Gå til sidens hovedinnhold

Burnley tok en sjanse på Sean Dyche - det angrer de neppe på

Burnley-manageren var 13 år da klassekameraten sa at han kom til å bli fotballtrener. 34 år senere kan Chris konstatere at kompisen Sean Dyche er blant Englands mest suksessrike trenere.

TABELLTIPSET: 11.-PLASS - BURNLEY

7.-plass. Bare slått av de seks store. Manchester City, Manchester United, Tottenham, Liverpool, Chelsea, Arsenal.

Burnley var «best of the rest» forrige sesong, de kvalifiserte seg til Europa for første gang på over 50 år og noterte seg for sin beste plassering siden 1974. Allerede før sesongen luktet Sean Dyche at fjoråret skulle bli en suksessesong.

- Jeg kunne lukte det i garderoben. Jeg tenkte at dette føles annerledes. Vi var klare, sinnet var klart, vi hadde fokus. Man kan aldri garantere resultater, men det var en god følelse å ta med seg inn, sa Dyche til The Mirror da fjorårets eventyrsesong nesten var ferdig.

Sam Vokes banket inn 1-0, Stephen Ward doblet ledelsen, før Vokes sendte sjokkbølger gjennom fotballverdenen rett før pause. Gary Cahill var utvist. De regjerende, suverene mesterne Chelsea lå under 3-0 på eget gress. Til pause. De banket inn to, men Burnley pangåpnet i serieåpningen sist sesong.

Hele sesongen ble en suksess.

Kanskje var forklaringen Sean Dyche. Mannen som ble ansatt i oktober 2012. Han har tatt Burnley til uvante høyder. Til tross for nedrykk i 2014, fikk rødtoppen fortsette i jobben. Burnley angrer neppe på det.

Les også: Newcastle-manger Rafael Benitez hevder «alt er galt» med Newcastle en uke før alvoret starter

Jukset i matte

Vi skrur tiden tilbake til midten av 1980-tallet. 13 år gamle Sean er en lovende fotballspiller, men foreløpig en heller skral matematiker. Sammen med kompisen Chris jukser de, der de sitter i klasserommet sitt i den engelske småbyen Kettering i Northamptonshire, midt i England.

Det er kanskje ikke grunnlag for å si at de fotballfrelste guttene er dårlig i matte, men i hvert fall kopierer de arbeidet til Heinrick Colsson. Om de ikke mobber han, er han blant de som Sean og Chris kødder mest med. Gutta snakker fotball i timen. Kanskje snakker de om Liverpool FC, som er favorittklubben til unge Sean. Kanskje snakker de om gullstriden våren 1985, der byrival Everton knuser sine røde rivaler med 15 poeng.

De bedriver i hvert fall ikke matte.

Om ikke tallene til nå 47 år gamle Sean Dyche alltid sitter, er hukommelsen sterk. For Burnley-manageren husker at det var midt i en av disse klassetimene i Kettering, at kompisen under en samtale om fotball sa ordene som festet seg i minnet til Dyche.

- Jeg tror du vil bli en ålreit fotballspiller, men jeg tror du kommer til å bli en manager, gjenforteller Dyche til Lancashire Telegraph. Kompisen Chris kunne knapt fått mer rett.

Les også: Rekordsigneringen som gir nasjonen håp: - Spiller for 80 millioner iranere

Få har hatt jobben lengre

En skade skulle sette en stopper for en virkelig god spillerkarriere for Dyche, men treneryrket skulle passe ham perfekt. Heinrick Colsson kunne han lenger ikke bruke til å jukse, men Dyche har uansett aldri hatt bruk for store tall å jobbe med som Burnley-manager. Små overgangssummer, få scoringer og få baklengs.

Men mange poeng. Nok til at Burnley spiller Europacup for første gang på 51 år.

I det engelske ligasystemet er det bare fire managere som har vært lenger i jobbene sine enn Dyche. Burnley-forgjenger Eddie Howe er tilfeldig nok en av dem. Han dro til Bournemouth tjue dager før Burnley ansatte den da ukjente Dyche i oktober 2012. Det gjør at Howe er den eneste Premier League-manageren som har vært i sin klubb lenger enn Dyche.

Da de tok hverandre i hånda etter at Howes Bournemouth avsluttet sesongen med 2-1-seier mot Burnley på Turf Moor sist sesong, var det vel vitende om at de hadde overlevd sin femte hele sesong som managere for sitt lag.

Det er en massiv prestasjon på toppnivå i England.

Ellers er det bare Jim Bentley (Morecambe siden mai 2011, Gareth Ainsworth (Wycombe siden september 2012) og Neal Ardley (Wimbledon siden oktober 2012) som har vært lenger i jobbene sine av profesjonelle managere i England.

Les også: Nettavisens tabelltips for Bournemouth: Nysigneringens rørende målfeiring

- Fortsatt meddeler jeg det til spillerne

Dyche har alltid vært flink til å ta med seg budskap fra sine trenere. Enten det har vært legendariske Brian Clough, som ledet Notting Forest i 17 år under deres gyldne storhetstid. Eller «bare» norgesvennen Benny Lennartsson. Eller til og med totalt ukjente Jim Hoover, som trente barnelaget som Dyche startet i - Isle-Lodge.

«Gode holdninger er en forutsetning. Det er det viktigste».

Så godt, så enkelt. Det høres kanskje ikke ut som et revolusjonerende sitat. Men Dyche tok det med seg videre.

Akkurat som han husker at det var skolekameraten Si Howard som inviterte ham på trening. Og at det kostet ti pence. Og at det var Jim Connolly som bragte ham troféet, da han som åtteåring ble årets spiller av de som var under ti år. Dyche gikk i Burnley-burgunderfargede sko da han stolt og overrasket mottok tittelen han husker 40 år senere.

Og sitatet til trener Hoover gjenforteller han til sine.

- Jeg vil aldri glemme det og fortsatt meddeler jeg det til mine egne spillerne, og til barn og fortsatt til meg selv, sier Dyche til Lancashire Telegraph.

- «Hold kjeft, folkens»

Mens Clough var et tungt respektert navn da unge Dyche banket på døra i Nottingham, har han hatt andre trenere som har gått gjennom tøffere perioder.

Viking-legenden Benny Lennartsson var ikke populær i Bristol City på tampen av 1990-tallet og forsvant raskt ut portene. Dyche hadde derimot stor tro og respekt for svensken, som under fire år senere hadde vunnet cupen og slått ut Chelsea av UEFA-cupen med Viking.

- Han var så langt foran sin tid. Han må ha vært seks eller sju år foran i måten man jobbet på i England. Han dro til Stavanger og Viking, som slo ut Chelsea. Selvfølgelig var han ingen idiot. Jeg luktet det av ham. Spillerne klaget, men jeg sa «hold kjeft folkens, han vet hva han driver med». De var bare ikke klare, forteller Dyche.

Kanskje var sympatien for svensken der fordi han allerede visste at han ville bli trener. For det var et par år tidligere, da rødtoppen var rundt 25 år, at trenerspiren i ham begynte å gro. John Duncan og Kevin Randall har betydd mye for hans karriere, ifølge ham selv. Interessen for den taktiske delen av spillet begynte, og noen år senere tok han B-lisensen og A-lisensen fem år etter det.

Spillerkarrieren tok slutt da Watford ville ha trenertalentet som U18-trener i 2007. Der gikk han gradene til han ble førstelagstrener i 2011. Oppholdet ble dessverre kortvarig. Allerede etter et år var han ferdig, etter uoverstemmelser med klubbens nye eiere til tross for å ha notert seg for klubbens beste resultat på flere år med 11. plass på nivå to i England.

Bare måneder senere ringte derimot Burnley. De trengte en ersatter for Eddie Howe. Resten er en historie. Foreløpig en suksesshistorie.

Kilder: Lancashire Telegraph, The Mirror, The Telegraph, Wikipedia

Les også: Tallenes klare tale: Crystal Palace må unngå én ting

Analyse av Burnley:

Overgangsaktivitet:

Inn:
Anthony Glennon (Liverpool)
Vinnie Steels (York City)
Ben Gibson (Middlesbrough)

Ut:
Dean Marney (Fleetwood)
Scott Arfield (Rangers)
Tom Anderson (Doncaster)
Chris Long (Fleetwood Town)
Josh Ginnelly (Walsall)
Jordan Barnett (Barnsley)
Arlen Birch (fristilt)
Bradley Jackson (fristilt)
Sam Layton (fristilt)
Harry Limb (King's Lynn Town)
Khius Metz (fristilt)
Rahis Nabil (fristilt)
Jamie Thomas (fristilt)

Keepere:
Burnley går inn i sesongen med to skader på deres beste keeper-alternativer. Det gjør at klubben rett før helga gikk inn for å sikre seg tidligere landslagskeeper Joe Hart i en overgang til en rapportert verdi på rundt 42 millioner. Etter å ha blitt utkonkurrert i Manchester City, har turen gått innom West Ham og Torino. Engelskmannen har spilt et par kamper for City igjen i sommer og det kan bli en særdeles spennende kamp om plassen i Burnley.

DIREKTE: Nettavisen følger overgangsvinduet hver dag mellom 8 og 23.00

Yngstemann Nick Pope (26) imponerte enormt i fjor, etter at kaptein Tom Heaton startet fjoråret mellom stengene.

En langtidsskade gjorde at Pope kom inn i runde fire og engelskmannen så seg aldri tilbake. Summen 35 baklengs på 35 kamper i Premier League lot seg absolutt høre for gjerrige Burnley.

Heaton er ute med en ny leggskade, og vondt ble til verre da også Pope røk ut etter en duell i Europacup-møtet med Aberdeen. Dermed sto den første keeperkampen mellom den gamle Manchester United- og eliteseriekjenningen Anders Lindegaard (34) og Adam Legzdins (31). Førstnevnte, som ble cupmester med Aalesund i 2009, fikk sjansen mot Aberdeen.

Forsvar:
Med bare 39 baklengsmål på 38 kamper var Burnley blant de seks lagene som slapp inn færrest mål i fjor.

Dette gjorde Sean Dyches menn med en fast backrekke som spilte «alt». James Tarkowski og Ben Mee tar midtforsvaret og de to har utviklet et meget bra samarbeid seg imellom. Lenge var det sterke rykter fra engelske medier om at Liverpool ønsket seg den taklingssterke 25-åringen. At lokale Tarkowski, så langt i hvert fall, har blitt værende, kan potensielt være helt avgjørende for Burnley.

På backene spilte Matthew Lowton (høyre) og Stephen Ward (venstre) det meste i fjor.

Irske Kevin Long er en liten kulthelt i byen, men laget imponerte ikke voldsomt mens han var i midtforsvaret. Av de andre alternativene var den skotske kjøttpucken Phil Bardsley et godt alternativ på høyrebackplassen.

Charlie Taylor har gode kamper på venstreback.

Midtbane:
Jack Cork spilte alle seriekampene i fjor. Den løpssterke, defensive midtbanespilleren er en typisk spiller som man vet akkurat hva man får av. 29-åringen leverer aldri mål og assists, men dekker store rom på midtbanen.

Det vil si - han scoret faktisk det avgjørende målet som sendte Burnley videre i ekstraomgangene av Europa League-møtet med Aberdeen (!)

En som leverer mer offensivt er kantspilleren Jóhann Berg Gudmundsson. Den islandske VM- og EM-helten leverer utsøkte innlegg og har en vanvittig skuddfot, men leverer få målpoeng.

Det gjør også Jeff Hendrick, som både har spilt på den motsatte kanten og faktisk også i en slags tierrolle bak spissen på Burnley-laget. Hendrick har startet de aller fleste kampene siden han kom fra Derby sommeren 2016. Der produserte han langt mer. Rollen hans i Burnley er tydeligvis definert annerledes av Dyche, for offensivt er Hendrick temmelig ordinær. Landsmannen Robbie Brady er utfordrer på kantene, uten å ha fått for mange muligheter til nå.

Steven Defour gjorde gode kamper sentralt sammen med Jack Cork, men mistet siste halvdel etter en kneoperasjon. Etter det ble Ashley Westwood ubestridt førstevalg sammen med Cork. Selv om han imponerte der, er det ventet at Defour er tilbake i startoppstillingen når han er tilbake om noen uker. Så spørs det om Westwood heller kan gå inn i en mer fremskutt rolle. Det blir spennende å se.

Av jokerne på Burnley-midtbanen forsvant nok den mest spennende spilleren, Scott Arnfield, til Rangers.

Ellers kan lynkjappe Aaron Lennon endelig få en opptur igjen med mer spilletid igjen etter noen gråe sesonger. Det tidligere Tottenham-håpet fikk bare 14 kamper i Premier League i fjor, men har en CV og alder som tilsier at han burde tilføre mer denne sesongen.

Angrep:
Med ti mål ble 26-åringen Chris Wood fra New Zealand lagets toppscorer i debutsesongen, etter å ha blitt hentet fra Leeds for rundt 160 millioner kroner. Rekordkjøpet har allerede åpnet målkontoen i Europa denne sesongen.

Burnley imponerte mest bakover i fjoråret og leverte knapt nok et mål i snitt fremover på banen i fjor. Det er knyttet høyere forvnetninger til Wood og hans spisspartner Ashley Barnes i år. Østerrikeren skal etter rapportene fra engelske og østerikske medier være i landslagsdiskusjonen. Barnes var ikke med på deres EM-eventyr i 2016, men har levert bra for Burnley.

Sam Vokes fikk få muligheter fra start og er lagets typiske innbytter som kommer inn for å snu kampbildet. I kalenderåret 2018 har waliseren bare startet tre kamper, men har kommet inn i resten.

Ellers er alternativene Nahki Wells fra Bermuda og Jonathan Walters.

Sjekk også disse oversiktene:


Se opp for:
James Tarkowski

Det er ikke rart toppklubber som Liverpool har engelskmannen i kikkerten, for forsvarssjefen var enorm i fjor. Han har god fart, er iskald i hodet og blokkerer skudd og innlegg på en fantastisk måte. I tillegg er han ekstremt taklingssterk både i fart og stillestående. Han er god en mot en og ruver i lufta. Kanskje kunne man ventet seg litt flere mål fra ham på dødballer for å kunne være enda mer aktuell for en større klubb, men av Burnley-spillerne bør Tarkowski være en av de mest fryktede.

Manager: Sean Dyche

Manager i snart seks år. Burnley har aldri sett ut som noe fyrverkeri under rødtoppens ledelse, selv ikke da de rykket opp (to ganger) og knapt hadde to mål i snitt.

Underveis i forrige sesong presenterte flere medier, deriblant BBC, en statistikk som viste at Burnley var i Europa-toppen i å blokkere skudd. Det er ikke tilfeldig.

Dyche sin mesterplan er å tvinge motstanderen inn i rom på banen som er ufarlige. De gav knapt bort dødballer. Ifølge en statistikk fra Sportskeeda, var Burnley blant lagene som hadde færrest fellinger i løpet av fjorårssesongen, med bare 9,4 frispark og straffer imot hver kamp.

Plusser:

+ Ekstremt god defensiv plan holdt laget gående i fjor. Fotballen har ikke utviklet seg så mye siden mai, at Burnley skal slippe inn så veldig mye i år heller. Treneren og forsvarsrekka består.

+ Har en viss underdog-status enda, til tross for en god sesong. Med lite å rutte med økonomisk, har de ingenting å tape.

Minuser:

- Har ikke forsterket seg noe som helst i sommer. Det sies at man aldri skal "change a winning team", men nye impulser hadde gjort seg i et litt kjedelig Burnley-lag.

- Har Sean Dyche makset dette Burney-laget? Har han fått ut hver dråpe? Er bensintanken tom?

- Laget scorer ikke mål.

Konklusjon:

Det blir et fall fra sist sesong, det blir det. Men vi tror Sean Dyche og hans ekstreme organisering er nok til å holde hodet over vannet og vel så det.

At laget ikke har fått inn nye impulser, nye forsterkninger, kanskje en x-factor i et litt grått Burnley-lag, det får så være.

Holder laget nogenlunde like stram linje bak også denne sesongen, kan ikke Burnley rykke ned.

Så er spørsmålet hva Burnely har å by på fremover. Laget solgte ikke noe vesentlig fra fjoråret og det er ikke så rart.

Men - det skal sies. Burnley snudde flere kamper i fjor, så det er ikke helt umulig å snu et kampbilde på forblåste Turf Moor om motstanderen skulle få 1-0 tidlig.

Det blir også spennende å se utslaget fra Europa. Laget måtte tidligere igang for å være i form til Europa League. Turneringen har vært utskjelt av de store klubbene i England, men har utvilsomt vært en gulrot for lille Burnley. Så er spørsmålet hvor mye det vil koste av energi.

Treningskamper:

Cork - Burnley 0-1
Curzon Ashton - Burnley 2-5
Macclesfield - Burnley 0-2
Preston - Burnley 2-3
Aberdeen - Burnley 1-1
Burnley - Montpellier 0-0
Burnley - Aberdeen (Europa League) 1-1 (3-1 etter ekstraomganger)
Burnley - Espanyol 0-2

Les også

Nettavisens tabelltips for Premier League 2018/19

Kommentarer til denne saken