utstyret. La det gå i arv, er skidronningas anbefaling.

- Det gjelder å ta vare på utstyret, slik at du kan gi det bort til søsken eller andre, det gir muligheten til at andre også kan prøve det å gå på ski.

- Litt av galskapen

38-åringen har også en liten oppfordring til alle overivrige foreldre.

- Vi foreldre har et stort ansvar her. Det er mange overivrige foreldre der ute som har veldig store ambisjoner på vegne av sine unger. Skal du bli god, kreves det en jobb. Sko til 2000 eller 10.000 er ikke utslagsgivende.

Hun ser imidlertid den samme utviklingen andre steder.

- Men sånn er det uansett om du er 15 eller 60. De som sykler Birken har sykler til 60.000 for å få de lettest mulig, i stedet for å trene og ta bort to kilo, og heller ha en litt billigere sykkel. Det er litt av galskapen.

Bjørgen har et klart råd til alle unge, håpefulle der ute.

- Det handler om å formidle at skal du bli god, så er det viktigste å gjøre den treningen og den jobben som skal til for komme dit.

- Lykkes du, får du muligheten til bedre utstyr. Jeg synes det er et fint tiltak det forbundet nå har gjort med fluor, sier Bjørgen og sikter til et nylig innført forbud mot fluor i skismøringen i barneidretten.

Et tillitsbasert forbud, vel å merke.

- Vi får håpe at folk holder seg til det, mener Bjørgen.

Nøktern pengebruk

Det er neppe på grunn av at hun selv ikke har råd til å legge penger på bordet for det beste utstyret at Bjørgen maner til måtehold.

I skattelistene for 2017, som kom nå i høst, står den tidligere langrennsstjernen bokført med en formue på 41,5 millioner kroner.

MANER TIL MÅTEHOLD: Marit Bjørgen synes det er trist at det har blitt så stort fokus på dyrt utstyr i barneidretten.

Med utallige triumfer og solide samarbeidspartnere gjennom mange år, skulle det vel kanskje bare mangle at Bjørgen har spart seg opp litt midler. Hun beskriver seg selv som nøktern med pengebruken.

- Jeg har investert litt i eiendom, jeg har litt på fond, og på det som heter langrennsfondet. Der har jeg mye penger - et fond gjennom forbundet. Der betaler du ikke skatt før du tar det ut, forteller 38-åringen.

- Hvordan er du til å håndtere penger?

- Jeg har vært nøktern. Jeg har veldig lite interesse for det. Jeg kunne utnyttet økonomien min bedre, men nå har jeg litt folk som passer på det for meg, i det minste.

Der andre idrettshelter som Therese Johaug, Petter Northug, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie har tjent seg rike på å selge votter, klær og sokker med navnet sitt på, har Bjørgen holdt seg unna det markedet.

Et «Bjørgen-merke» har likevel vært oppe til diskusjon ved et par anledninger, avslører tidenes vinterolympier.

- Det har jo vært prat på det, men aldri blitt noe av. Først må man jo ha gode folk rundt seg, og det er krevende å komme inn på markedet.

- Hvis du ser på Therese, så har hun vært heldig og hatt flinke folk rundt seg, og så rullet det på, hun har kommet inn i Active Brands og så videre.

Hun mener et nytt produkt i så fall må skille seg en del ut.

- Det er mye å velge i. Du skal danke ut ganske mange, skal du ha et stort nok marked. Da må du finne noe spesielt, tror jeg, mener Bjørgen.

Sosiale medier - en belastning

Bjørgen har heller ikke den store interessen for sosiale medier, en kanal der det i disse dager ofte kreves en viss aktivitet, for å selge et produkt.

Et kjapt søk på Facebook viser at kontoen «Official Marit Bjørgen», med rundt 48.000 følgere, sist ble oppdatert tilbake i 2014.

Kanskje ikke så rart. Det viser seg nemlig at kontoen egentlig ikke er så offisiell, som den ved første øyenkast utgir seg for å være.

Bjørgen avbryter kjapt da vi nevner den siden.

- Det er ikke min side. Jeg er ikke på Facebook. Det er noen sider der om meg, vet jeg, men jeg er ikke på Facebook, fastslår hun raskt.

- På Instagram er jeg, men legger kanskje ut et bilde i året. Jeg er nysgjerrig på andre, da. Du kan få med deg hverdagen til mange gjennom Instagram. Du går ikke glipp av noe, sier hun og ler.

Det er tydelig at sosiale medier ikke fenger 38-åringen.

- Jeg er vel av en generasjon som vokste opp uten internett. Det står nok om meg i media fra før. Jeg kunne sikkert jobbet mer med den biten, men jeg har ikke hatt noe interesse for det. Det er mer en belastning.

- Det er viktig å finne en balansegang, så det ikke blir for mye, da blir du vel lei av å følge. Jeg må si at jeg egentlig er glad jeg vokste opp uten det der, det er et press og ikke minst en tidstyv, mener hun.

Tidenes vinterolympier

Marit Bjørgen vokste kanskje opp uten internett, men hun vokste så definitivt opp med ski på beina og staver i nevene.

Den 28. februar i år gikk Bjørgen inn til et suverent gull på tremila under OL i Pyeongchang og sikret seg tittelen som tidenes vinterolympier.

Totalen i OL ble dermed: Åtte gull, fire sølv og tre bronse fra i alt fem mesterskap (Salt Lake City, Torino, Vancouver, Sotsji og Pyeongchang).

ØYEBLIKKET: Marit Bjørgen går inn til sitt åttende OL-gull i karrieren på tremila i Pyeongchang og blir tidenes vinterolympier.

Hun ble hyllet som hele Norges Marit Bjørgen. Dronninga selv. Mild, jordnær, reflektert, blid og folkelig. En ekte mester. Et ekte menneske.

Nå kan hun hvile. Nyte familielivet. Og nyte minnene.

- Nå i ettertid kan jeg si at jeg er veldig glad for at jeg klarte det. Det lå nok litt i bakhodet mitt da jeg reiste til OL. Jeg visste at det var mitt siste mesterskap. Jeg hadde muligheten, for Ole Einar (Bjørndalen) kom seg jo ikke til OL denne gangen, så her lå alt til rette, tenkte jeg.

Hun danket altså en annen nordmann, skiskytteren Ole Einar Bjørndalen, ned fra tronen da hun sikret seg den gjeve tittelen.

Det til tross for ujevne prestasjoner tidligere i sesongen.

- Det å ta den tittelen var ikke den største motivasjonen under selve mesterskapet. Jeg hadde mål om ett individuelt OL-gull. Det var uvisst hvordan det her skulle gå, men jeg er glad og stolt over det, sier hun.

- Så får vi jo se hvor lenge den rekorden står.

- Hva står igjen som det aller største for deg i din karriere?

- Det er vanskelig å velge én ting. Det har vært faser: Gjennombruddet, OL i Vancouver, VM i Oslo, OL i Sotsji og å avslutte med gull på tremila.

- Hva har du gjort med alle medaljene?

- Jeg har ingen medaljer hjemme, de er utstilt i banken i Midtre Gauldal. Der er det medaljer fra VM, fra OL og noen «kuler», slik at folk kan komme å se på dem. Jeg har ingenting her hjemme, sier Bjørgen.

Atter en dronning?

Det har egentlig ikke fristet så mye å kikke på medaljene i ettertid.

Nå skal hun i stedet sitte i sofaen og kikke på at andre tar medalje.

Helst gull, selvfølgelig.

Den hun unner det aller mest, er den nære venninnen Therese Johaug.

GODE VENNINER: Therese Johaug og Marit Bjørgen. Her fotografert sammen under verdenscupen i Lillehammer i vinter.

Bjørgen sto tett ved Johaugs side da hun var utestengt for å ha testet positivt på et forbudt stoff. Det kostet venninnen flere medaljesjanser.

Bjørgen tror Johaug nå er god nok til å ta sin store revansj.

Allerede neste år er det VM i østerrikske Seefeld.

- Jeg tror Therese tar med seg fire gull hjem fra VM, spår Bjørgen.

Bjørgen har forlatt tronen. I 2019 tror hun vi kan krone en ny dronning.

P.S. Prisen er stemt fram av Nettavisens sportsjournalister.

LES OGSÅ: Karsten Warholm ble årets sportsnavn i 2017

LES OGSÅ: Ada Hegerberg ble årets sportsnavn i 2016

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!