Gå til sidens hovedinnhold

Adalberto Peñaranda (21) kan endelig ta Watford og Premier League med storm

Etter tre utlån, et U20-sølv og et pistolskudd i beinet, så ligger mye an til at venezuelaneren endelig får sjansen i England.

TABELLTIPSET: 18.-PLASS - WATFORD

Du er unnskyldt dersom navnet Adalberto Peñaranda ikke ringer noen bjelle. Til tross for at han har vært Watford-spiller siden 2016, har han faktisk aldri ikledd seg den gule drakten til laget fra Vicarage Road.

Den 21 år gamle angriperen fra Venzuela har nemlig ikke fått muligheten til å spille for Watford. Han fikk ikke arbeidstillatelse i England hverken da han ankom klubben eller sommeren etter, da han igjen skal ha søkt om mulighet til å spille i Premier League.

Men denne sesongen kan det være duket for venezueleren, som fort kan vise seg på bli en av ligaens mest spennende spillere.

Peñaranda var spilleren som mange pekte på som den store stjerna da Venezuela tok seg til en senasjonell finale i U20-VM i 2017. Der sto England på andre banehalvdel. Peñaranda imponerte så mye gjennom mesterskapet, at selv Englands U20-trener, Paul Sampson, skal ha bedt det engelske fotballforbundet (FA) om å la unggutten få spille i England.

Da FA igjen nektet Peñaranda sjansen til å spille på Vicarage Road var alternativene ganske klare - grunnet eierskapet i London-klubben.

Les også: LIVE: Sommervinduet 2018

Pozzo-familien

La oss forklare: Watford er eid av den italienske Pozzo-familien, som også eier Udinese, og i sin tid også eide Granada i Spania. De har spesialisert seg på speiding, og har i en årrekke vært kjente for å hente inn spennende unggutter fra fjern og nær, men med et spesielt øye mot Sør-Amerika.

Blant annet ble Alexis Sánchez plukket opp som tenåring i Chile av Udinese og Pozzo-familien, og han spilte på utlån i argentinske River Plate før han fikk sjansen i Serie A.

Nettopp denne aggressive strategien og avanserte speidingen fra Pozzo-familien, er grunnen til at spillere som Sánchez, Juan Cuadrado (nå i Juventus), Samir Handanovic og Kwadwo Asamoah (begge i Inter) alle fikk sine første muligheter i italiensk fotball.

For Peñarandas del betød det en vandring fra Udinese, på utlån til Granada, salg til Watford, nytt utlån til Granada og så et utlån til Udinese igjen. Alle klubber eid av Pozzo-familien.

Utlånet til Málaga i 2017/2018-sesongen er første gangen Peñaranda spilte i en klubb som ikke er eid av Pozzo, siden han spilte i Deportivo La Guaira hjemme i Venezuela i 2015.

Se Norway Cup hele døgnet på NA+ her!

- Så begynte skuddene

Vi må trolig tilbake til nettopp 2015 for å finne øyeblikket som kanskje definerer hvordan Peñaranda nekter å gi opp på drømmen om å bli en av verdens beste spillere.

19. april 2015 spilte 17 år gamle Peñaranda for Deportivo La Guaira mot Deportivo Táchira i hjemlig liga. Peñaranda og hans lagkamerater vant 2-0, og valgte å feire seieren med en kveld på byen.

Rundt midnatt ble det rapportert om skudd ved et utested. Peñaranda og lagkamerat Charlys Ortíz hadde begge blitt skutt. Heldigvis for Peñaranda gikk kula rent gjennom beinet hans, mens Ortíz, som var skutt i armen og i ribbeinet, måtte opereres.

- Takk gud for at kula gikk igjennom muskelen og gikk igjennom uten å treffe noe annet enn en muskel. Jeg var tilbake etter et par uker. Vi dro på fest i Caracas og så begynte skuddene, fortalte Peñaranda til AS.

De kom seg begge unna situasjonen uten varige skader.

- Du kan ikke tenke. Senere husket jeg at skuddet hadde gått et par centimetre til side for kneet mitt, og takk Gud for at det ikke fikk konsekvenser. Jeg trodde det kunne vært slutten på karrieren min, eller noe enda, enda verre, sa Peñaranda.

I juni samme år, altså kun noen måneder etter det potensielt fatale angrepet, var han signert til Udinese i Italia.

Les også: Bamba (33) har aldri spilt i Premier League: - Bedre enn verdens dyreste

Ønsket i Real Madrid

Det var ikke det første møtet med Europa for Peñaranda. I 2013 ble han invitert til Spania for å vise seg frem for selveste Real Madrid. Der imponerte han stort mot ungdomslaget til den spanske storklubben.

Såpass god skal han ha vært at Madrid ønsket å beholde den venezuelanske angrepsspilleren.

- De var interesserte, men til slutt så dro jeg hjem. Vi var der i en uke, og de inviterte tre av tjue stykker til å bli igjen, fordi de ønsket å se oss over en lengre periode, sa Peñaranda, som satt igjen med ett minne:

- Jeg fikk møte Zinedine Zidane personlig, og det kommer jeg aldri til å glemme.

Det skulle gå kun to år etter møtet med Zidane og Madrid før Peñaranda selv tok Spania med storm. På utlån i Granada fra Udinese scoret han to mål mot Levante, som 18-åring. Med det ble han den yngste ikke-spanske spilleren til å score to mål i en La Liga-kamp.

Den tidligere innehaveren av den rekorden? Lionel Messi.

Peñarandas ekstreme start i Granada gjorde at Pozzo-familien valgte å gjøre angripsspilleren til en permanent del av Watford-troppen, istedenfor Udinese, i januar 2016.

Det er fortsatt uvisst hvorvidt Adalberto Peñaranda får arbeidstillatelse denne sesongen i England, men skulle han få muligheten så kan han fort vise seg å være bli en av ligaens mest spennende spillere.

Den fysiske spillestilen og det høye tempoet vil være en utfordring, men er det noe 21-åringen har bevist gjennom sitt liv, så er det at ingen utfordring er for stor for mannen som bærer Venezuelas fotballfremtid på sine skuldre.

Kilder: Daily Mail, AS, Diario República, Wikipedia, Watfordfc.com, Emol.com

Les også: Ramadan Sobhi fikk hele Egypt på nakken etter spesiell manøver: - Det var bare litt lek

Analyse av Watford:


Overgangsaktivitet:
Inn:
Gerard Deulofeu (Barcelona)
Ben Wilmot (Stevenage)
Marc Navarro (Espanyol)
Adam Masina (Bologna)
Ken Sema (Östersund)
Ben Foster (WBA)
Pontus Dahlberg (IFK Göteborg, tilbake fra lån)

Ut:
Nordin Amrabat (Al-Nassr)
Richarlison (Everton)
Costel Pantilimon (Nottingham Forest)
Nathan Gartside (fristilt)
Dennon Lewis (Falkirk)
Brandon Mason (Coventry)
Louis Rogers (fristilt)
Charlie Rowan (fristilt)
Max Ryan (fristilt)
David Sesay (fristilt)
Connor Stevens (Wealdstone FC)
Carl Stewart (fristilt)
Tommie Hoban (Aberdeen, lån)

Keepere:

Hvis det er noe Watford ikke har mangel på, så er det keepere. I alt har klubben fire mann som kan være aktuelle for en plass mellom stengene denne sesongen. Det er ventet at det er Ben Foster (35), som rykket ned med West Bromwich forrige sesong, som får plassen. Han kommer fra en sesong der hans tidligere klubb slapp inn 56 mål og rykket ned, mens Watford slapp inn hele 64 scoringer, og endte på en 14. plass. Den engelske landslagskeeperen må fort kjempe med en annen som har spilt for nasjonen sin, brasilianske Heurelho Gomes (37). Den eksentriske målvakten er en Premier League-kjenning, og varierer mellom å være helt ekstrem på streken og til det komiske. Han kan anses som et sikkert valg for rutine og forståelse av hva som trengs i ligaen, men en det er vanskelig å bygge et forsvar rundt.

Det skal derfor bli spennende å se hva planene for unge Pontus Dahlberg (19) er denne sesongen. Svensken hylles som det neste virkelige store fra svensk fotball på keeperplass, og Watford trakk det lengste strået i kamp med flere klubber om den unge keepere. Han har vært lånt ut til IFK Göteborg, samt fått debuten for Sverige som 19-åring. Det er nok for mye forlangt å tro at han skal være førstekeeper i klubben nå, men han er definitivt et alternativ. Det hører med at Dalhberg allerede står med nesten 40 seriekamper på toppnivå i Sverige med en storklubb som IFK Göteborg.

Daniel Bachmann (24) ankom Watford uten å ha spilt en eneste ligakamp for Stoke i 2017. Han har også til gode å spille en ligakamp for Watford, og det er usikkert om 24-åringen burde vente seg å spille så mye mer denne sesongen.

Forsvar:

I forsvar kan manager Javi Gracia går for en treer, hvilket har blitt testet ut tidligere, men det er grunn til å tro at spanjolen vil ha mer balanse, spesielt sentralt i banen. I oppkjøringen har han testet ut både 4-4-2 og 4-2-3-1, og med det laget han nå har, og spilletypene, så kan mye tyde på at han vil ta utgangspunkt i sistnevnte.

Det betyr at nykommeren Adam Masina (24) fort kan få venstrebackposisjonen. Den marokkansk-italienske venstrebacken takket for noen år siden nei til å spille for Marokko, etter å ha imponert i flere år for Bologna i Serie A. Han står med seks U21-landskamper for Italia, og kan fort bruke Premier League som et springbrett inn på landslaget. Med sine 191 centimetre er han også robust nok til å kunne hamle opp med fysiske vinger. Det betyr at kulthelten, og Fantasy-favoritten, José Holebas (34) blir flyttet ut på benken. Grekeren var tidvis et vandrende gult kort for «The Hornets», og med Masina inn kan man ane et håp om at de har løst en del av problematikken med en tidvis for aggressiv Holebas. Marvin Zeegelaar (27) er også en potensiell løsning på venstreback.

På den andre backen har Marc Navarro (23) nylig ankommet fra Espanyol, men det er nok landsmann Kiko Femenía (27) som vil spille fra start, så lenge han er skadefri. Javi Gracia har i tillegg også Daryl Janmaat (29) som gir fullstendig dekning på høyrebacken. Nederlenderen vil i stor grad være påtenkt en offensiv rolle i en potensiell 3-5-2-formasjon. Watford er godt besatt på begge backplassene, og skal nok ikke ha noen problemer akkurat her.

På stopperplass må du grave deg gjennom et hav av spillere. Dette samsvarer veldig med Pozzo-familiens filosofi med å hamstre spillere, plassere dem i andre klubber, og så enten satse på dem i egen klubb, eller selge dem for høy avkastning. Christian Kabasele (27) hadde en imponerende fjorårssesong i forsvaret til Watford, og med sin robuste spillestil bidrar han også som en stor trussel på offensiv dødball. Hans aggressivitet gjør at det skal være vondt å møte London-klubben sentralt i banen. Det er verdt å tro at Sebastian Prödl (31) kommer til å spille ved siden av ham denne sesongen, men Craig Cathcart (29) kan fort utfordre om plassen. Det er relativt klart at disse tre vil utgjøre trioen helt bakerst for Watford i en trebackslinje. Miguel Britos (33), Adrian Mariappa (31) og Younes Kaboul (32) er tre rutinerte herremenn fra engelsk og europeisk toppnivå, men vil nok fungere mer som alternativer enn noe annet i denne troppen slik ståa er akkurat nå.

Midtbane:

Tar man utgangspunktet i to dype midtbanespillere, foran en noe mer offensivt anlagt spiller, så åpner dette, igjen, for et overflod av valg på midtbanen. En som ikke kommer til å starte denne sesongen er Tom Cleverley (28). Den tidligere Manchester United-spilleren er skadet og rekker ikke starten av sesongen. Dermed er det grunn til tro at Nathaniel Chalobah (23) kan snike med til en plass. Den tidligere Chelsea-spilleren imponerte stort i midtbaneleddet for Javi Gracia sist sesong, og har blitt en publikumsfavoritt. For noe mer rutine, og kanskje enda mer defensive kvaliteter, kan Gracia gå for franske Etienne Capué (30), som er god til å bryte opp midtbanen.

Det sikreste kortet i midtbaneleddet for de gulkledde er Abdoulaye Doucouré (25). Han hadde en kanonsesong på Vicarage Road sist sesong, og har denne sommeren blitt koblet tblant annet Manchester United. Han er fortsatt å finne i Watford, og vil få friheten til å gå frem i banen på de dype løpene han gjorde seg kjent for sist sesong.

Foran to sentrale midtbanespillere er det grunn til å tro at Will Hughes (23) skal ligge og strø baller. Hughes var kun 16 år da han fikk sin første kamp for Derby, og kan regnes som en slags veteran på toppnivå nå. I sin tid var han koblet med klubber som Manchester United og Liverpool, og står med smått vanvittige 22 landskamper for U21-landslaget til England. Skal han ta steget helt opp, så må han begynne å levere jevnt og trutt i Premier League. I en 4-2-3-1-formasjon kan det fort ligge til rette for at han skal få vist det kreative geniet som bor i ham.

Angrep:

I angrep har Watford noen helt vanvittige strenger å spille på, til tross for at superstjernen Richarlison (21) nylig ble solgt til Everton for en sum som skal ligge på rundt 50 millioner pund.

På høyrekanten er det ventet at Gerard Deulofeu (24) vil starte. Spanjolen ankom Watford fra Barcelona med en permanent avtale, etter et suksessfullt lån i fjor. Han var i sin tid hauset opp som «den nye Messi» i den katalanske hovedstaden, men har ikke helt fått karrieren til å stemme så langt. Opphold i Everton og AC Milan har heller ikke vært av det mest suksessfulle slaget for vingen. Det har ikke kommet noen av avklaring rundt arbeidstillatlesen til Adalberto Peñaranda (21) fra Venezuela, men skulle han få muligheten til å slutte seg til Watford, kan han fort bli utforderen til Deulofeu.

Isaac Success (22) fra Nigeria er også en spiller som kan bekle flere posisjoner langs den offensive rekka, og kan ikke minst smette inn på kanten, skulle det være behov.

På venstrekanten åpner det seg en ledig plass med Richarlison solgt. Svenske Ken Sema (24) ankom fra Östersund denne sommeren etter å ha bemerket seg i Europa League, spesielt mot Arsenal der han scoret på Emirates Stadium. Han er en fysisk spillertype, noe som kan få stor betydning på slutten av kampene, mot slitne bein.

Det ryktes mye rundt Roberto Perreyra (27), og om han kan være på vei bort. Skulle han bli i klubben, vil han trolig starte på venstre ving/angriperplass, da han også er flink til å hjelpe hjemover i forsvarsleddet. Stefano Okaka (28) kan også være en spiller som kan spille på venstrekanten, men det er først og fremst som spiss han er best.

Det er uansett ventet at Troy Deeney (30) vil være «the main man» for Watford. Hans posisjon var ikke like ubestridt sist sesong. Da startet han flere kamper benken. En Deeney i form er fortsatt vanvittig skummel og vanskelig å hamle opp med. Skulle ikke Watfords kaptein være tilgjengelig, så må André Gray (27) finne tilbake til scoringsformen sin. Han er nok den spilleren som gir mest til Javi Gracia i form av bevegelse og kan være med i det oppbyggende spillet. Men det mangler fortsatt målpoeng hos Gray. Han kan være den spissen som kan henvise Deeney til benken, men det gjenstår fortsatt å se om han får hevet spillet sitt til det nivå som er ønsket av Watford. Okaka og Success kan fort utfordre for plassen lengst fremme, eller spille i tospann med enten/eller Gray eller Deeney i 3-5-2 eller 4-4-2.

Se opp for: Adam Masina (24)

Stor og robust venstreback, som ser kanskje mer ut som en typisk «kælker» enn noe annet. Imponerer med blendende teknikk og er uredd i sine bidrag offensivt. Flink til å bruke kroppen, og vil nok kunne bidra mye i begge bokser denne sesongen for Watford. Er livsfarlig på offensiv dødball.

Han er født i Marokko, og har hatt muligheten til å spille for det marokkanske landslaget. Så langt så skal han ha takket nei. Ble kåret til årets spiller i Serie B, da han hjalp Bologna til opprykk til Serie A. Kan fort vise seg å være et av sommerens store varp.

Manager: Javi Gracia (48)

Ble hentet inn for å erstatte Marco Silva, som siden har tatt over Everton, og grunnen til dette er enkel. Javi Gracia er nemlig kjent som en type som er flink til å røske opp i ting som har gått litt skeis, og få det tilbake på rett kjøl igjen. Han har tatt Pontevedra og Cádiz til høye tabellposisjoner i spansk fotball, og fikk jobben i Málaga like etter å ha rykket ned med Osasuna i 2014. Han ble også spurt om å ta over Sevilla, til tross for skuffende resultater med Rubin Kazan. Han har et rykte på seg for å kunne få skuta i gang igjen, og det har han gjort i Watford.

Til tross for furore og intriger rundt Marco Silva, styrte Javi Gracia Watford til en solid 14. plass sist sesong. Han signerte en kontrakt på 18 måneder med klubben, og må denne sesongen bevise hva som bor i ham dersom han ønsker å fortsette. Det hører med til historien at Watford har hatt åtte ulike trenere siden 2013.

For Javi Gracias del må han satse på at han får skapt et kollektiv, som i første omgang skal være tøffe og kompakte bakover i banen, og som siden kan åpne for en positiv fotball i det offensive leddet. Det kan fort bli en mektig oppgave for 48-åringen.

Plusser:
+
Ekstremt spennende enkeltspillere i det offensive leddet

+ Scorer godt med mål. Endte på 44 ligascoringer sist sesong, som var bedre enn for eksempel Burnley på 7. plass, og like mange som Everton på 8. plass.

+ Til tross for utskiftninger i troppen, er det kun tapet av Richarlison som virkelig svekker dem

Minuser:
- Må forbedre borteformen sin betraktelig. Vant kun fire av 19 bortekamper forrige sesong.

- Utskiftninger i troppen, over tid, er sjelden bærekraftig. Er dette sesongen alt går skeis?

- Har mange spillere i forsvar, men det er et stort kvalitetssprik mellom de beste og de som er like bak

Konklusjon:

Watford er et lag som sliter med å etablere seg høyere på tabellen, og dette skyldes en del utskiftninger og at det generelt sett ikke er god nok kvalitet eller bredde i troppen. Da kan man ikke forvente at klubben skal opp og kjempe med noe mer ambisiøse prosjekt som de man ser i Wolverhampton og West Ham for eksempel.

De har veldig spennende typer i Sema, Deulofeu og Doucouré, men bak de aller beste så er det et stort sprik. Samtidig snakker vi om en spillertropp med altfor mange spillere. Hvem skal man satse på? Hvem blir med videre? Har man en kjerne i denne troppen som skal ta de med videre i årene som kommer? Dette er gjentagende spørsmål for Watford.

Javi Gracia er en trener som potensielt er veldig undervurdert, men han har rykket ned med Osasuna og fikk ikke ting til å stemme i Russland. Imponerende resultater med Málaga til tross, han kan ikke gjøre vann til vin, ei heller i Watford. Derfor er det grunn til å tro at de gulkledde fort må belage seg på å bli nevnt i nedrykksstriden, og denne sesongen tror vi at kampen fort blir litt i tøffeste laget for laget på Vicarage Road.

Les også: Nettavisens tabelltips for Premier League 2018/19

Treningskamper:

17. juli: Köln - Watford 1-1 (Andre Gray)
21. juli: Düsseldorf - Watford 1-3 (Isaac Success, Troy Deeney, Jerome Sinclair)
27. juli: Stevenage - Watford 0-1 (Andre Gray)
28. juli: Brentford - Watford 1-2 (Henrik Dalsgaard (selvmål), Andre Gray)
4. august: Watford - Sampdoria

Kommentarer til denne saken