RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Røyket og satte barna i arbeid: - De jobbet som bevere

ÆRLIG, MEN ÅLREIT: Petter Thoresen åpnet hjemmet sitt og er nestemann ut i Det store intervjuet.
ÆRLIG, MEN ÅLREIT: Petter Thoresen åpnet hjemmet sitt og er nestemann ut i Det store intervjuet. Foto: Anders Bakkerud Larsen (Mediehuset Nettavisen)
Petter Thoresen forteller åpenhjertig om proffkarrieren han ofret, skuespillerinnsatsen, nivået på norske dommere, og hvorfor han er stolt over egne resultater i karrieren.

HAMAR (Nettavisen): - Fy søren!

Petter Thoresen begynner å le høyt og ser litt ukomfortabel ut.

Undertegnede har akkurat stilt ham et spørsmål som sønnen Patrick Thoresen hadde gitt beskjed om at han måtte bli stilt.

Om den gangen Petter tok med seg barna på hytta i Valdres, hvor han selv lente seg inntil hytteveggen med en sigarett i munnviken og noe godt i flaska, mens barna måtte hogge ved.

Etter å ha summet seg litt, svarer Petter:

- Det har vært kultur oppe på hytta, det, at de alltid har jobbet. De har alltid elsket å jobbe. Da jeg dro på hytta, jeg røyket jo ikke til vanlig, men da tok jeg meg en liten god flaske og en sigarett, og så dirigerte jeg gutta. De jobbet som bevere. Arbeidsmoral har de fått fra barnsben av, forteller Thoresen lattermildt, men også med en alvorlig mine.

Han smiler og ler mens han tenker tilbake på minnene fra hytta.

- Jeg så jo at de trivdes veldig med det. Men det var Steffen som måtte klatre øverst i trærne for å feste tau og sånn. Det turte ikke Patrick, sier han.

- Det sa ikke Patrick noe om.

- Nei, det gjorde han vel ikke, ler han.

Petter Thoresen er en legende i norsk ishockey, både som trener og spiller. Han har vunnet et antall NM-gull som de fleste ishockeyspillere bare kan drømme om, og han har fem OL-deltakelser på samvittigheten.

Han har vunnet NM fem ganger som spiller og 10 ganger som trener. Tallene taler for seg selv.

Og han er, ikke minst, stolt far til tre barn, hvor to har slått seg opp med sine egne hockeykarrierer.

Eldstesønn Patrick har en rekke NHL-kamper i karrieren, og har gjort suksess i flere land. Spesielt to titler i Gagarin Cup i russiske KHL henger høyt.

Steffen har, med unntak av neste to år med seniorhockey utenlands, holdt seg til spill i norsk ishockey, men han har også en rekke landskamper på CV-en.

- Mitt største talent

Det er kanskje ikke så rart at Petter Thoresen har fått barn som har oppnådd store ting på ishockeybanen når de i ung alder fikk innprentet hvor viktig det er med hardt arbeid for å oppnå resultater.

Dette har han også klart å smitte over til andre spillere hele trenerkarrieren.

- Det tror jeg er mitt største talent, at jeg tåler medgang. Jeg må lære folk rundt meg å tåle det, for jeg har vært borti det så mange ganger. Du må bli en god vinner. Du må skjønne at når du begynner neste sesong, så er det blanke ark. Du kan ikke leve på resultatene, du må legge ned det arbeidet for å oppnå noe igjen. Det er jævlig viktig å selge inn til spillere som kanskje har vunnet for første gang. Vinnerkultur er noe du opparbeider deg for hvert år, sier Thoresen engasjert.

Han har et godt poeng. Under hans ledelse har Stavanger Oilers blitt en seiersmaskin, som resultert i hele fem NM-gull på de siste seks sesongene.

- Det som er fordelen med å ha vunnet, er at du vet hvordan du skal vinne igjen. Du vet at det ikke er noen snarveier til å vinne. Det er det å motivere seg selv, hele tiden ha evnen til å utvikle deg som individ, noen prosenter, og hvis alle på laget gjør det, så er det god sjanse for at vi vinner igjen.

Saken fortsetter under bildet.

NY LANDSLAGSSJEF: Her skriver Petter Thoresen under papirene som gjør ham til ny landslagssjef fra sommeren 2016. Generalsekretær i Norges ishockeyforbund, Ottar Eide, til venstre i bildet.

Thoresen ble i 2010 den første treneren i norsk hockey til å vinne NM-gull med tre forskjellige klubber. De sterke resultatene har sørget for at han tiltrer som norsk landslagssjef etter det kommende VM-et i Russland i mai. Dette er den jobben som henger høyest i norsk hockey.

- Er det en drøm som går i oppfyllelse?

- Jeg vet ikke om det har vært en drøm, men jeg har tenkt på det. Jeg har trivdes veldig med å jobbe med et klubblag. Jeg vet at landslagsjobben er en helt annen arbeidsform, men jeg har bodd mye borte når jeg har trent Stavanger, og da har jeg tenkt litt på at det hadde vært greit å flytte hjem og bli landslagstrener. Roy (Johansen, red.anm.) har vært der i mange år. Jeg har ikke drømt om det, men jeg har tenkt tanken om at det blir min tur en gang. Jeg er veldig fornøyd med at jeg får sjansen.

Jobben som landslagssjef gjør at han kan flytte hjem til Hamar, hjem til kona Heidi på Hamar vest. Det gleder han seg til, etter snart syv år i Stavanger.

Petter Thoresen overtar landslagsjobben etter Roy Johansen, som har vært landslagssjef siden 2001. Under Johansens ledelse har Norge blitt en stabil A-nasjon i hockey og kommet til tre kvartfinaler i VM.

Thoresen tror det kan være stimulerende for utviklingen til det norske landslaget at det kommer et trenerskifte nå.

- Ja, det tror jeg. Nå har det gått veldig bra, så det er ikke så lett å si det helt sikkert. Men å få nye mennesker rundt seg som styrer laget, også for spillerne som har vært der noen år, tror jeg er sunt. Både for Oilers og landslaget, forteller han åpenhjertig.

Han er klar over at presset som landslagssjef er stort, men han ser frem til utfordringen med å gjenskape de gode resultatene under Johansen, samtidig som han drømmer å få til enda bedre resultater i VM og OL.

- Det blir vanskelig, men jeg må bare gjøre som jeg alltid har gjort: Prøve å få et lag til å prestere så godt det kan. Det er det det handler om som trener, uansett om du skal vinne titler eller få så gode plasseringer som du kan med et landslag. Det eneste jeg kan forholde meg til er å gjøre så godt jeg kan for å leve opp til resultatene Roy har hatt.

Brutalt ærlig

Thoresen er kjent for å være en ærlig person, som aldri legger noe imellom når han blir stilt spørsmål, noe flere journalister og kollegaer i hockeymiljøet har fått merke.

- Hvordan tror du folk oppfatter deg?

- Jeg tror folk oppfatter meg som en streng trener, for å si det sånn. En som har greie på hockey og som er ærlig. På veldig mange bilder som blir tatt av meg så har jeg munnen på vidt gap, så de tror sikkert jeg skriker fælt.

Han skriker ikke så fælt som alle bildene viser, men han er antageligvis en autoritær leder.

- Tror du mange har et feil bilde av deg?

- De har nok et feil bilde av meg som trener utpå isen eller i boksen, og når de møter meg etter kampen er jeg nok mer rolig og reflektert. Når jeg er i «ishockeybobla», så er jeg Petter Thoresen som trener. Jeg er mer enn det, også. Jeg er mer enn akkurat han treneren.

Saken fortsetter under bildet.

SINT? Petter Thoresen tror folk har et inntrykk av at han er en hissig trener, ettersom de fleste av bildene av ham ser slike ut.


- Synes du den biten får for mye oppmerksomhet rundt deg selv?

- Nei, det er sånn jeg er, og der jeg blir sett. Folk flest ser meg i den settingen. Blir jeg intervjuet og jeg synes jeg får et dumt spørsmål, så svarer jeg på det. Hvis folk mener noe og jeg mener noe annet, så sier jeg det. Men jeg tror det er en bra sak at vi ikke er så pedagogisk like alle sammen hele tiden. Jeg synes trenere kan svare så kjedelig at det ikke er vits å intervjue dem. Jeg tenker ikke over hvordan jeg fremstår, jeg er bare meg selv. Det må jeg få lov til å være, for da er jeg som best. I den settingen rundt hockey, sier han.

Artikkelforfatteren er en av journalistene som har fått merke Thoresens skarpe kommentarer.

Under et arrangement foran sesongstart på Ullevaal stadion stilte jeg spørsmål til Thoresen om pengebruken til Stavanger Oilers, og om han mente de var et «kjøpelag».

- Ja, hva svarte jeg da? spør Thoresen.

- Du sa «dere journalister ser bare det dere selv vil se».

- Haha, det er jo sånn det blir. Jeg skjønner at folk spør om det, men det blir fokus på det i alle sammenhenger. Når vi vinner «Iron Man» for femte året på rad, så er det for at vi har mange penger? Nei, det er fordi gutta mine trener mer enn andre. Spesielt folk på Østlandet unnskylder seg med at vi har mye penger. Vi gjør veldig mye, og det er kanskje fordi vi har penger, jeg skjønner det. De hadde akkurat like mye penger før jeg kom dit, men da hadde de ikke skjønt at det er om å gjøre å trene og spille som et lag, men de brukte penger som fulle sjøfolk, forteller Thoresen.

- Har de blitt mer edruelige etter at du kom?

- Ja, nå er de blitt veldig edruelige. De kunne sikkert brukt tre millioner til på laget sitt. Men de er bevisst edruelige, fordi de vil ha frem yngre spillere etter hvert. Nå har de vunnet så mye, så de har blitt veldig balanserte. Det er ingen vits at vi kjøper og kjøper, og kanskje får enda bedre lag. Det er om å gjøre at det er balanse i det der.

- De er opptatt av å få frem egne yngre spillere. Nå bruker de en del penger på å bygge opp apparat og treningskultur nedover i Stavanger-hockeyen. Det har blitt bedre og bedre, og det har blitt veldig imponerende på de årene jeg har vært der. Nå får de frem talentene, fordi de har de riktige treningsfasilitetene, og de har veldig balanse når det gjelder pengeforbruket. Det er en mellomstor bedrift som driver veldig fornuftig.

Stolt av mye

Petter Thoresen har en innholdsrik karriere bak seg, både som spiller og trener. Han har mye å være stolt av, men blir ydmyk når han får spørsmålet om hva han er mest stolt av. Den påtroppende landslagssjefen tenker lenge og grundig før han til slutt kommer med et svar.

- Jeg er mest stolt av at uansett hvor jeg er, så får jeg det beste ut av det materialet jeg har. Jeg har vært så heldig at jeg har trent lag som skal være i toppen, i alle fall av de lagene jeg har trent på seniornivå. Det å få det ut og gjennomføre og vinne, det var ingen selvfølge at vi skulle vinne i 2010 med Stavanger. Vi lå på sjuendeplass ved juletider, og hadde tapt ti av de siste 15 kampene før jul. Når lagene mine er i motgang, så kommer de alltid opp på beina og blir bedre etter tunge perioder. Det kan jeg godt si jeg er mest stolt av. Det å tåle motgang, men å slå tilbake.

Før han overtok som trener i Stavanger Oilers, hadde Thoresen vunnet flere NM-gull med både Vålerenga og Storhamar, før han til slutt takket ja til siddisene.

Det har vært den største utfordringen så langt i karrieren.

- Ja, uten tvil. De hadde kun vært i én finale før, og de hadde veldig store ambisjoner i årene før jeg kom dit, forteller Thoresen.

Det har ikke bare vært oppturer under perioden i Oilers. Med sin ærlige og direkte stil, mikset med et engasjement de færreste har, kan det fort bli for mye for enkelte.

- Det var en jævlig tøff start der, men jeg så at de var lojale, trente som faen og prøvde hele tiden gjøre det jeg ønsket at dem skulle gjøre.

Måtte roe seg ned

Resultatene uteble likevel. Stavanger-laget slet voldsomt med å få spillet til å sitte.

- Spillerne ville ha et møte med meg før vi dro hjem til jul, de spillerne jeg hadde gitt tillit til å være ledere i laget, og da sa de at jeg burde roe meg ned litt. Jeg var litt intensiv, forteller han åpenhjertig.

- Jeg ble så ivrig at det ble for mye stemme utpå isen, i trening og i kamp. De var ærlige og ba meg roe litt ned, slik at de kunne senke skuldrene. En trener går i eget spor og holder på, så det var voksent at de gjorde det. Det har skjedd i andre klubber og, det, at jeg har vært litt ivrig og tatt ned prestasjonene i stedet for å heve den. Da binder spillerne seg. Jeg satt et ultimatum, at de måtte ha mer selvjustis i laget, rette mer på hverandre, si hva som er dårlig og bra.

Og selvjustis og å være kritiske til lagkamerater og omgivelsene, mener Thoresen er noe som har blitt mer og mer borte siden han selv ga seg som spiller.

Han mener det var en helt annen kultur da han selv spilte.

- Det var nok mye tøffere da jeg spilte. Mye mer ærlighet, vi passet mer på hverandre. Vi turte å si fra til hverandre. Nå føler jeg folk sitter mer på sin egen tue og passer på sin egen jobb, og vi er litt mer hårsåre i dag, virker det som. Jeg likte mer den tøffe stilen, hvor vi kalte en spade for en spade, sier han.

Nå mener han det er blitt slik at det er treneren som er nødt til å gi beskjed om noe er galt.

- Vi var mer på hverandre, på godt og vondt. Det tror jeg er den største forskjellen. Nå føler jeg at spillerne venter på treneren. Jeg vil heller se spillere som tar tak i garderoben, så kan treneren komme inn og justere etter hvert. Litt mer selvjustis i laget, det savner jeg. Jeg gjør det, for en trener er avhengig av at det er liv i laget.

Det er ikke bare den indre selvjustisen i eget lag Thoresen mener har en vei å gå i norsk hockey.

Dommerstanden har gjentatte ganger, over flere år, vært gjenstand for flengende kritikk fra omgivelsene.

FILMKARRIERE: Petter Thoresen var med i kultfilmen «Hockeyfeber».

For stor avstand
Thoresen forstår kritikken, selv om han mener nivået på dommerne har blitt bedre.

- Men de virker litt for lite autoritære, at de kan sakene sine litt for vinglete, forklarer han.

- Er det for stort spenn mellom dommernes kompetanse?

- Ja, det er altfor stort spenn. Både i en og samme kamp, men også fra kamp til kamp. Vi sliter med å finne en linje på hva vi skal forholde oss til. Men dialogen synes jeg har blitt litt bedre, og det er sikkert mange parters skyld. Trenere må jo skjerpe seg på hva de skriker om hele tiden, og hvis de har blitt litt bedre, så blir det lettere for dommerne å ha dialog med oss. Men det er viktig å ha en linje når de innfører nye regler, så det ikke skal være slingringsmonn på det. Regler er regler. Det synes jeg vi sliter litt med, faktisk.

- Sliter de med spilleforståelsen, mener du?

- Ja, det gjør de. De sliter med kampbildet, det har jeg merket veldig i Oilers, sier Thoresen, og trekker frem overtallsspillet som et eksempel.

-  Vi har alltid hatt mye puck i laget, vi kan spille mot lag som ligger 40 poeng bak oss, ha pucken 80 prosent av kampen, men de har fem power play og vi har tre. Jeg skjønner liksom ikke den sannsynlighetsberegningen. Nå er det antagelig ett eller to lag som har mindre power play enn oss. Alle andre har mer enn oss. Jeg vet ikke om de ser på sånn statistikk. Men sannsynligheten er jo at den som har mest puck får mest power play. Det er ikke noe regler for det, men sannsynlighetsberegningen ville tilsagt det. Det synes jeg er rart, at et topplag, år etter år, er de som har minst power play. Så er det hvem som får utvisninger, det er jo skjønn.

Filmstjerne Thoresen

Skjønn var også innsatsen hans da han fikk prøve seg som skuespiller i 1983. I kultfilmen «Hockeyfeber» spilte han rollen som Thore, en hockeyspiller på Manglerud Star.

Han har utelukkende gode minner når han med stolthet ser tilbake på egne prestasjoner foran kamera.

- Ja, det var veldig artig å se hvordan en film ble laget. Det var jævla mye venting og «surreball», men det var kjente, norske skuespillere som var med, sammen med oss. Så det var en artig opplevelse å få vært med på, faktisk.

- Hvordan var karakteren Thore?

- Han var meg, på en måte. Slang med leppa. Det var så fint, for vi hadde ikke noe manus. Vi satt og «ballet» litt. Jeg var ganske munnrapp, jeg har vært det stort sett, og vi kom opp med mange av kommentarene selv. Det var artige greier, faktisk.

- Det er mange morsomme kommentarer i filmen. En av de mest minnerike er vel «du kan ikke bare gå på dass. Du må ha papir også»?

Thoresen bryter igjen ut i latter.

- Det var ganske mange fine meldinger der. «Sleipern» (Roy Jansen) var jo med der, det var mange i norsk hockey som var med. I MS-garderoben var det en ting, men i IK Inter også. Jeg husker nyttårsaften og jeg skulle spille full, det var magisk.

- Dere var ikke fulle, altså?

- Nei. Men jeg husker jeg skulle spise lunsj på Manglerud-senteret, og jeg prøvde å spille full og snakke som en full person. Det var en fin erfaring. Det som er litt artig, da jeg ble trener på Wang, så gikk Mathis Olimb, Martin Røymark, Niklas Roest og de gutta der, og foreldrene deres var jo med i filmen, så de hadde sett den tusen ganger. De kunne meldingene helt utenat, ler Thoresen.

Saken fortsetter under videoen.


- Har du blitt mye ertet for skuespillerprestasjonene i ettertid?

- Ja, jeg har blitt en del fleipet med. Det har nesten blitt mer de siste ti årene enn rett etterpå, faktisk. Jeg vet ikke grunnen, men det har blitt litt kultur. Den har blitt godkjent enda mer, liksom. Kanskje på grunn av at det er noen gamle meldinger der, og at treneren sender gutta ut og … Nei, det var en artig opplevelse. Jeg er litt skuffet over at jeg ikke fikk noen tilbud etter det, fleiper han.

Hytteturen i Valdres er ikke det eneste Petters sønn, Patrick, hadde bedt undertegnede om å ta opp med den nye landslagstreneren.

- Patrick fortalte også at du alltid har vært skuffet over at du ikke fikk spille på lag med ham i julehockeyturneringene, ettersom du alltid gikk tapende ut av kampene?

Petter ler høyt, nok en gang av sønnens historier.

- Fy fanken. Det er mulig vi tapte julehockeyen, det er greit, det. Men vi har spilt så mange kamper i fotball og sånn, og han har tapt så utrolig mange kamper, sier Petter, før han begynner å puste litt tungt, men med smilet intakt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere