Jürgen Steinacker, professor i idrettsmedisin ved Universitet i Ulm, bekrefter til Nettavisen at de har blitt tildelt 315.000 dollar av WADA for å se nærmere på effekten av astmamedisin.
Steinacker som skal lede forskningen som starter denne uken, forteller at det fra før av finnes lite forskning på temaet og at den som eksisterer er ufullstendig.
- Vi har ingen ordentlig kunnskap om den virkelige effekten astmamedisin har på yteevnen, sier Steinacker til Nettavisen.
- For forskere er fakta viktig og vi ønsker å få fakta på bordet. Vi er takknemlige for at WADA finansierer studien, forteller professoren.
Les også: Fortsatt ikke dømt syv måneder etter VM-skandalen i Seefeld
En rekke utøvere i diverse idretter benytter seg i dag av astmamedisin etter å ha fått medisinsk fritak. Tanken er at personer som er diagnostisert med astma skal ha muligheten til å konkurrere på like vilkår som friske utøvere.
Det har imidlertid i flere år blitt spekulert i at astmamedisin gir en prestasjonsfremmende effekt og at det favoriserer de som benytter seg av slike medikamenter.
Frykten er derfor at friske utøvere vil prøve å bli diagnostisert med astma i håp om å bedre yteevnen ved bruk av medisiner.
Dokumentasjonen for den faktiske effekten av preparatene er riktignok ufullstendig, men nå håper WADA og forskerne på Universitetet i Ulm at forskningen som først ble omtalt av tyske ARD, skal gi dem flere svar.
Les også: Johaug gir Gjert Ingebrigtsen støtte i høydehusdebatten
Norsk bruk av astmamedisin
Bruk av astmamedisin i idretten har vært mye debattert i Norge de siste årene.
Spesielt i langrennsmiljøet har norske utøvere og ledere måttet tåle kritikk og reaksjoner som følge av bruk av slike preparater.
En rekke landslagsutøvere i Norge har vært diagnostisert med astma.
Den polske langrennsstjernen Justyna Kowalczyk hevdet flere ganger at den norske langrennsdronningen Marit Bjørgen dro fordel av å benytte seg av sin medisinering.
Ledere på det norske landslaget slo gjentatte ganger tilbake mot kritikken fra Kowalczyk, mens Bjørgen alltid var åpen om sin diagnose og bruk av astmamedisiner.
En ny debatt om bruken av astmamedisin på det norske landslaget blusset opp da Martin Johnsrud Sundby i 2016 ble utestengt i to måneder som følge av feil bruk av astmamedisin.
Norges Skiforbund innførte flere rutiner og tiltak i forbindelse med Sundby-saken.
Blant annet ble et granskningsutvalg oppnevnt av forbundet for «å granske gjeldende praksis for undersøkelse, diagnostisering, behandling og medisinering av astma og lignende luftveislidelser hos norske landslagsutøvere i langrenn».
Likevel er bruken av astmamedisin fortsatt et tema i idrettsmiljøet.
Les også: Fossli usikker på om han kan fortsette
Skal teste 24 frivillige utøvere
Nå gjenstår det å se hva som blir resultatet av den nye og omfattende forskningen.
Professor Steinacker ved Universitet i Ulm forteller til Nettavisen at de vil studere 24 frivillige utøvere som ikke er diagnostisert med astma for å finne ut av hvilken eventuell effekt det gir på deres yteevne.
- Det viser seg at dette vil bli en stor studie. Man trenger mange medisinske forsøk på å få til forskningen, men vi er nå forberedt på dette, sier Steinacker.
Forskerne skal analysere hjerterytme, blod, urin og muskelvev til utøverne de tester.
De vil også bruke placebo på noen av utøverne. Det innebærer at enkelte av utøverne vil få medisiner uten effekt.
Steinacker og hans kolleger håper å presentere resultatet av forskningen i desember 2020.
Positiv langrennssjef
Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund, forteller til Nettavisen at de er positive til forskningen som starter denne uken.
- Vi i Norges Skiforbund Langrenn ønsker alle vitenskapelige baserte studier velkommen og spesielt de som kan bidra til mer kunnskap om luftveisproblemer i langrenn, skriver Bjervig i en epost til Nettavisen.
Kalla om svensk langrennskaos: - Jeg ble sjokkert
Han forteller at forbundet selv prøver å få mer kunnskap om luftveisproblemer.
- Norges Skiforbund har også tatt et initiativ overfor nordiske forskere og forbund for å se nærmere på hvordan man kan redusere luftveisplager hos langrenns løpere, forteller langrennssjefen.
Bjervig opplever imidlertid at rutinene for bruk av astmamedisin på elitenivå i Norge er bra.
- Vi har gode rutiner for å sikre at astmamedisiner kun blir gitt til utøvere som har luftveisplager og sykdom hvor disse er medisinsk anbefalt. Våre rutiner og holdninger til bruk av medisiner er i samsvar med det granskningsutvalget anbefalte i sin rapport til norsk langrenn, forklarer Bjervig.