RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Simulerer hoppresultater i jakten på perfekt hoppuke


GODE: De norske hopperne leverte flere sterke resultater forrige sesong. Nå finjusteres konseptet i den norske hoppuka, for å vise de beste hopperne på skjermen oftere.
GODE: De norske hopperne leverte flere sterke resultater forrige sesong. Nå finjusteres konseptet i den norske hoppuka, for å vise de beste hopperne på skjermen oftere. Foto: Primoz Lovric (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
De beste hopperne skal på skjermen oftere.

- Vi ser for oss en avkorting av feltet gjennom den norske hoppuka. Hvem blir slått ut og hvem kommer seg videre, sier Clas Brede Bråthen om spenningsmomentet.

SIMULERER: Sportssjef Clas Brede Bråthen finjusterer konseptene i den norske hoppuka.

Sportssjefen nærmer seg «vinnerkonseptet» som skal legges fram for mektige Walter Hofer. Renndirektøren i FIS kommer til Norge 12. mai. Da skal Hofer gi sin velsignelse til hvordan den norske hoppuka blir. For å finne best mulig konsept, tester Bråthen og Norges Skiforbund ut hvordan ulike forslag ville påvirket resultatlistene fra historiske renn. Simuleringer skal luke vekk forslag som får konsekvenser publikum ikke skjønner bæret av.

- Det mest spennende forslaget akkurat nå er det med avkorting av konkurransefeltet utover i turneringen. Vi ønsker at man skal få se litt mer av de beste hopperne i verden mot slutten av konkurransen, sier Bråthen til NTB.

Les også: Stöckl gjør flere endringer på landslaget.

Hoppsjefen advarer likevel mot å tilrettelegge den norske hoppuka for mye for de store nasjonene: - Vi kan ikke risikere å bare sitte igjen med østerrikere, slovenere og nordmenn i Vikersund, påpeker Bråthen.

Heftig diskusjoner

Fortsatt diskuteres det heftig om det er mulig å innføre et utslagssystem med kvart-, semi- og finaler. Og i motsetning til i den tysk-østerrikske hoppuka åpner man for at man i det siste rennets 2. omgang hopper etter stillingen i sammendraget.

- Også i den tysk-østerrikske hoppuka finnes det rom for forbedringer. Han som vinner det siste rennet i Bischofshofen kommer helt i skyggen av den som vinner hoppuka sammenlagt, så sant han selv ikke går til topps i sammendraget. Da kanskje du må ta noen kyniske valg og tenke mest på sammenlagtvinneren i det siste rennet. Når det gjelder utslagssystemet, er det et av forslagene som har fått mest positive tilbakemeldinger. Kvartfinaler og semifinaler er noe folk kjenner igjen fra andre idretter. Det vi må finne ut av er om det vil ta for mye tid å få hopperne opp igjen på bommen mellom rundene, sier Bråthen.

Fakta: Fakta om hoppuker

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Tysk-østerriksk hoppuke

  • Deutsch-Österreichischen Springertournee, nå Vierschanzentournee, ble startet i 1953
  • Innledet med nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i 1953 med Asgeir Dølplads som første rennvinner, mens Sepp Bradl vant sammenlagt. Seks land deltok: Tyskland, Østerrike, Sverige, Norge, Sveits og Jugoslavia.
  • Det hoppes også i Oberstdorf, Innsbruck og Bischofshofen.
  • Norske vinnere: Olav Bjørnstad (1953/54), Toralf Engan (1962/63), Torgeir Brandtzæg (1964/65), Bjørn Wirkola (tre år på rad fra 1966/67), Ingolf Mork (1971/72), Espen Bredesen (1993/94), Sigurd Pettersen (2003/04), Anders Jacobsen (2006/07).

Sveitsisk hoppuke

  • Schweizer Springertournee, 1951-1992
  • Startet allerede i 1951, hovedsakelig arrangert annethvert år. Først med renn i fire bakker (Unterwasser, St. Moritz, Arosa og Le Locle). Gstaad erstattet Arosa i 1967. Engelberg erstattet Unterwasser i 1971. Tre renn etter at Le Locle trakk seg i 1977. Normalbakkene i Gstaad og St. Moritz ble etter hvert for små. Kun St. Moritz og Engelberg sto igjen som arrangører i 1992, da to renn var alt som var igjen av turneringen.
  • Norske vinnere: Torbjørn Falkanger (1953), Arnfinn Bergmann (1955), Roger Ruud (1980), Per Bergerud (1983) og Rolf Åge Berg (1986).

Nordisk hoppuke

  • Nordic Tournament, 1997-2010
  • Hovedsakelig hoppet i Finland (Lahti og Kuopio) og Norge (Holmenkollen, Trondheim, Lillehammer eller Vikersund). Sverige (Falun) med i de første årene.
  • Ble aldri noen kommersiell suksess. Siste gang arrangert i 2010.
  • Norsk vinner: Roar Ljøkelsøy (2004). (©NTB)

- Vi tester ut hvordan resultatlister ville blitt seende ut med den ene eller andre nyvinningen. Folk må forstå det som skjer. Vi skal ikke innføre noe folk ikke forstår eller opplever som urettferdig. Og dette må ikke bli et rent show, som i wrestling, advarer Bråthen.

- Og konseptet kan ikke bygge på for brutale regelendringer de første årene, sier hoppernes sportssjef.

Frykter ikke fiasko

Likevel, en norsk hoppuke skal ha et særpreg. Bråthen er ikke redd for å gå i samme felle som den sveitsiske hoppuka (Schweizer Springertournee) eller det mislykkede forsøket med nordisk hoppuke (Nordic Tournament).

- Nordic Tournament (1997-2010) var et dødfødt prosjekt hvor de store arrangørene ikke så noen fordeler, mens de små ikke hadde noe å bidra med. Norge hadde ok økonomi, men finsk skisport var nesten konkurs, sier Bråthen.

- Den sveitsiske hoppuka (1951-1992) ble en lillebror og etter hvert et tafatt prosjekt rent hoppteknisk med hopping i Gstaad på litt over 80 meter og St. Moritz med 85-90 meter. Engelberg sto igjen som den eneste hoppbakken. Den hoppuka ble drept mest av alt på grunn av små og utdaterte anlegg, påpeker sportssjefen. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere