Foto: Ian Kington (AFP)

Everton - Liverpool, derbyet som kom etter at Liverpool stjal Anfield

Det er ingen tvil om at kampene mellom Everton og Liverpool er noe spesielle.

Everton ble startet i 1878 (som St. Domingo's F.C.) slik at folk rundt St. Domingo's Metodist Church i Everton (et område i Liverpool) kunne drive med sport hele året (cricket om sommeren). 

Ett år senere ble klubben kalt Everton F.C. Bakgrunnen var at folk fra øvrige områder ønsket å delta i fotballen.

Klubben spilte sine første kamper i et hjørne av Stanley Park. I 1884 flyttet klubben til Anfield, et område som ble leid av John Orrell - en venn av president John Houlding i klubben. 

Etter syv år var en stadion bygget med tilskuerplass for 20 000, og fikk også en landskamp (England mot Irland). I 1888 var klubben med på å starte ligaen i England.

Etter at laget vant serien i 1890/91-sesongen startet en bitter konflikt i ledelsen av klubben. Klubbens president, John Houlding og the Everton Committee (som kan sammenlignes med dagens styrer). Konflikten hadde basis i både politisk syn og penger.

Houlding leide området fra en venn, og leide det så videre til klubben. I tillegg hadde han enerett på å selge drikkevarer på stadion (han var ølbrygger). Da han økte prisene på leien til klubben (150 prosent på to år), og synet på alkohol splittet styret og Houlding så registrerte han et nytt selskap Everton F.C. and Athletic Grounds. 

Hans mål var å ta over plassen til Everton i serien, noe ligaen ikke godkjente. Det førte til opprettelsen av Liverpool F.C. i juni 1892. Everton flyttet så til nytt stadion, Goodison Park, på den andre siden av Stanley Park. Den siste kampen Everton spilte på Anfield var 18.april 1892 (mot Bolton Wanderers, for øvrig).

Blått og rødt

Tradisjonelt har fargene blått og rødt vært assosiert med lag som er fra arbeideklassen og øvre klasser i fotballen, selv om dette ikke nødvendigvis er slik lenger. For Everton og Liverpool er historien om mulig motsatt. John Houlding var medlem av det konservative partiet (norske Høyre) i England mens den øvrige delen av Evertons styre var medlem av det liberale partiet (Labour party, eller Arbeiderpartiet på godt norsk ble ikke opprettet før i 1900) som da var den venstre siden av partisystemet (norske Venstre). Slikt sett er historisk Liverpool egentlig det blå laget mens Everton egentlig er det røde laget.

For Liverpool by er det nok muligens ikke helt representativt. Byen, som sin nabo Manchester, er en sterk arbeiderklasseby. Ser man på valgresultatene fra 2010 var det rundt 60 prosent stemmer på Labour for områdene i Liverpool mens de liberale fikk resten av stemmene. De konservative ligger under 10 prosent.

Fra Glasgow Herald, 15.oktober 1894

Derby

Den første kampen mellom klubbene skjedde den 13.oktober 1894 på Goodison Park. Everton vant 3-0. Den første seieren til Liverpool kom tre år senere, i 1897, da Liverpool vant 3-1 på Anfield. Den 27.september 1902 møtte lagene hverandre i den øverste divisjonen med over 40 000 tilskuere.

Totalt har lagene møtt hverandre 217 ganger. Liverpool har vunnet 87 ganger, 64 kamper har endt uavgjort og 66 ganger har Everton vunnet. I FA-cupen har lagene møttes 22 ganger. Liverpool har vunnet 9 ganger, 6 kamper har endt uavgjort og 7 ganger har Everton vunnet.

Under finalen i Milk Cup i 1984 - den første på Wembley mellom de to tradisjonsrike klubbene - fant ikke arrangøren bryet verdt å dele inn tribunen i forskjellige supporterseksjoner en gang. Men mye har da også forandret seg etter at Premier League så dagens lys.

Rekorder

Spilleren som har laget flest mål i kamper mellom Liverpool og Everton er Ian Rush. Han har laget totalt 25 mål. I ligaen er rekordholderen Dixie (William) Dean fra Everton. Han har 18 ligascoringer mellom klubbene. Av spillere som fortsatt spiller er det Steven Gerrard som har flest mål med 8. Tim Chaill hos Everton har laget 5, det samme som Dirk Kuyt.

Flest derbykamper har Neville Southall med 41. Ian Rush fikk 36.

Flest tilskuere var det den 18.september 1948 på Goodison Park. Kampen endte 1-1, noe 78 599 mennesker så.

Kampene har vært tidvis legendariske:

FA Cup-finalen i 1989: (Liverpool-Everton 3-2)

* Oppgjøret ble spilt fem uker etter den forferdelige tragedien på Hillsbrough. Da ble 96 fotballfans klemt og trampet til døde etter folkemassen kom ut av kontroll foran semifinalen mellom Liverpool og Nottingham Forest.

Finalen mot Everton ble innledet med et minutts stillhet og Gerry and The Pacemakers egen fremførelse av hymnen «Youll never walk alone». Kampen ble også en av Wembleys mest dramatiske finaler, med to mål av innbytter Stuart McCall og avgjørelsen av Ian Rush i ekstraomgangene.

For de to klubbene ble kampen en sjanse til å forene byen i etterkant av den største, britiske fotballtragedien i moderne tid.

- Jeg var i Istanbul også da Liverpool vant Champions League. Men for meg personlig er det den kampen med størst følelsesmessig betydning jeg har vært på. 92.000 mennesker sto hånd i hånd og støttet hverandre etter en hendelse som selvsagt rammet hele byen hardt, sier leder Pål Christian Møller i Liverpools skandinaviske supporterklubb til Nettavisen.

FA Cupens 5. runde i 1991: (2. omkamp, Everton-Liverpool 4-4)

* Oppgjøret på Anfield endte 0-0. Under returen på Goodison Park ledet de helrøde fire ganger, men Everton slo tilbake hver gang. En tydelig frustrert Kenny Dalglish gremmet seg over gjestenes svake forsvarsspill fra sin posisjon ved sidelinjen. To dager senere trakk han seg som manager i Liverpool. Omkampen – også den på Goodison Park – vant Everton til slutt 1-0 etter scoring av Dave Watson.

- Vi hadde nettopp hatt denne utrolige kampen mot Everton og spilt 4-4. Vi var foran fire ganger, men Everton fortsatte å komme tilbake. Det må ha vært en fantastisk kamp å se på. Kenny viste ingen tegn til det den kvelden, men to dager senere sa han opp, har Ian Rush skrevet om kampen i The Guardian.

FA Cupens 5. runde: (Everton-Liverpool 1-0, 1967) 64.318 fans var innenfor portene på Goodison Park og fikk se Alan Ball avgjøre kampen for hjemmelaget. På utsiden så over 40.000 supportere oppgjøret på storskjerm, noe som førte tilskuertallet på denne byfesten opp i utrolige 104,487 personer totalt.

Oppgjøret må regnes som et av Evertons største høydepunkter under en brokete FA Cup-historikk mot de helrøde fra Anfield.

FA Cup-finalen i 1986: (Liverpool-Everton 3-1)

* Kun syv dager etter at Liverpool tok hjem sitt 16. seriemesterskap, møtte de byrivalene fra Everton i de to klubbens første FA Cup-finale mot hverandre. Gary Lineker sendte de blå i føringen, men anført av tomålsscorer Ian Rush og Craig Johnston, slo Liverpool tilbake og vant kampen 3-1.

Liverpool-Everton 1-0 (omkamp i ligacupen, 1984) Finale nummer 1 var den første mellom Liverpool og Everton på Wembley. Den ble en målløs og heller kjedelig affære. Returmøtet var ikke stort bedre, Graeme Souness ble matchvinner på Main Road med sin scoring etter 21 minutter. Finalen huskes kanskje best for de to lagenes heiarop som «Merseyside, Merseyside» og «Are you watching, Manchester?».

Everton-Liverpool 1-0, (seriekamp, desember 2004) Lee Carsley ble matchvinner i dette oppgjøret, som også var Evertons første triumf mot Liverpool i serien siden 1999.

Liverpool-Everton 0-1, (seriekamp 1984) Everton vant seriemesterskapet dette året med klar margin i forhold til Liverpool. Seieren på Anfield smakte nok ekstremt godt, ettersom klubben ikke hadde vunnet foran The Kop på 20 år.

Everton-Liverpool 0-5 (seriekamp 1982) Dette er vel et av Liverpool-fansens største minner gjennom tidene. Ian Rush ble historisk etter å ha scoret fire mål i et merseysidederby. På Anfield synges det fortsatt om denne bragden den dag i dag: «Rush scored one, Rush scored two, Rush scored three and Rush scored four. All you need is Rush (...)»

Mest lest

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør