Scoring i tidenes første VM-finale i 1930. Alberto Schiaffino utligner for Uruguay.
Scoring i tidenes første VM-finale i 1930. Alberto Schiaffino utligner for Uruguay. Foto: Scanpix (AFP)

Historien om alle fotball-VM

Doping, kampfiksing og strålende underholdning. VM i fotball har hatt alt siden det startet.

Det var OL sin skyld at vi fikk et VM i fotball. FIFA hadde blitt grunnlagt i 1904, mye for å kunne regulere internasjonale kamper. Under sommer-OL i 1904, som ble arrangert sammen med St.Louis World Fair i USA, var det tre klubblag som spilte. To var amerikanske, og ett var kanadisk (som vant). I Paris fire år tidligere var det ett engelsk (Upton Park), et fransk og et belgisk lag.

Storbritannias landslag til OL i 1908. Laget slo Sverige 12-1, Nederland 4-0 og Danmark 2-0 til slutt i finalen. Toppscorer for England var West Hams Harald Stapley. Det er han som sitter som nummer to fra venstre på fremste rad.

Da OL kom til London i 1908 var det FIFA som arrangerte fotballen. Klubblagene var borte, og landslag skulle kjempe om medaljer. Åtte lag ble påmeldt, men Bøhmen  (i dag en del av Tsjekkia) og Ungarn trakk seg før lekene. Storbritannia vant, noe de også gjorde fire år senere i Sverige. Belgia tok gullet i 1920, før Uruguay vant i 1924 og 1928.

Før OL i Los Angeles ble fotball fjernet fra programmet. Sporten var ikke særlig populær i USA, og da FIFA og IOC begynte å krangle om amatørstatusen til spillerne som skulle delta fant fotballmyndighetene ut at det kanskje var på tide å arrangere sitt første VM.

Jules Rimet, mannen som stod bak det første VM, har gitt navnet til trofeet som vinnes.

Det var mange land som viste sin interesse for å arrangere, blant annet Nederland, Spania, Sverige og Italia i Europa. Etter en stund trakk alle de europeiske landene seg og støttet at VM skulle legges i Mussolinis Italia. Det eneste landet utenfor Europa som meldte interesse var Uruguay, landet som hadde vunnet OL i 1928. Jules Rimet ønsket Uruguay som arrangør, både for å vise at det var et verdensmesterskap og fordi økonomien i landet var sterkere enn i de europeiske. Franskmannen Rimet var også usikker på effekten av å legge et VM til Italia med det styret landet hadde. Valget ble lille Uruguay med kun to millioner innbyggere.

England ville ikke være med

England, Skottland, Irland og Wales hadde for øvrig meldt seg ut av FIFA etter diskusjoner rundt betaling av amatørspillere noen år tidligere, og meldte seg ikke inn igjen før etter andre verdenskrig. Man nektet at deres proffspillere skulle konkurrere med amatører, og viste enorm stahet i mene at det var et kunstig skille mellom direkte og indirekte betaling. Selv om Uruguay prøvde å overtale FA om at de burde delta ble det ikke slik, og de britiske lagene deltok ikke før etter andre verdenskrig.

Det hele startet i Uruguay

Alle landene som var medlem av FIFA hadde frist til 28.februar i 1930 for å melde seg på til tidenes første VM. 10 dager etter at Pluto ble oppdaget av Clyde Tombaugh var det åtte lag påmeldt, av 41 mulige medlemsland. Det var Argentina, Brasil, Mexico, Chile, Bolivia, Paraguay, Peru og USA. Japan og Siam (nå Thailand) kunne ikke finne pengene for å reise over halve verden, men det eneste landet fra Afrika i FIFA den gangen, Egypt, meldte seg på rett etter fristen.

Ingen av de europeiske landene får sine spillere til å dra. De fleste hadde fotball som sin hobby, og var redde for å miste jobbene sine ved å være borte i opp til to måneder. Det var dårlige tider i Europa med høy arbeidsledighet og mye politisk usikkerhet. Som svar på det truet landene i Sør-Amerika å trekke seg fra FIFA og lage sitt eget fotballforbund.

Jules Rimet jobber i kulissene

Stor lobbyvirksomhet ble startet av FIFA-president Jules Rimet, som satte sin prestisje i det første verdensmesterskapet. Han klarte å få overbevist Frankrike, sitt hjemland, til å reise sammen med Jugoslavia, Belgia og Romania. Selv om noen av de beste spillerne i verden var fra land som Italia og Ungarn ville ikke landene delta på grunn av den økonomiske situasjonen. Mussolinis Italia svarte på forbigåelsen av landet som arrangør ved å holde landet utenfor VM. Ungarn på sin side lå fortsatt med knekt rygg etter første verdenskrig.

Raymond Braine, suspendert fra Belgias landslag fordi han drev en kafe

Belgia deltok etter at visepresidenten i organisasjonen, Rodolphe Seeldrayers, som var fra Belgia, overbeviste landet om å delta. Det gjorde ikke deres beste spiller, Raymond Braine. Fordi Braine mente han tjente for lite som fotballspiller, startet han en kafé ved siden av fotballen. Det mente fotballforbundet i hans hjemland ikke var greit, og han ble utestengt fra landslaget. Braine hadde da laget 141 mål på 142 kamper for Beerschot, men gikk sommeren 1930 til Sparta Praha og ble den første profesjonelle spilleren fra landet. Han endte med 120 mål på 106 kamper for tsjekkerne.

Carol II av Romania tok like godt ut laget selv. Hvorfor skal man ellers være konge?

I Romania tok den nyutnevnte kongen laguttaket i egen hånd, altså han tok ut alle spillerne på laget og ga beskjed at enhver bedrift som ikke ga spillerne tilbake sin jobb etter VM ville mistet lisens til å drive i landet. Han overbeviste også Jugoslavia om å sende sitt lag til VM, et lag som bare bestod av serbere, siden kroatene nektet å spille på laget.

For å komme seg til Uruguay, skulle lagene fra Europa, sammen med Egypt, ta båt. Den italienske båten SS Conte Verde tok med seg det rumenske laget fra Genoa, før laget tok med seg både det belgiske laget og det franske. Over Atlanterhavet tok båten også med seg Brasil på veien til Uruguay. Båten, SS Conte Verde, ble for øvrig senket to ganger under den andre verdenskrig.

Egypt stoppet av storm

Jugoslavene kom med sin egen båt siden de hadde bestemt seg for å være med såpass sent og SS Conte Verde hadde tatt på seg å ta med Brasil fra Rio de Janeiro, postbåten Florida. Egypterne skulle også være med på den båten, men deres båt kom ikke fram i tide grunnet en storm i Middelhavet. Afrikas representant i VM kom altså ikke fram i tide, men Jules Rimet hadde vært med SS Conte Verde og gjort alt klart for trekningen som skjedde da alle lagene var framme. 

I seedet gruppe var landene Uruguay, Argentina, Brasil og USA. Chile, Argentina, Frankrike og Mexico var i gruppe 1, mens gruppe to var Jugoslavia, Brasil og Bolivia. Uruguay, Romania og Peru tok gruppe 3 og USA, Paraguay og Belgia gruppe 4.

Mesterskapet startet med 13 lag den 13.juli 1930. I verden for øvrig har Frankrike akkurat trukket seg ut av Rhinland og i USA har man begynt byggingen av Hoover-demningen. Da under navnet Boulder Dam. I Norge var det valgkamp hvor det var usikkert om den sittende Venstre-regjeringen ville overleve valget som skulle avholdes i oktober.

Estadio Centenario ble ikke klar før litt ute i mesterskapet.

Den første VM-kampen i historien ble spilt mellom Frankrike og Mexico på lille Estadio Pocitos foran tusen tilskuere. Meningen var at kampen skulle avholdes på Estadio Centenario med 90 000 tilskere, men den var forsinket og ble ikke ferdig før fem dager etter at mesterskapet startet. Frankrike vant kampen 4-1, og VMs første mål noensinne ble scoret av Lucien Laurent. Han ble i 1998 den eneste fra Frankrikes første VM-kamp som så at hans hjemland vant VM på hjemmebane.

Ferreira, som var kaptein for Argentina, tok like gjerne seg en pause med juseksamen i VM.

Da Frankrike under to døgn senere sparket i gang sin andre VM-kamp var det mot Argentina. De seedete Argentina hadde kaptein  Ferreira som kun to år tidligere hadde vunnet OL-sølv. Der hadde han laget 6 mål, mens toppscorer Tarasconi fra OL i 1928 (11 mål) deltok ikke i VM. 

Frankrike tapte kampen 1-0, etter at den brasilianske dommeren blåste av for full tid seks minutter for tidlig mens Frankrike var i angrep. Det ville ikke publikum fra Uruguay ha noe av, så de stormet banet og forlangte at de seks siste minuttene skulle spilles. Det ble også gjort, men Frankrike tapte kampen uansett. Etter kampen dro Ferreira hjem fra VM for å ta juseksamen (han kom tilbake igjen senere i mesterskapet).

Manuel Rosas ble så legendarisk i VM-historien ved å score det første selvmålet noensinne i Mexicos andre kamp, mot Chile (tap 3-0) før han igjen satte sitt preg på VM-historien ved å score på VMs første straffespark mot Argentina (tap 3-6). Den straffen ble for øvrig dømt av Bolivias landslagstrener, Ulises Saucedo, som også var dommer i mesterskapet.

Det første VM var ingen stor nyhetssak verden over. Da USA skulle spille semifinale var dette omtalen kampen fikk i Oakland Tribune den 23.juli 1930, på side 16. 

I den kampen var det også i VM-historien lenge slik at det første hattricket ble scoret, av Guillermo Stabile, en spiller som hadde kommet inn på laget da Ferreira dro hjem for å avlegge eksamen. Den rekorden stod fram til 2006 da det ble avgjort at Bert Patenaude hadde laget VMs første hat-trick i USAs kamp mot Paraguay. Et USA-lag som for øvrig stilte med det som kunne ha vært opp til seks britiske statsborgere, som alle spilte i USA. Faktisk var det slik at for nesten alle landslag var det kun spillere fra egen serie med til VM. Jugoslavene hadde med tre serbere som spilte i Frankrike, og Peru en spiller som spilte i Mexico. Alle de andre spillerne var altså i sine hjemlige serier.

Det første røde kortet

Rekorden for det første røde kortet i VM tilhører Peru, og spilleren Placido Galindo. Argentina vant gruppe 1, Jugoslavia overraskende gruppe 2 foran Brasil, Uruguay tok oppskriftsmessig seieren i gruppe 3 og USA vant i gruppe 4.

Uruguay møtte så Jugoslavia i semifinalen, en kamp som var en reprise fra OL da Uruguay hadde vunnet 7-0 i Paris i 1928. Det gikk litt bedre denne gangen for jugoslavene, men de måtte dra hjem med 1-6 i sekken. Jugoslavene hadde gått opp til 1-0 foran 90 000 hjemmefans, men etter at Uruguay fikk hjelp av en politimann som spilte ballen i angrep på stillingen 2-1 til Uruguay med en assist til 3-1 så ble det for vanskelig. Muligens var det karma for jugoslavene, for dommeren som ikke så at det var en politimann som var noe overivrig i tjenesten var den samme som hadde annullert fire mål for Bolivia i Jugoslavias 4-0-seier.

Det samme resultatet ble det i den andre semifinalen da Argentina knuste USA 6-1, og det var nabolandene som skulle møtes i finalen. Kampen til USA ble muligens ødelagt allerede tidlig i førsteomgangen da midtbanespilleren Raphael Tracey brakk beinet. Han spilte for øvrig ferdig omgangen.

Måtte ha båt klar for at dommeren kunne rømme

Da finalen skulle spilles forlangte den belgiske dommeren, John Langenus, at det skulle være en båt i havnen i Uruguay klar etter kampen i tilfelle hjemmefansen ikke fikk det som de ville. At det ville bli bråk kunne allerede merkes da lagene ikke ble enige om hvilken ball de skulle bruke. Det endte med at de spilte en omgang med hver sin ball (det ble argentinsk ball i førsteomgang og en ball fra Uruguay i andre omgang). Kampen ble et fyrverkeri av en fotballkamp som endte 4-2, og Uruguay ble verdens første verdensmester i fotball.

Her har Guillermo Stabile sendt Argentina opp i 2-1 mot Uruguay i finalen.

Toppscorer i mesterskapet ble Guillermo Stábile med 8 mål. Den toppscorer-tittelen medførte at han ble med de europeiske lagene hjem, og han signerte for Genoa hvor han spilte i totalt fem år, med ett års opphold i Napoli. Han ble senere trener for det argentinske landslaget (1939-1960) og Racing Club i sitt hjemland (1949-1960). 

En annen stor profil fra mesterskapet var den enarmede Hector Castro. Da spissen Anselmo ble syk foran finalen kastet man inn mannen som hadde mistet høyrearmen i en sageulykke som trettenåring. Castro hadde også scoret Uruguays først VM-mål, men spilt ikke semifinalen. Ryktene skal ha det til at gambleren, kvinnebedårere og den kjederøykende Castro hadde fått tilbud om en enorm bestikkelse fra argentinsk mafia før finalen. 

Han svarte med å sette spikeren i kista for Argentina med 4-2-målet i det 89.minutt. El Manco Divino ble en nasjonal helt.

Luis Monti i 1934. Han var da Juventus-spiller og italiensk landslagsspiller. Under VM i Uruguay spilte han for San Lorenzo, og landslaget til Argentina. Monti ble senere trener for Juventus, Atalanta og Pisa i Italia. 

Mange av spillerne på Uruguay og Argentina var opprinnelig født i Italia eller var barn av italienske foreldre som hadde utvandret til landet som ble kalt verdens brødkurv. En av disse spillerne var Luis Monti, som var kjent for sin utrolige fysiske spillestil og enorme rekkevidde på banen. I finalen ledet Montis Argentina 2-1 mot hjemmefavoritten Uruguay til pause. Mens spillerne tok en velfortjent pust i garderoben brøt flere tilskuere seg inn i til Argentina og truet med å drepe Monti , og flere andre spillere. 

Det har blitt hevdet at de italiensktalende som brøt seg inn både var fra mafiaen i Italia og/eller fra Mussolini som ønsket at Argentina skulle tape slik at han kunne hente hjem til Italia de beste spillerne. 

Uansett hva som egentlig er den historiske sannheten spilte Monti kanskje sin dårligste kamp i mesterskapet i finalen. Rapporter i pressen påstod også at Monti kom ut på banen i tårer etter pausen. Ryktene som etter hvert kom ut sa at truslene var mot hans mor og søster, og at de ville bli drept om Argentina vant kampen. Det gjorde ikke Argentina. Det som også er fakta er at han fire år senere representerte Italia i VM. Det kommer vi tilbake til.

Den yngste spilleren under VM i 1930 var brasilianske Carvalho Leite. Han var født i juni 1912, og hadde så vidt rukket å bli 18 år til Brasils første kamp. Rekorden som yngste spiller holdt Leite fram til en annen brasilianer var med i et VM 28 år senere, Pelé. Uruguays forsvarskjempe Jose Nasazzi kan med rette hevdes å være Uruguays beste spiller noensinne.

Jørgen Juve.

Norge hadde blitt medlem av FIFA i 1908, men fotballforbundet hadde ikke finanser til å sende landslaget til Uruguay. Da Sverige også trakk seg prioriterte Norge, sammen med nabolandene, nordisk mesterskap. Den 1.juni slo Norge Finland 6-2 med tre mål av Jørgen Juve. Samme antall mål han lagde da Norge tapte 3-6 mot Sverige i Stockholm.

For Norges del ble det nordiske mesterskapet avsluttet med seier 1-0 mot Danmark i november. Mesterskapet ble spilt over tre år, og Norge ble til slutt vinner foran Danmark i 1932. Jørgen Juve laget 17 mål totalt i turneringen, og ble dens toppscorer. Som britene prioriterte sitt britiske mesterskap mente også vi nordiske naboer våre egne kortreiste kamper var viktigst.

Mussolinis VM i 1934

Da FIFA skulle møtes to år senere på sin kongress i Sverige var det to land som hadde ønsket å arrangere det neste VM i fotball. Nøytrale Sverige og Mussolinis Italia. Før det kom til en avstemning trakk Sverige seg, og Italia fikk mesterskapet. Bakgrunnen for Sveriges beslutning om å trekke seg var ikke politisk press, men hvor høyt Mussolini la listen. Kampene skulle spilles i åtte byer, og flere lag skulle få plass i turneringen. I tillegg lovte fascistene å dekke eventuelle tap FIFA måtte få, over eller under bordet.

Etter at påmeldingen var over hadde 32 lag meldt seg på, men mesterskapet hadde bare plass til 16. En kvalifisering måtte til. Lagene ble delt inn i 12 grupper, basert på geografi. Gruppe 1 til 8 var Europa, som skulle få 12 plasser. Gruppe 9,10 og 11 var Amerika (Sør- og Nord) som skulle få 3 plasser og Afrika/Asia som skulle få 1 plass. Det var starten på mange års diskusjoner om antall lag fra forskjellige deler av verden i VM. Det som var sikkert var at de regjerende mestrene, Uruguay, ikke ville delta. Landet var fortsatt mugne på de europeiske landene som hadde nektet å delta i deres VM.

Lagene i Storbritannia ble invitert til VM, men fordi landene fortsatt mente deres egen cup mellom Wales, Skottland, Nord-Irland og England var viktigere og mer et riktig VM (det var tross alt slik at øyene var home of football, slik britene så det) takket de stive overleppene nei.

Dramatisk kvalifisering

Kvalifiseringen ble ikke helt uten dramatikk. Italia kvalifiserte seg, selv om de var arrangør, etter å ha vunnet på hjemmebane og Hellas takket nei til returoppgjør. Tsjekkoslovakia kvalifiserte seg da Polens regjering nektet spillerne å dra på bortekampen av politiske grunner. Brasil kvalifiserte seg i sin gruppe fordi Peru trakk seg, det samme skjedde med Argentina da Chile trakk seg. Gruppe 12 bestod av tre lag: Egypt, Palestina og Tyrkia. Sistnevnte lag trakk seg, mens Egypt slo ut Palestina (et lag som bestod av jøder og briter, og som ikke regnes som en forgjenger for dagens Palestina). 

Da USA ganske sent meldte på sitt lag ble det bestemt at Mexico, som regnet seg som kvalifisert etter å ha slått ut Cuba skulle møte amerikanerne i en playoff. Kampen ble spilt i Roma tre dager før VM startet, og dagen etter at Bonnie og Clyde ble skutt og drept i USA.

USA vant playoffkampen 4-2 etter fire mål av Aldo Donelli. Det hører med til historien at Donelli dro hjem til USA for å spille fotball etter VM, amerikansk fotball. Han ble senere en legendarisk trener i samme sport.

En av de åtte kampene som startet samtidig på VMs første dag var kampen mellom Sveits og Nederland. Sveitserne vant 3-2 etter mål av Kiehholz(2) og Abegglen. Leopold Kielholz ble trener for landslaget til Sveits i to perioder senere (1950-53 og 1954-58). Trello Abegglen fikk 52 landskamper for Sveits, men døde som 35-åring i en togulykke som spiller og trener for FC La Chaux-de-Fonds. 

Mussolini ville vise at Italia var overlegne på planlegging og gjennomføring, og bestemte derfor at alle VMs åpningskamper skulle starte samtidig. Klokken halv fem den 27.mai 1934 startet derfor det åtte kamper samtidig. Nytt var også at gruppespillet var forlatt for direkte utslag. Da klokken var nærmere syv samme dag var altså halvparten av VMs lag utslått. Blant annet Argentina og Brasil, som hadde reist halve kloden rundt. 

Afrikas deltager, Egypt, ble slått ut av Ungarn etter en ekstrem dommertabbe eller eventuell korrupsjon. Abdulrahman Fawzi hadde allerede scoret 2 mål før pause, og på stillingen 2-2 ved avspark driblet han seg gjennom hele Ungarns forsvar og satte inn 3-2. Dommeren fra Italia annullerte målet for offside. 

USA ble knust 7-1 av Italia, i en kamp hvor den tidligere argentinske landslagsspilleren Orsi lagde to mål. Kapteinen for Argentinas finalelag fire år tidligere, Luis Monti, spilte også for Italia.

Gianpiero Combi (t.v) og Ricardo Zamora (til høyre) før kampen mellom Italia og Spania i kvartfinalen. Målvakt Combi spilte alle sine år for Juventus, og fikk totalt 47 landskamper. Ricardo Zamora rakk å være innom både Barcelona og Real Madrid i sin spillekarriere, og endte på 46 landskamper for Spania. Han var også spansk landslagstrener i 1951-52. Under den spanske borgerkrigen ble han forsøkt brukt i propaganda, og ble arrestert. Etter krigen ble han trener for Atletico Madrid (da Aviacion), og tok deres første tittel i La Liga i 1940.

Argentina stilte faktisk uten en eneste av spillerne fra finalelaget i 1930 i Europa, og tapte 3-2 mot Sverige i åpningskampen. I kvartfinalen ble det derfor kun europeiske lag. Hjemmelaget møtte Spania, som overraskende hadde slått Brasil i første kamp. I det som har blitt omtalt som en av de hardest spilte kampene i VMs historie ble det 1-1 etter ekstraomganger, noe som den gangen betydde omkamp. 

Hele syv spanjoler ble skadet i kampen, inklusive deres målvakt. Før omkampen ble det gjort et dommerbytte fra belgiske Louis Baert til sveitsiske René Mercet. Samme mann som hadde dømt Italia i deres seier mot USA. Italia vant omkampen 1-0 etter det rapportene etter kampen omtalte som et ureglementert mål.

Engelbert Dollfuss ledet den fascistiske politiske delen av Østerrike, men han var ikke nazi-vennlig. Da han tok over makten, diktatorisk, i landet i 1933 forbød han nazipartiet, som hadde klare koblinger til Hitlers Tyskland. I et kuppforsøk i 1934 ble han drept. 

Østerrike, som av mange ble regnet som ett av Europas beste lag, slo ut Ungarn. Noe som garantert gledet den fascistiske diktatoren i landet, selv om hans glede var kortvarig siden han ble drept av nasjonalistiske kuppmakere den 25.juli samme år. Tyskland slo Sverige 2-1, og Tsjekkoslovakia vant 3-2 mot Sveits.

Den svenske dommeren Eklind med kledelig midtskill foran finalen i VM.

I semifinalen møtte Italia kanskje turneringens beste lag i Østerrike, og Mussolini inviterte nok av den grunn den svenske dommeren – Eklind – på middag dagen før kampen. Å bevise at en dommer var korrupt så mange år etter som vi skriver dette er umulig, men fra referatene i kampen vet vi at dommeren blant annet stoppet en overgangsmulighet ved å heade ballen til en italiensk spiller. Storscoreren til Østerrike, Josef Biscan (som laget over 800 mål i sin karriere), fastholdt helt til sin død i 2001 at Eklind hadde vært korrupt. Det eneste målet i kampen ble laget av argentiskfødte Guaita, et mål som etter all sannsynlighet var offside.

Uansett gikk Italia til finalen sammen med Tsjekkoslovakia som overraskende slo ut Tyskland i en særdeles kontroversiell kamp. Den italienske dommeren ble beskrevet fra nøytrale tilskuere som klart i favør av tsjekkerne.

Dagen før finalen erklærte Tsjekkoslovakia som land at de støttet Sovjetunionen. Symbolikken var klar for fascistene, og før kampen ble den svenske dommeren – igjen Eklind – invitert inn i VIP-boksen til Mussolini. Kampen ble en jevn affære som Italia vant i ekstraomganger etter at Tsjekkoslovakia hadde bommet på åpent mål og skutt i tverrliggeren da de ledet 1-0. Mussolini fikk sin hjemmeseier for å vise fram sitt fascistiske Italia den 10.juni 1934. Fire dager senere dro diktatoren Mussolini til Venezia hvor han møtte Adolf Hitler for første gang.

En av de store stjernene for Italia var altså Luis Monti, som senere har sagt at han i Uruguay ville ha blitt drept om de vant (da som spiller for Argentina) og i Italia drept hvis han tapte (denne gangen for Italia). Det var Oldrich Nejedly som ble toppscorer i mesterskapet med fem mål for Tsjekkoslovakia. Han spilte nesten hele sin karriere for Sparta Praha i hjemlandet (162 mål på 187 kamper). Den store stjernen i finalen var nok likevel den italienske keeperkjempen Gianpero Combi, som avsluttet karrieren med å vinne VM på hjemmebane. Han hadde da spilt for Juventus fra 1921 til 1934, og vant serien fem ganger. Fire av dem på rad i årene fram til 1934. I finalen var han kaptein for Italia, og var kjent under klengenavnet Uomo di Gomma (gummimannen).

En av de store spillerne i mesterskapet var Matthias Sindelar fra Østerrike. Han ble kalt fotballens Mozart, og var kanskje verdens beste spiller i 1934. At Italia sjokkerende slo ut laget som ble kalt Wunderteam var en stor nedtur for Sindelar, men ikke like stor som fire år senere. Den 12.mars 1938 annekterte Tyskland hjemlandet til Sindelar, og den 3.april skulle det spilles den siste kampen mellom landslagene til Tyskland og Østerrike. Det klart overlegne Wunderteam fra Østerrike vant 2-0. Kampen ble dominert fra start til slutt, men de fleste spillerne så ut som om de bommet på målet til sine nye herrer med vilje. Det gjorde ikke Sindelar som scoret, og jublet stort foran naziherrene som hadde møtt fram for å se kampen. Da Østerrike trakk laget sitt til VM for å bli en del av Tyskland nektet Sindelar å delta på landslaget. Den 23.januar 1939 ble Sindelar og hans kjæreste funnet døde i deres felles leilighet. Den offisielle historien var at det var en ulykke.

Mens vi venter på krigen-VM

Da FIFA møttes i Berlin i 1936 for å velge arrangør av neste VM var det tre kandidater: Argentina, Frankrike og Tyskland. Argentina fikk tre stemmer, Tyskland en (sannsynligvis deres egen) og Frankrike hele nitten. Sannsynligvis var dette etter påvirkning fra Jules Rimet, FIFA-sjefen som var fransk. I mesterskapet ble det igjen en skjevfordeling for lagene i Europa med 11 plasser tildelt, Amerika fikk 2, og Asia 1. Egypt ble nå regnet som en del av den europeiske kvalifiseringen.

Den spanske borgerkrigen førte til at Spania ikke deltok i kvalifiseringen av relativt naturlige årsaker. Deres unge menn var opptatt med å drepe hverandre. Over 285 000 ble drept i kamper, nærmere 200 000 utenfor kamp. Totalt regner enkelte kilder med at så mange som 2 millioner mennesker kan ha dødd som følge av borgerkrigen i landet.

Denne gangen ble det også en delvis kontroversiell kvalifisering. Uruguay nektet nok en gang å delta siden det originalt var avtalt at VM skulle være annenhver gang i Sør-Amerika og Europa, og i Spania var det borgerkrig slik at laget ikke kunne delta. Argentina trakk seg før kvalifiseringen begynte slik at Brasil automatisk ble med, og land som Mexico, USA, El Salvador, Costa Rica og Surinam (da Nederlandsk Guyana) trakk seg også. Det førte til at Cuba fikk walkover til VM. 

Japan trakk seg også fra Asia-gruppa som gjorde at Indonesia (Østindiske øyer) ble kvalifisert. Egypt ble diskvalifisert da de ble satt opp til å spille under Ramadan, men nektet. Norge på sin side slo ut Irland (Irish Free State) med seier 3-2 hjemme og uavgjort 3-3 borte. Reidar Kvammen lagde fire mål i de to kampene, to i hver. 

Den største kontroversen var nok likevel Østerrike, som før mesterskapet ble annektert av Tyskland og dermed mistet sin plass i mesterskapet. Ingen lag ble invitert for å erstatte Østerrike så mesterskapet startet med 15 lag.

Akkurat det var gode nyheter for Sverige som da fikk walkover i første kamp. Nok en gang ble VM spilt med kun utslagskamper, og etter at Cuba noe overraskende slo ut Romania ble Cuba Sveriges første motstander i andre runde. 

Ernst Wilimowski (foran) i kamp i 1938. Ernest (Ernst) ble født i Kattowitz, som da var en tysk by i 1916. Som seksåring ble området han bodde i en del av Polen (i 1922). Han hadde seks tær på sin venstre fot, og om det var grunnen til de gode dribleferdighetene er usikkert. Han fikk 22 landskamper for Polen med 21 mål. Under andre verdenskrig tok Ernst tilbake sitt tyske statsborgerskap, men hans mor ble sendt til Auschwitz fordi hun var i et forhold til en jødisk mann (hun overlevde). Han spilte for det tyske landslaget under krigen, og ble etter andre verdenskrig sett på som en forræder i Polen. Han døde i Karlsruhe i Tyskland i 1997, uten å ha besøkt sin hjemby igjen. Historien kunne for øvrig hatt en helt annen vri. Etter den legendariske kampen mot Brasil fikk Wilimowski tilbudet om brasiliansk statsborgerskap. Han takket nei.

Den første runden inneholdt også det som har blitt kalt ett av tidenes beste oppgjør i VM. Brasil slo ut Polen 6-5 etter ekstraomganger, selv om polske Ernst Wilimowski laget fire mål for polakkene. Kampen ble likevel husket best etter det utrolige brassesparket til Leonidas.

Norge skulle ut mot de regjerende mesterne Italia, med tysk dommer. Oppskriftsmessig gikk Italia opp til 1-0, men Norge kjempet seg tilbake og Arne Brustad utlignet til 1-1 rett før full tid. I ekstraomgangene la Italia på til 2-1. I det som kanskje var VMs mest kontroversielle kamp fikk Norge annullert et mål før full tid for offside. Selv da sindige Aftenposten uttrykte harme over avgjørelsen, og pipekonserten på stadion varte i flere minutter etter avgjørelsen. Fædrelandsvennen skrev i sin rapport at «Norge blev sensasjonelt slått av den tyske dommer.»

German national team, FIFA World Cup 1938 from r/Colorization

Tyskland på sin side skulle ut mot Sveits i sin første kamp, og troppen som i tillegg til tyske spillere var forsterket med åtte østeriske var klar favoritt. Fem av spillerne ble tatt med i førsteoppstillingen, og Tyskland ble møtt med intens pipekonsert og fikk kastet knuste flasker etter seg. Oppskriftsmessig gikk Tyskland opp i ledelsen 2-0, men så sprakk laget fullstendig. Den svenske dommeren som hadde blitt så utskjelt etter Italia-VM, Ivan Eklind, klarte å holde kampen i sjakk og Sveits vant til slutt 4-2.

Colaussi scorer det andre målet for Italia i kampen mot Frankrike. Italia skulle egentlig spilt i hvitt, men stilte til kampen i helsvart.

Da hjemmelaget Frankrike møtte Italia i kvartfinalen skulle Italia egentlig spille i bortedrakter (siden begge lagene spilte i blått). Disse var innmeldt å være hvite, men da Italia dukket opp på banen hadde laget svarte drakter inspirert av fascistenes uniformer. Italia vant 3-1 etter at Silvo Piola laget to mål. Sverige knuste Cuba 8-0, Ungarn slo ut Sveits og Brasil imponerte med seier over Tsjekkoslovakia over to kamper.

Brasil trodde de hadde kurs mot finalen, og treneren sparte Leonidas mot Italia i semifinalen. Det var en tabbe, og Italia vant 2-1. Ungarn knuste Sverige 5-1, og i finalen ble det italiensk seier nok en gang som fire år tidligere.

Leonidas ble toppscorer i mesterskapet med 7 mål, og den svarte diamanten som han ble kalt fortsatte det som var en imponerende karriere på landslaget. Han endte med 19 landskamper og 21 mål. Etter VM begynte en brasiliansk sjokoladefabrikk å produsere en sjokolade på lisens kalt Diamante Negro. Den er fortsatt til salgs i Brasil. Og hadde ikke Leonidas blitt spart i semifinalen…

Giuseppe Meazza ble født i Milan i 1910, og rakk å spille for både Inter og Milan i tillegg til Juventus i sin karriere. Det ble totalt 53 landskamper for mannen som mistet sin far under første verdenskrig. Han ble senere trener for både Italias OL-lag og Inter. Han fikk klengenavnet lille gutt da han debuterte for Inter. Hans eldre lagkamerat, Conti, ble satt ut og mente laget nå hentet inn folk fra barnehagen. Meazza svarte med å lage to mål. 

Den spilleren som likevel huskes best i Europa var nok kjekkasen Giuseppe Meazza, som i sine memoarer senere fortalte om Mussolinis telegram før finalen: Vinn eller dø. Italia vant, og selv om Meazza kun laget ett mål i turneringen ble det et minneverdig ett. Målet kom på straffe i semifinalen mot Brasil, og Meazza mistet shortsen på veien mot ballen. Brasils keeper begynte å le, men ballen ble satt i mål. Ungarns store spiller, Gyorgo Sarosi, dro til Italia for å bli manager etter andre verdenskrig. Han trente lag som Juventus, Roma og Genoa. Han laget totalt fem mål i VM i 1938, deriblant ett i finalen.

Endelig et VM igjen

Det var 12 år mellom VM i Frankrike og det neste VM. Den store utfordringen var at interessen for å arrangere, og delta heller liten. Da Brasil sa de kunne arrangere fikk de mesterskapet uten at noen andre meldte seg.

For første gang deltok også England i et VM. England var nå medlem av FIFA og kvalifiserte seg gjennom turneringen British Home Championship mellom landene som var (og er) en del av Storbritannia. Skottland, Wales og Nord-Irland (som vi i dag kaller det) var de andre lagene. Sistnevnte lag spilte under navnet Irland, og spillerne var plukket ut av fotballforbundet i Belfast. 

Cornelius Joseph Martin ble født i Dublin, men spilte i 1949 for Aston Villa i England. Opprinnelig var han gælisk fotballspiller, og vant i 1941 tittelen med Dublin. Den medaljen ble han fratatt siden det ble oppdaget at han spilte fotball for Drumcondra, det var nemlig et forbud mot utenlandske sporter i gælisk fotball på den tiden. I kvalifiseringen til VM i fotball var han kaptein for både det som senere ble Nord-Irland og Irland.  Han er faren til Mick Martin, som en stund spilte for Manchester United.

Det merkeligste var at fire av spillerne hadde også spilt for det andre Irland, valgt ut av fotballforbundet i Dublin, i kvalifiseringen. Con Martin var til og med kaptein på begge lagene. Martin var i kvalifiseringen Aston Villa-spiller. Det var for øvrig Skottland som kvalifiserte seg sammen med England fra mesterskapet med Manchester United-spiller Jack Rowley som toppscorer enda han spilte kun en kamp (han spilte i 9-2-kampen mot Irland). På grunn av reisekostnadene valgte likevel Skottland å ikke dra.

Det andre Irland, det som vi i dag faktisk kaller Irland, klarte heller ikke å kvalifisere seg. I gruppe med Sverige og Finland, som trakk seg i løpet av kvalifiseringen. Fordi så mange andre lag også trakk seg fikk Irland tilbud om å delta i VM, men takket nei. Det samme gjorde Portugal, som hadde tapt sin kvalifiseringsgruppe med Spania. Andre lag som trakk seg var Belgia, Frankrike, Østerrike, Tyrkia, Syria, Argentina, Ecuador, Peru, Burma, Indonesia, Filippinene og India. Sistnevnte land trakk seg etter at FIFA innførte regelen om at det ikke var lov til å spille barfot. Norge stilte ikke i kvalifiseringen.

Av 34 lag som meldte seg på for 16 plasser ble det 13 som deltok. Denne gangen med gruppespillet som vi i dag kjenner så godt. Favoritter til mesterskapet var England, som på papiret kom i en relativt grei gruppe med Spania, Chile og USA. Selv om Spania var regnet som relativt gode så var det ingen som trodde at fotballens hjemland skulle tape mot spanjolene.

Selv om man mente at England var fotballens hjemland var ikke interessen skyhøy på øya. Dette er fra Guardian, dagen etter Englands seier mot Chile. Både krokett og cricket var viktigere.

Det startet også oppskriftsmessig for England dagen etter at Brasil, som hadde vunnet det sør-amerikanske mesterskapet dagen før, hadde slått Mexico 4-0 i åpningskampen. Chile ble slått 2-0 etter mål fra Stan Mortenson (Blackpool) og Wilf Mannion (Middlesbrough). 

Sigarettkort med Stanley Matthews. Matthews debuterte for England i 1934, og spilte på landslaget fram til 1957 (da var han 42 år gammel). Som ung gutt ville Jack, hans far, at Stanley skulle bli bokser. Selv ville Stanley spille fotball, og faren sa at om han kom med på ungdomslaget til England så var det greit. Det gjorde han også. Matthews er den eneste fotballspilleren som har fått Sir-tittelen mens han fortsatt spilte for England.

For dagens fans av engelsk fotball kan det nevnes at det var 2 spillere fra Manchester United i VM-troppen (John Ashton og Henry Cockburn), 1 fra Chelsea (Roy Bentley), 1 fra Liverpool (Laurie Hughes), 1 fra Arsenal (Laurie Scott) og tre Tottenham-spillere (Alf Ramsey, Ted Ditchburn og Bill Nicholson). De store stjernene var likevel Stanley Matthews (Blackpool), Tom Finney (Preston North End) og Billy Wright (Wolverhampton). Seriemester Portsmouth hadde med Jimmy Dickinson.

Spania hadde slått amatørene i USA 3-1, i en kamp hvor USA hadde spilt særdeles disiplinert og ledet 1-0 til det stod igjen 10 minutter. Trener på laget var William Jeffrey, en skotte som hadde blitt sendt til USA som ung mann. Han trente egentlig Penn State, men ble spurt av det amerikanske fotballforbundet om å raske sammen et lag til VM.

Fra avisen St.Louis Dispatch fredag 30.juni 1950

Den 29.juni skulle USA møte England. Britiske aviser mente USA burde fått et forsprang på tre mål, og treneren sa selv at de var sauer på vei til slakteren. Det ville ikke likbilsjåføren Frank Borghi vite noe av. Målvakten reddet alt som kom, og da den tidligere haitiske(!) landslagsspilleren Joe Gaetjens satte inn 1-0 begynte starten på noe som kunne bli tidenes sjokk å utarte seg. Selv om England beleiret banehalvdelen til USA endte kampen 1-0. Et resultat så sjokkerende at britiske aviser trodde telegrammet de fikk med resultatet var en skrivefeil, og at det egentlig skulle stå 10-1. Den første av det som historisk kom til å bli mange ydmykelser for England i VM ble fulgt opp av tap 1-0 mot Spania. England, den store favoritten var ute av VM.

Ademir debuterte for Brasil i 1945, og endte sin karriere på landslaget med 47 mål på 39 kamper.  Åtte av målene kom på de seks kampene under VM i 1950.

Sverige, Uruguay og Brasil gikk videre fra sin gruppe. Våre naboer slo faktisk ut tittelholder Italia etter å ha vunnet 3-2 i første kamp. Det var også seriespill i den andre delen av VM, hvor Brasil ble store favoritter. Laget startet med å knuse Sverige 7-1 og fulgte opp med å kjøre over Spania 6-1. Før den siste kampen mot Uruguay var det ingen som tvilte på at Brasil ville vinne. Uruguay på sin side hadde spilt uavgjort 2-2 mot Spania og så vidt slått Sverige 3-2.

Foran det som var rundt 200 000 tilskuere i Rio de Janeiro skulle pokalen tas av hjemmefavorittene. Uruguays trener, Juan Lopez, måtte gjøre noe taktisk. Han ble inspirert av Sveits, et lag som hadde drevet med en nyskapende form for kontringsfotball som gjorde at de var de eneste som ikke hadde tapt mot Brasil i mesterskapet (2-2). For å ta VM-pokalen trengte også Brasil bare uavgjort.

Slik rapporterte NTB fra Uruguays seier (dette er fra Halden Arbeiderblad). Det gikk også rykter om at Danilo hadde tatt selvmord, noe som ikke stemte. Han døde 16.mai 1996.

Slik ble det ikke. Selv om FIFA-sjefen hadde skrevet talen på portugisisk, band var leid inn og fyrverkeri skulle smelles ble det ingen feiring. Publikum ble musestille, og Uruguay mottok pokalen i nesten øredøvende stillhet. Flere av Brasils spillere la opp, og de hvite draktene som Brasil spilte med ble aldri brukt igjen. Mye var takket være den utrolige kapteinen til Uruguay, oksen Obdulio Varela. Da laget hans lå under 1-0 skrek han høyt til alle på stadion: Nå skal vi vinne. Noe Uruguay gjorde. Juan Alberto Schiaffino, som senere ble italiensk landslagsspiller etter å ha spilt for Milan, utlignet til 1-1 før Alcides Ghiggia ble nasjonalhelt ved å sette inn 2-1. Han ble også senere italiensk landslagsspiller etter å ha spilt for Roma. 

Historien skal for øvrig ha det til at en ung Pelé hørte på kampen på radio sammen med sin far. Da Uruguay ble erklært vinner begynte faren å gråte. Pelé gikk bort til far, holdt rundt ham og sa: Jeg skal vinne VM for deg.

Toppscorer i mesterskapet ble Brasils Ademir med åtte mål.

Målfesten i Sveits i 1954

Det har aldri vært laget flere mål enn det ble i VM i Sveits om du ser per kamp. Snittet var på smått utrolige 5,4. Ikke dårlig for det første mesterskapet som ble vist på TV.

Før vi kommer dit må tidshjulet snus enda litt lengre tilbake, faktisk til 1939. Tyskland angriper Polen, og soldatene får et stoff kalt Pervitin. De blir fortalt at det er som kaffe, men i virkeligheten var det amfetamin. Stoffet skulle hjelpe soldatene til å være våkne, til å føle seg sterke og til å ignorere vær og vind. Før invasjonen av Frankrike laget Nazi-Tyskland over 35 millioner doser, og etter krigen var mye av narkotikaen fortsatt ubrukt.

I løpet av kvalifiseringen til VM og under VM fikk spillerne til Vest-Tyskland regelmessig sprøyter. Dette ble hevdet at var C-vitaminer, men tyske studier har senere hevdet at landslaget brukte Pervitin. Spesielt i kamper de lå under, det var vanskelige forhold eller hvor de møtte bedre motstand. Siden forskerne la fram sine funn over 50 år etter mesterskapet ble ikke funnene videre etterforsket, spesielt siden doping ikke ble ulovlig i fotball før i 1966.

Norge ble satt i gruppe 1 til kvalifiseringen. Der skulle Gunnar Thoresen (faren til Hallvar) og de andre møte Saarland. Dette var det tyske området under fransk herredømme etter andre verdenskrig, et område Frankrike mente ikke skulle være en del av Vest-Tyskland. Det andre laget i gruppen var nettopp Vest-Tyskland.

Forsiden på Arbeiderbladet etter tapet mot Saar.

Norge hadde den første hjemmekampen. På Bislet i Oslo den 24.juni 1953. Motstander var Saar. Norge går opp i 2-0 først ved Gunnar Thoresen og så Knut Dahlen som headet inn målet foran 22 000 tilskuere. Norge var ikke i himmelen lenge for Saar reduserte til 2-1 nesten rett fra avspark. Til slutt vinner Saar 3-2 på bortebane. Etter kampen uttaler Harald Hennum til Arbeiderbladet følgende: «For et tempo de holdt. Jeg er helt gåen.»

I den neste kampen er det Vest-Tyskland som er motstander. Også her går Norge opp i ledelsen, denne gang ved nevnte Hennum. Vest-Tyskland utligner, men Norge har holdt det som var regnet som et fysisk sterkt lag til 1-1. Det hele skal så avgjøres i returoppgjøret mellom Norge og Vest-Tyskland i Hamburg i november. Norge tar ledelsen 1-0 ved Hans Nordahl etter 16 minutter. Ved pause står det 1-1, men i andre omgang slukkes håpet helt og tyskerne kjører over Norge. De vinner til slutt 5-1.

Ellers i kvalifiseringen så går Tyrka til VM for første gang på bekostning av Spania etter loddtrekning (!), Argentina deltok ikke mens Sør-Korea for første gang deltar etter å ha slått ut Japan.

Fra The Manchester Guardian den 26.november 1953

Før VM, i mai, knuser storfavorittene Ungarn England 7-1 på hjemmebane etter å ha slått laget 6-3 på Wembley i november 1953. De regjerende olympiske mesterne med Puskas i spissen var laget alle trodde skulle vinne VM.

I et forsøk på å forvirre flest mulig hadde dette VM-sluttspillet en forferdelighet av et system. Det ble laget fire grupper med fire lag, av disse var to seedet. Greit nok, men de to seedete lagene skulle ikke møte hverandre. I tillegg skulle det spilles ekstraomganger i gruppespillet hvis stillingen var uavgjort. De seedete lagene var Østerrike, Brasil, England, Frankrike, Ungarn, Italia, Spania og Uruguay. Siden Spania ikke kvalifiserte seg fikk Tyrkia deres seeding.

Puskas i 1954

Det førte til at gruppen med Vest-Tyskland, som ikke var seedet, fikk nettopp Tyrkia som seedet lag sammen med favorittene Ungarn. I tillegg til Sør-Korea som siste lag. Useedete Vest-Tyskland startet med 4-1 mot Tyrkia (etter å ha ligget under 1-0), mens Ungarn knuste Sør-Korea 9-0. I neste kamp tapte Vest-Tyskland 3-8 mot Ungarn, mens Tyrkia slo Sør-Korea 7-0. Det betydde at både Vest-Tyskland og Tyrkia hadde likt med poeng, og landslagene møttes til avgjørende kamp. En kamp Vest-Tyskland vant 7-2. Ungarns store stjerne, Puskas, ble skadet i kampen mot Vest-Tyskland etter en veldig hard trekning og måtte stå over de neste to kampene.

Uruguay gikk lett videre fra sin gruppe, blant annet etter å ha knust Skottland 7-0. Den kampen var skandaløs etter at treneren til Skottland trakk seg før kampen fordi han kun fikk lov til å ha med 13 av sine 22 uttatte spillere til mesterskapet. Nummer to i gruppen ble Østerrike. Brasil vant sin gruppe foran Jugoslavia.

Fra kampen mellom England og Belgia, som endte 4-4

Oppskriftsmessig vant også England sin gruppe. Det skjedde likevel ikke uten dramatikk. I den første kampen ble det 4-4 mot Belgia etter at Portsmouth-spiller Jimmy Dickinson utlignet for Belgia med selvmål i spilleforlengelsen. England hadde da ledet 2-1, 3-1 og 4-3, men belgierne kjempe seg tilbake hver gang. Samtidig hadde Italia sjokkerende blitt slått av Sveits. England fikk litt mer orden i sakene mot nettopp Sveits, og vant 2-0.

Billy Wright het egentlig William Ambrose Wright. Han var den første spilleren i verden som nådde 100 landskamper, 90 av de som kaptein for England. 

Den store stjernen på England var Stanley Matthews, Blackpool-spilleren som under mesterskapet var 39 år. En spiller med lavere stjernestatus, men kanskje like stor viktighet var kaptein og midtstoppertiger Billy Wright. Han ble den første spilleren med over 100 landskamper for ett landslag, og har også rekorden for fleste landskamper på rad. Kapteinen spilte for Wolverhampton hele livet, men Billy ble Arsenal-manager etter at han la opp. Av de store lagene i dag var det Manchester United som hadde spillere med til Sveits (Roger Byrne og Tommy Taylor).

I kvartfinalen ble det likevel, som i etterkant har blitt vanlig, bråstopp for England. De regjerende mestrene, Uruguay, ble for sterke. Juan Schiaffino avgjorde kvartfinalen tidlig i andre omgang da han satte inn 3-1 i det som ble hans nest siste landskamp for Uruguay. Fra høsten 1954 meldte han overgang til Italia. Han er for øvrig regnet som kanskje den beste spilleren fra sitt hjemland gjennom tidene, og avsluttet også klubbkarrieren i Italia for Roma og Milan.

Den første kvartfinalen som ble spilt har gått inn i historiebøkene. Aldri har det vært laget så mange mål i en VM-kamp. Det var arrangørene Sveits som skulle møte sine naboer, Østerrike. Jubelen stod i taket på stadion i Lausanne da hjemmelaget gikk opp til 3-0 etter 19 minutter. Den skotske dommeren, med det utrolig gode navnet Faultless, rakk knapt å blåse for avspark før kampen på brutalt vis snudde. Østerrike nettet fem ganger på ni minutter. Det som hadde virket som en komfortabel ledelse var plutselig noe helt annet. Sveits klarte å redusere til 4-5, og da Østerrike også bommet på en straffe rett før pause øynet nok hjemmelaget et håp. Theodor Wagner slukket en god del av håpet da han fullførte sitt hat-trick i det 53. minutt, men Josef Hügi ville også ha hat-trick for Sveits og fem minutter senere stod det smått utrolige 5-6. I 40 graders varme begynte spillerne å bli dyktig slitne, og det var ingen vei tilbake da Erich Probst satte inn 7-5 i det 76.minutt.

Vest-Tyskland slo ut Jugoslavia (2-0), mens Ungarn gikk til krig mot Brasil i den siste kvartfinalen. Regnet høljet ned da den engelske dommeren Arthur Ellis blåste i gang kampen. Ungarn startet uten Puskas, som hadde blitt skadet tidligere i mesterskapet. Laget gikk likevel opp i 2-0 etter kun 7 minutter før Brasil fikk straffe i det 16. minutt. Høyreback Djalma Santos satte straffen i mål. Kampen var relativt amper da Ungarn fikk straffe i det 60.minutt, men eksploderte etter den avgjørelsen. Brasilianske journalister og trenere stormet banen, og måtte fjernes av politiet. Da Brasil reduserte til 3-2 begynte slossingen. Nilton Santos fra Brasil og Bozsik hos Ungarn ble begge vist ut. Åtte minutter sparket Humberto ned en spiller på Uruguay, og fikk også rødt kort. Etter kampslutt fortsatte slossingen i garderobene, og dommer Ellis uttalte senere at det var den verste kampen han hadde dømt.

Vest-Tyskland løp Østerrike i senk i sin semifinale, og vant overbevisende 6-1 på sine nye fotballsko fra Adidas med utskiftbare skruknotter. I den andre semifinalen ble det ekstraomganger mellom Uruguay og Ungarn, hvor Sandor Kocsis gjorde som han hadde gjort en uke i forveien: Han laget to mål. Kocsis møtte for øvrig dommeren fra kampen mot Brasil igjen noen år senere som Barcelona-spiller. Dommer Ellis vinket spillet videre da Kocsis ble avvinket for offside av linjedommeren, og han ble felt. Barcelona fikk straffe, og utlignet ved Luis Suarez. Barcelona vant hjemmekampen, og gikk videre.

Østerrike tok bronsen ved å slå Uruguay 3-1, og de fleste regnet med at finalen ville bli vunnet av det som var regnet som verdens beste lag: Ungarn.

Favorittene hadde Puskas tilbake på banen, og han laget også kampens første mål foran 62 500 tilskuere i Bern. Selv om tyskernes assistenttrener hadde spionert på Ungarn på deres spillerhotell ved å sjekke inn der klarte tyskerne heller ikke å stoppe at Czibor satte inn 2-0 før det var gått ni minutter. Laget som ikke hadde tapt en kamp på fem år så ut til å gå mot finaleseieren slik alle trodde.

Max Morlock ville det annerledes. Tyskland og Morlock reduserte til 2-1 nesten rett etter avspark for målet til Ungarn, og det var kamp igjen. Åtte minutter senere hadde tyskerne corner, og på veien ut fra målet ble keeper Grosics hindret. Han bommet på ballen, og tyskerne utlignet ved Helmut Rahn. Ungarn presset på videre, men det var samme Rahn som fant nettmaskene seks minutter før slutt i andre omgang. Like etter utlignet Puskas, men målet ble feilaktig annullert for offside. For første gang var fotball et vakkert spill med 11 spillere på hvert lag, hvor (Vest-)Tyskland til slutt vinner.

Toppscorer i mesterskapet ble Kocsis med 11 mål. Ferenc Puskas, som en av de aller beste spillerne verden har sett, vant aldri VM med Ungarn. Da han i 1956 spilte bortekamp i europacupen startet den ungarske revolusjonen, og han hentet familien sin til Spania. To års utestengelse fulgte, men i 1958 signerte han for Real Madrid og i 1962 ble han spansk. Han avsluttet sin landslagskarriere med å spille for Spania i VM i 1962.

Pele i Sverige i 1958

Sverige hadde fått tildelt mesterskapet i 1950, og det var plass til 16 lag i turneringen. England kvalifiserte seg ved å slå Irland og Danmark i sin gruppe ubeseiret. Ubeseiret var også Frankrike i sin gruppe med Belgia og Island. 

Norge havnet i en gruppe med Bulgaria og Ungarn. Det startet med tap hjemme mot Bulgaria, før Norge klarte å slå Ungarn i neste kamp. Harald Hennum laget mål i begge kampene. Dessverre gikk det skikkelig ille på bortebane med tap 7-0 mot Bulgaria og 5-0 mot Ungarn. Sistnevnte lag kvalifiserte seg. De andre europeiske lagene som kvalifiserte seg var Tsjekkoslovakia, Østerrike, Jugoslavia, Nord-Irland og Skottland. Skottene slo Spania i sin gruppe. I gruppe 6 ble det dødt løp mellom Sovjetunionen og Polen, siden målforskjell ikke telte. Det ble spilt omkamp som Sovjetunionen vant.

I Sør-Amerika klarte ikke Uruguay å kvalifisere seg, noe Argentina og Brasil gjorde. Mexico kvalifiserte seg også. 

I den siste kvalifiseringen, med asiatiske og afrikanske lag ble det mye politikk. En etter en nektet lag å møte Israel, og FIFA avgjorde at ingen lag kunne komme til VM uten å ha spilt en eneste kamp. Belgia nektet også å møte Israel så Wales fikk muligheten, som de tok og kvalifiserte seg ved å slå Israel 2-0 hjemme og borte.

Joao Havelange sammen med Sepp Blatter. Havelange deltok som svømmer i OL i 1936 i Berlin, men det var som bakmann han ble kjent. Han var president i FIFA fra 1974 til 1998, og var medlem av IOC fra 1963 til 2011. I 2012 ble det avslørt at Havelange hadde mottatt over 41 millioner dollar i bestikkelser som FIFA-president. Da Havelange gikk av som FIFA-president ble han utnevnt som ærespresident for livet, en ære Sepp Blatter tok fra ham i 2011 på grunn av bestikkelsene. Fire år senere ble Sepp Blatter kastet ut av FIFA for korrupsjon.

Brasil hadde meg seg en psykolog til mesterskapet som var en sentral rådgiver. Det var den nyutnevnte idrettssjefen i Brasil, Joao Havelange, som hadde bestemt at laget trengte dette. Bakgrunnen var en psykologisk rapport med vurdering av lagene før mesterskapet av France Football. Brasil manglet moralsk fiber, noe som blant annet ble underbygget av deres brutale kamp mot Ungarn fire år tidligere. Spesielt ble det påpekt at de svarte spillerne manglet intelligensen som et lag trengte. 

Manuel Francisco dos Santos, Garrincha, under VM i fotball i Sverige i 1958. En spiller som utvilsomt var Brasils beste spiller under mesterskapet, selv om den 17 år gamle Pelé var med. På privatlivfronten hadde Garrincha et relativt heftig liv, og han fikk i hvert fall 14 barn. Han døde av leversvikt som alkoholiker i 1983, 49 år gammel.

Brasil startet sin første kamp med et nesten helt hvitt lag, noe som betydde at de unge stjerneskuddene Pelé og Garrincha var blant reservene. Kampen endte likevel med seier 3-0 mot Østerrike, men i den andre kampen ble tidenes første målløse kamp i et VM spilt mot England. England hadde spilt uavgjort 2-2 mot Sovjetunionen i sin første kamp, og Brasil måtte vinne mot Sovjetunionen i sin siste kamp for å være sikret å gå videre. Da lagoppstillingen ble lest opp var både Pelé og Garrincha med, og Brasil vant 2-0. I Mål for Sovjetunionen stod for øvrig legenden Lev Yashin, mannen som revolusjonerte målvaktens rolle i et fotball-lag. I playoff for å gå videre røk for øvrig England ut med tap 1-0 mot nettopp Sovjetunionen.

For England var den 20 år gamle Bobby Charlton med, men han fikk ikke ett eneste minutts spilletid. Spilletid fikk derimot Bobby Robson, som hadde klart å kjempe legenden Stanley Matthews ut av laget. En av tidenes beste pasningsspillere, Fulhams Johnny Haynes, holdt også Charlton ute av laget. Liverpool hadde med Alan A’Court, til tross for at laget lå i andre divisjon.

Harry Gregg på Manchester United (han i midten bak uten hvit krage.) Gregg fikk 210 kamper i mål for Manchester-laget. Legendestatusen kommer først og fremst ikke fordi han var en god målvakt, noe han var, men at han dro mange av sine lagkamerater ut av det brennende flyet da flyet med Manchester United styrtet på vei hjem fra Beograd. Blant spillerne han reddet var Bobby Charlton, og han dro også manager Matt Busby ut av vraket. George Best, som brukte å pusse skoene hans sa som følger: Mot er en ting, men det Harry gjorde var ikke mot. Det var godhet.

England var ikke den eneste laget som skuffet i gruppespillet. Argentina hadde kommet til Sverige som en av favorittene, men måtte dra hjem etter å ha tapt mot Vest-Tyskland og bli knust av Tsjekkoslovakia. Sistnevnte lag ble også slått ut, på bekostning av Nord-Irland som hadde den legendariske Manchester United-målvakten Harry Gregg som sisteskanse. Peter McParland, som da spilte for Aston Villa, laget fire mål i gruppespillet.

Just Fontaine ble født i Marrakech av en fransk far og en spansk mor. Han begynte sin karriere på fotballbanen i Casablance, men ble hentet til Nice i 1953. Under VM i 1958 spilte han for Reims. Fotballkarrieren fikk en brå slutt på grunn av skade da han var 28 år gammel. Han endte med 30 mål på 21 kamper. 

I gruppe 2 begynte Frankrike, eller mer korrekt Just Fontaine, sitt scoringsshow mot Paraguay. Han laget et hattrick i kampen som Frankrike vant 7-3, to mål i deres tap 2-3 mot Jugoslavia og til slutt vinnermålet mot Skottland i deres siste kamp som sikret avansement. Det stoppet ikke der for det som utvilsomt var VMs beste spiller, men som ikke kom med på VM-laget.

Sverige gikk overbevisende videre fra sin gruppe sammen med Wales. Sistnevnte spilte uavgjort i alle sine kamper, og gikk ut av VM i kvartfinalen uten å ha vunnet en kamp da de tapte 1-0 mot Brasil. Ja, det var Pelé som laget det målet.

Just Fontaine fortsatte sitt scoringsshow med to mål mot Nord-Irland, i en kamp franskmennene vant 4-0. Sverige fortsatte sin overbevisende ferd med å slå ut Sovjetunionen med 2-0 og Vest-Tysklands Helmut Rahn sikret semifinale for tyskerne.

Lidholm som Panini-klistremerke

Semifinalen mellom Vest-Tyskland og Sverige ble en ren skandale. Tyskerne truet med å trekke seg fra kampen om det ikke ble gjort plass til deres fans på Ullevi. Den ungarske dommeren overså en klar hands da Italia-proff Nils Liedholm utlignet for svenskene. Senere viste han ut en tysk forsvarsspiller, men lot en svensk spiller være på banen etter det rapportene sa var en mye hardere takling. Svenskene vant med en mann mer på banen, 3-1.

Arbeiderbladet meldte at Brasils løpere var for raske for Frankrike. 

Den andre semifinalen er legendarisk. Brasil gikk raskt opp i ledelsen før Just Fontaine gjorde det han gjorde i hver eneste kamp i VM: Scoret. Didi, som sannsynligvis var turneringens nest beste spiller, sendte Brasil opp i ledelsen før pause. Så starte Pelé showet som var starten på legenden ved å lage hattrick i andre omgang. Da hjalp det lite at Just Fontaine reduserte. Brasil vant 5-2. Litt trøst ble det likevel i kampen om tredjeplassen: Frankrike kjørte over Vest-Tyskland med 6-3. Just Fontaine laget fire mål.

Brasil startet mesterskapet i en slags 4-2-4-formasjon, men etter at England hadde klart å holde laget til 0-0 ble en av spissene dratt tilbake. Formasjonen utviklet seg de neste fire årene til å bli en 4-3-3. Formasjonen som bygget Nederland og Barcelona senere.

Finalen endte med Brasils første mesterskap. Selv om Sverige gikk opp i ledelsen vant Brasil til slutt hele 5-2. Vava laget to mål, det samme som Pelé.

For første, og hittil eneste gang, vant et lag fra Sør-Amerika et VM i Europa og Pelé hadde vunnet VM for sin far.

Chiles jordskjelv

VM i 1962 ble overraskende lagt til Chile. De fleste nøytrale ville nok valgt Argentina som sannsynlig arrangørland, men chilenerne klarte å overbevise nok land om at et det var lurt å legge mesterskapet et sted som trengte det.

Rekordmange lag viste interesse, hele 57. Norge havnet i gruppe med Tyrkia og Sovjetunionen. Det endte med 4 tap. Norge laget kun 3 mål, to av dem borte mot Sovjetunionen hvor laget tapte 5-2. I den kampen spilte Eldar Hansen sin eneste landskamp. I bortekampen mot Tyrkia (tap 2-1) var det for øvrig Kniksen som scoret. Gruppen ble vunnet av Sovjetunionen.

Jimmy Greaves og Bobby Charlton i 1964

England kvalifiserte seg lett fra sin gruppe hvor laget startet med å knuse Luxembourg 9-0. I den kampen laget både Bobby Charlton og Jimmy Greaves hat-trick. Mer overraskende var det i gruppe 2 hvor Bulgaria slo ut Frankrike etter omspill. Omspill ble det også i gruppe 1 hvor Sveits slo ut Sverige, som fire år tidligere hadde vært i finalen. Det ble mer enn omspill i den ene afrikanske gruppen hvor Marokko gikk videre fra gruppespillet på myntkast.

I et system som det er mulig å hevde var laget for å holde enkelte regioner av verden utenfor møttes diverse vinnere av grupper til finaler for kvalifisering. Spania slo ut Marokko (etter seier 1-0 og 3-2), Jugoslavia slo ut Sør-Korea og Mexico slo ut Paraguay. Ingen lag fra Asia eller Afrika ble med i VM.

I oppladningen til mesterskapet ble Chile rammet av en gigantisk jordskjelv som gjorde halvparten av stadionene hvor kampene skulle spilles umulig å arrangere fotballkamper på. Jordskjelvet er det sterkeste som noensinne er målt i verden, med 9.5 på Richters skala.

Defensiv organisering, hardt spill og røffe taklinger kom for alvor inn i mesterskapet i dette VM. Ikke minst eksemplifisert av kanskje VM-historiens røffeste kamp mellom Italia og Chile. Aviser i Italia hadde mobbet arrangørlandet i oppkjøringen til kampen, og stemningen var særdeles amper både før, under og etter kampen. Sjokkerende nok for journalistene som var tilstede ble det bare to utvisninger. Chiles Leonel Sanchez fikk ikke en gang gult kort for å slå ned en italiensk spiller eller da han senere brakk nesen til Humberto Maschio med nok et slag. Italia vant for øvrig kampen 2-0.

Pelé startet mesterskapet slik man forventet med scoring mot Mexico, men han ble skadet i Brasils andre kamp mot Tsjekkoslovakia. Brasil vant det som ellers var en veldig jevn gruppe, hvor også nettopp Tsjekkoslovakia gikk videre.

England stilte for siste gang med et lag tatt ut av en komité. Trenerlegenden klarte å overbevise FA om at treneren burde få siste ord i laguttak. Ikke at ikke England manglet gode spillere. En ung Jimmy Greaves, Bobby Charlton, Roger Hunt (som var med, men spilte ikke) og kapteinslegenden Johnny Haynes. Laget skled gjennom gruppespillet etter et åpningstap mot Ungarn. Det ble likevel bråstopp mot Garrincha og Brasil i kvartfinalen. Som seg hør og bør med England. Målet til England i det som ble ett 3-1-tap ble scoret av Gerry Hitchens, den første utenlandsproffen som hadde spilt for England (han spilte i 1962 for Inter). Hitchens karriere for England tok bråslutt da Alf Ramsey tok over, han ønsket ikke utenlandsproffer på laget så han endte med 7 landskamper og 5 mål.

Amarildo i 1962

Reserven til Pelé, Amarildo, gjorde sakene sine godt og var sentral i finalen hvor Tsjekkoslovakia var motstander med sin utligning til 1-1. Brasil vant til slutt kampen 3-1. Amarildo ble senere proff i Milan og Fiorentina. I 2008 ble han ansatt som manager for America i Brasil. Han ledet laget i en kamp som de tapte 2-4 før han fikk sparken før det hadde gått under en uke. I finalen spilte også den tjekkiske målvakten, som hadde stått som en vegg fram til finalen og ble valgt på mesterskapets lag. Viliam Schrojf blir likevel mest husket for sine to store tabber i finalen som begge førte til scoringer for Brasil.

Trener Fabbri lengst til venstre, så følger Maldini, Pascutti, Orlando, Fogli og Sormani.

På turneringens lag kom også Cesare Maldini fra Italia. Faren til Paolo, fikk ikke mer enn 14 landskamper som spiller for Italia. Han ble senere landslagstrener for Italia, og ledet laget i 1998. Det kommer vi tilbake til. På midtbanen fikk Mario Zagallo en plass på turneringens lag. Han ble den først personen til å få FIFAs høyeste utmerkelse: FIFA order of merit i 1992. Det vil du etter hvert også få med deg hvorfor i denne VM-historien.

Fotballen kom hjem i 1966

VM i 1966 er kanskje mest husket for hvilket land som vant, men det var mye mer med dette mesterskapet enn det. England fikk mesterskapet i kamp med Vest-Tyskland, med 34 mot 27 stemmer.

De afrikanske lagene boikottet kvalifiseringen. Først etter at Sør-Afrika fikk lov til å delta (men i den asiatiske kvalifiseringen), og senere ble diskvalifisert igjen (på grunn av apartheid). Så protesterte alle de afrikanske landene mot at de ikke hadde en eneste sikker plass i VM. Det førte til at Asias vinner gikk direkte inn i VM. I en gruppe på fire ble Sør-Afrika diskvalifisert og Sør-Korea trakk seg. Over to kamper vant så Nord-Korea mot Australia, og ble kvalifisert direkte til VM.

Harald Berg som spiller for FC Den Haag.  Harald er faren til Ørjan, Runar og Arild, for øvrig.

Norge havnet i en gruppe med Jugoslavia, Frankrike og Luxembourg. Ikke overraskende vant Norge lett mot sistnevnte land i sin første kamp etter mål av blant annet Harald Berg. I mai ble det riktignok 4-2 mot samme lag hjemme, men Norge hadde god kontroll. Fredrikstads Arne Pedersen var en av målscorerne. Optimismen var til å ta og føle på da Norge også klarte å slå Jugoslavia på hjemmebane, 3-0. Da ble vinterens sure tap med sifrene 0-1 mot Frankrike fort glemt. Norge klarte så 1-1 borte mot Jugoslavia etter mål av Dukkopp-Ole Stavrum i den siste kampen, men håpet var da ute. Norge hadde tapt også på hjemmebane mot defensivt organiserte Frankrike, også det med 0-1. Det var den argentinskfødte Nestor Combin som laget målet for Frankrike. For øvrig en spiller som tre år senere i en kamp i Intercontinental-cupen for AC Milan ble arrestert i Argentina for desertering. Blant spillerne som ellers var involvert i kvalifiseringen er det verdt å nevne Nils Arne Eggen, Egil Olsen og målvakt Kjell Kaspersen, som giftet seg med Lill-Babs i 1969.

I kvalifiseringen ellers i Europa var det ingen virkelig store overraskelser, selv om finalist fra fire år tidligere Tsjekkoslovakia ble slått ut av Portugal i en særdeles vanskelig gruppe med Tyrkia og Romania som de to andre lagene. Verken Irland, Nord Irland, Wales eller Skottland klarte å komme videre fra sine grupper til mesterskapet i England. Skottland gikk ut etter å ha igjen to kamper mot Italia, hjemme og borte. Skottene vant hjemmekampen, men tapte bortekampen som gjorde at det var italienerne som ble kvalifisert. Irland ble slått ut etter omkamp mot Spania.

Utenlandsproffer var ikke særdeles vanlig i 1966. I troppen til Vest-Tyskland var det tre spillere som spilte i Italia (Schnellinger, Brülls og Haller), det samme gjaldt for Spania (del Sol, Suarez og Peiro). Frankrike hadde en spansk proff (Lucien Muller på Barcelona).

Englands tropp hadde tre spillere fra Manchester United (Stiles, Charlton og Connelly), tre fra West Ham (Moore, Hurst og Peters) og tre fra seriemestrene Liverpool (Byrne, Callaghan, Hunt). Manchester United hadde det året kommet på en 4.plass, West Ham på 12.plass. Toppscoreren i den øverste divisjon var dessverre for England nord-irsk (Willie Irvine hos Burnley), men det ordnet seg jo likevel.

Det er ingen stor hemmelighet at England vant VM i 1966. Det har de klart å minne oss på relativt mange ganger. Det få husker er at ett av tidenes mest overraskende resultater kom i dette VM da Nord-Korea slo Italia 1-0. Korporal Pak Doo-ik scoret seiersmålet som sendte Italia ut i gruppespillet. Ut i gruppespillet gikk for øvrig også Brasil og Spania.

Fra kampen mellom Argentina og Vest-Tyskland.

England møtte Argentina i kvartfinalen på Goodison Park i Liverpool. Superspissen Jimmy Greaves hadde blitt skadet mot Frankrike i gruppespillet, og Geoff Hurst kom inn i stedet. Han laget også målet som sendte laget videre. Portugal møtte Nord-Korea som kjempet mot overmakten, men faktisk ledet 3-0 (!) før Eusebio begynte sitt scoringsshow. Han banket like godt inn fire mål før Augusto fastsatte resultatet til 5-3. Sovjetunionen slo ut Ungarn 2-1, og Vest-Tyskland sendte Uruguay ut med 4-0. Etter at alle lagene fra Sør-Amerika var ute var det en del aviser fra deres hjemland som mente at inkompetente, eller eventuelt korrupte dommere hadde sendt deres lag hjem.

Uansett ble det en heleuropeisk greie i semifinalene hvor Vest-Tyskland overvant Sovjetunionen med legenden Franz Beckenbauer som matchvinner. England på sin side fikk to mål av Bobby Charlton som sikret seieren mot Eusebios Portugal.

Det er skrevet mange analyser, saker og laget dokumentarer om selve finalen. Det mange husker er at kampen gikk til ekstraomganger og at Geoff Hurst scoret et hat-trick. Ikke like mange husker mannen som laget Englands fjerde mål, målet som sendte laget opp i 2-1 før full tid. Martin Peters var da midtbanespiller for West Ham, noe han også var fram til 1970 da han gikk til Tottenham som den første spilleren som koster over 200 000 pund. Under sin tid i West Ham spilte han for øvrig på alle plassene på banen, også målvakt.

Toppscoreren i VM i 1966 var for øvrig Eusebio fra Portugal med 9 mål. Han var selvsagt spiss på VMs beste lag. På det laget kom også ungarske Florian Albert (mannen som ga navnet til Ferencvaros stadion i mange år) og tyske Uwe Seeler. Franz Beckenbauer fikk en selvfølgelig plass på midtbanen, sammen med Mario Coluna fra Portugal. Han ble senere sportsminister i sitt opprinnelige hjemland, Mozambique da landet ble uavhengig. Bobby Charlton var den tredje midtbanespilleren på laget. Gordon Banks tok målvaktsplassen, Bobby Moore den ene forsvarsplassen sammen med portugisiske Vicente (som også var født i Mozambique). Den eneste sør-amerikanske spilleren på laget var argentinske Silvio Marzolini. Han ble senere trener for Diego Maradona i Boca Juniors. Sist, og kanskje glemt av mange, var Fulham-legenden på høyreback: George Cohen. Cohen har blitt kalt Englands beste høyreback gjennom tidene, noe som sannsynligvis ikke er langt fra sannheten. Han måtte legge opp som 29-åring, men rakk å få med seg 459 seriekamper for Fulham – det eneste klubblaget han noensinne spilte for.

Og, ja, Pelé var med. Han laget det første målet for Brasil mot Bulgaria i deres seier 2-0, hvor Garrincha laget mål nummer to. I den kampen ble Pelé brutalt taklet av bulgarske spillere igjen og igjen. Han ble skadet, og måtte stå over kampen mot Ungarn som Brasil tapte 3-1, og i den siste kampen mot Portugal ble igjen Pelé taklet ut av kampen som nok var medvirkende til tapet som sendte laget ut av VM. Etter kampen sverget han på å aldri mer spille i et VM.

Tidenes beste VM?

Mexico-VM har blitt kalt det beste VM noensinne. Det kan være fordi det var det første sendt i farger, men det har nok noe også med å gjøre både med alle stjernene som var med og den nydelige fotballen som ble spilt.

Norge havnet i kvalifiseringen i gruppe med våre naboer, Sverige, sammen med Frankrike. For oss var det nesten over og ut med en gang. Kvalifiseringen startet i Stockholm, og ga oss et enda dårligere resultat enn i kvalifiseringen til EM kun ett år tidligere (da tapte vi 2-5, med mål av Odd Iversen og Olav Nilsen). Et tafatt Norge tapte hele 5-0 og svenske Ove Kindvall laget hat-trick. Han var da proff i Feyenoord.

Et lite norsk håp ble tent etter en heroisk seier borte mot Frankrike en måned seier (1-0, etter mål av Iversen). Da vi likevel klarte å tape 2-5 hjemme mot Sverige i juni 1969 var alt håp ute. Lyn-legenden Ola Dybwad Olsen scoret våre to mål for øvrig. Vi tapte så hjemmekampen mot Frankrike på høsten (1-3, nok en gang mål ved Dybwad Olsen).

I kvalifiseringen ellers ble det mye østeuropeisk fra UEFA. Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania vant sine grupper. Vest-Tyskland gikk videre fra en gruppe uten øst-europeiske lag. Det var kun Italia som vant en gruppe med et land fra østblokken, de kom to poeng foran Øst-Tyskland i sin gruppe takket være en seier 3-0 i siste kamp. I Sør-Amerika var det tre grupper, hvor det store sjokket kom i gruppe 1 hvor Peru vant foran Bolivia med Argentina på en sisteplass. Argentina vant faktisk kun en eneste kamp, hjemme mot Bolivia. Dette er den eneste gangen Argentina ikke har kvalifisert seg til et sluttspill, ikke at de ikke prøvde alle midler. I kampen mellom Bolivia og Peru ble dommeren bestukket (Argentina hadde da tapt mot Peru) for å hjelpe Bolivia til seier, et lag Argentina mente de ville slå hjemme. Det gjorde også, men da Argentina kun klarte 2-2 mot Peru hjemme hjalp ikke bestikkelsene noe.

Den største dramatikken skjedde i kvalifiseringen i Nord og Mellom-Amerika(Concacaf). Haiti kom seg til finalen i avgjørende kamp etter å ha slått ut USA, men det var det andre oppgjøret som inneholdt dramatikken. Den 8.juni 1969 møtte Honduras sine naboer El Salvador hjemme. Kampen endte 1-0 til hjemmelaget, men ikke uten vold og slåssing på tribunene. Verre ble det i returoppgjøret som El Salvador vant. Fordi lagene ikke brukte målforskjell måtte en tredje kamp avholdes. Den 26.juni skulle den spilles på nøytral grunn i Mexico. I morgentimene før kampen bryter El Salvador av alle diplomatiske forbindelser med Honduras, og vinner til slutt kampen 3-2 etter ekstraomganger. Den 14.juli angriper så El Salvador sin nabo, og fotballkrigen som den senere har blitt kalt startet. Den varer i kun noen få dager, men har gitt varige sår mellom de to naboene.

El Salvador kvalifiserer seg for øvrig til VM etter å ha slått ut Haiti i finalen. Fra Afrika kom Marokko, mens Asia og Oceania kjørte felles kvalifisering som Israel vant. Ikke minst fordi Nord Korea nektet å spille mot Israel i den ene gruppen. Etter denne kvalifiseringen ble Israel kastet ut av den asiatiske kvalifiseringen.

Med spillere som Pele, Jarzinho, Rivelino, Gerson, Tostao og Carlos Alberto var Brasil overlegne alle i dette mesterskapet. Legendariske Gerson røykte for øvrig 60 om dagen, og tok seg i ny og ne en røykepause under kampene. På veien til VM ble for øvrig Bobby Moore arrestert og satt i fengsel i Botoga i Columbia, visstnok for å ha ranet en gullsmed. Han ble satt etter fire dager, men det satte en liten demper på oppkjøringen til England. De to lagene møttes også i gruppespillet i en forrykende kamp som riktignok endte med kun 1-0 til Brasil.

I kvartfinalene møtte England et Vest-Tyskland med Franz Beckenbauer, Gerd Müller og Uwe Seeler. England gikk opp i ledelse 2-0 etter mål av Allan Mullery og Martin Peters, men så raknet det helt og kanskje spesielt for Chelsea-målvakt Peter Bonetti. Tyskland kom tilbake, og utlignet åtte minutter før slutt. I ekstraomgangene kom Der Bomber (Gerd Müller) og det var tyskerne som gikk videre. England var ute, og det tok mange år før laget kom tilbake i VM. Brasil på sin side slo ut Peru i en underholdende kamp med sifrene 4-2, Uruguay tok Sovjetunionen etter ekstraomganger og Italia rundspilte hjemnasjonen Mexico med 4-1. Lugi Riva stod bak to av målene i den kampen.

Brasil var hakket vassere enn Uruguay i semifinalen, og vant 3-1 selv om Uruguay tok ledelsen. I den andre semifinalen var det en storkamp mellom Italia og Vest-Tyskland. Italia ledet nesten hele kampen, og mot slutten av kampen måtte Franz Beckenbauer spille med armen i fatle. På overtid utlignet backen Karl-Heinz Schnellinger med hans eneste mål på 47 landskamper for Tyskland. Ekstraomgangene ble et målshow da Italia først gikk opp i 2-1 og senere 3-2, til slutt 4-3. Gerd Müller laget to mål for tyskerne, men målene av Burgnich (Inter), Riva (Cagliaria) og Rivera (Milan) sendte Italia til finalen.

Brasil var bekymret for at Italia kom til å spille offensiv fotball som mot Vest-Tyskland i semifinalen siden Brasil utvilsomt hadde sine styrker framover på banen. Det valgte Italia å ikke gjøre, og finalen endte med seier 4-1 til Brasil.

Toppscorer i mesterskapet var Gerd Müller med 10 mål. Beste unge spiller ble Teófilo Cubillas fra Peru. Jairzinho laget mål i alle kampene som Brasil scoret, og Brasils trener ble den første som hadde vunnet VM både som spiller (1958 og 1962) og som trener.

Penger, media og kontroverser

Den moderne fotballen slik vi kjenner dem med tabloide media og pengediskusjoner begynte å vise seg fram i 1974. Etter at Vest-Tyskland inngikk en avtale med Spania så ble mesterskapet i 74 tildelt førstnevnte, mens Spania fikk 1982. Argentina fikk mesterskapet i 1978.

Norge havnet i en nærmest umulig gruppe med Nederland. Laget med Johan Cruyff og totalfotballen. Det historien husker litt dårligere er at Belgia ikke var mye dårligere enn sine naboer, og var også i Norges gruppe sammen med laget vi slo i vår første kamp – Island. Jan Fuglset, Tom Lund, Harry Bjørn Hestad og Toro Johansen laget målene for Norge. Dessverre ble det raskt klart at kvalifisering ikke var mulig, et hjemmetap mot Belgia 2-0 og en forferdelig bortekamp mot Nederland (tap 9-0) sørget for det. 

Trøsten får være at Norge slo Island 4-0 borte og klarte å holde Nederland til et tap 1-2 hjemme. Gruppen ble avsluttet på kontroversielt vis. Nederland og Belgia møttes til det som ble en gruppefinale, og i kampens siste minutt scoret Belgia i bortekampen. Dommeren klarte likevel å annullere målet, selv om det ikke fantes noen grunn for det og Nederland kvalifiserte seg til VM.

Ellers ble England slått ut i gruppespillet av Polen, blant annet etter et uavgjort hjemme mot Wales hvor Liverpool-legenden John Toshack scoret for Wales og en siste kamp hvor England ville bli kvalifisert med seier. Selv med det som har blitt hevdet å være god hjelp av dommeren ble det 1-1, og Polen gikk foran i gruppen. England klarte kun å lage 3 mål på sine kvalifiseringskamper. De ble scoret av Norman Hunter (Leeds), Colin Bell (Manchester City) og Allan Clarke (Leeds). Jugoslavia slo ut Spania etter omkamp, men Skottland klarte å vinne sin gruppe.

Selve mesterskapet fikk en gruppe med Øst- og Vest-Tyskland. De to lagene møttes også i siste kamp i gruppespillet, en kamp laget fra øst vant. Begge lagene kvalifiserte seg likevel videre. Skottland gikk ut av gruppe to uten å ha tapt en kamp (1 seier, 2 uavgjort) på målforskjell. Brasil og Jugoslavia slo Zaire mer komfortabelt enn Skottland med spillere som Billy Bremner, Kenny Dalglish, Peter Lorimer, Joe Jordan og Denis Law. Polen fortsatte sin gode kvalifisering med å vinne gruppen med Italia og Argentina, som gjorde at Italia gikk ut på målforskjell. Polen vant den avgjørende kampen i gruppespillet 2-1, og det hjalp ikke at Fabio Capello satte inn Italias mål mot slutten. De var ute.

Det var nytt gruppespill i neste runde, og Nederland var overlegen i sin gruppe. 3 seire på 3 mulige mot Argentina, Brasil og Øst-Tyskland. Vest-Tyskland var like overlegne i sin gruppe, og slo ut Sverige og Jugoslavia, samt Polen som ga tyskerne kamp helt til døra i en avgjørende kamp hvor Gerd Müller ble tungen på vektskålen.

Etter å ha tapt kampen mot Øst-Tyskland i gruppespillet tok Tysklands trener, Helmut Schön, grep. Som veteran i tre VM (han ble med i ett til) visste han at det var viktig å ta gode grep. Finalen ble en jevn affære hvor kampen startet med et raid av Johann Cruyff som ga Nederland en straffe før tyskerne hadde vært nær ballen. Det ble likevel utligning ved Paul Breitner, på straffe det også, før – selvfølgelig – Gerd Müller kom med sine målscorerbein. Vest-Tyskland ble verdensmestere. Fotball er virkelig et vakkert spill med 11 mann på hver halvdel, som tyskerne vinner til slutt. For deg som liker tall: Gerd Müller spilte 62 landskamper for Vest-Tyskland. Han laget 68 mål på de kampene. For Bayern München fikk han 453 kamper og 398 mål.

Han ble likevel ikke toppscorer i mesterskapet. Det ble polakken Grzegorz Lato. Han spilte for Stal Mielec i Polen, et lag han også senere ble trener for.

Johann Cruyff ble kåret til VMs beste spiller, Sepp Maier til den beste målvakten og polakken Zmuda som beste unge spiller.

Juntaens mesterskap

Det argentinske militæret hadde tatt makten i landet fra Evita Peron i 1976, litt over ett år etter hennes mann døde. Argentina gråt da de fjernet restene av demokrati og innførte et brutalt juntastyre. Mesterskapet ble likevel avholdt, og i kvalifiseringen trakk Norge nabo Sverige og Sveits. Dessverre var ikke de to landene nøytrale nok til å sende Norge til VM. Ikke at vi ikke var nære, selv om vi tapte den første kampen mot Sverige så reiste Norge seg. En seier mot Sveits hjemme etter mål av Tom Lund ble fulgt opp av hjemmeseier mot Sverige 2-1 hvor Rune Ottesen og Odd Iversen scoret. Med seier i siste kamp kunne Norge klare å kvalifisere seg, men det ble tap mot Sveits og Sverige vant gruppen.

England havnet i gruppe med Italia, og ble ikke kvalifisert til mesterskapet. Laget hadde like mange poeng som gruppevinneren Italia, men havnet bak på målforskjell. Det selv om England slo Italia 2-0 i sin siste kamp hvor Kevin Keegan og Trevor Brooking scoret. Brasil og Peru kvalifiserte seg fra Sør-Amerika mens Mexico kom seg videre fra de nordlige landene over havet. Victor Rangel var deres toppscorer i kvalifiseringen. Fra Afrika ble det Tunisia, som så vidt kom seg videre foran Egypt og Asia sendte Iran som imponerte stort i kvalifiseringen. Laget spilte 12 kamper uten tap.

Arrangør Argentina havnet i en ganske vanskelig gruppe med Italia, Frankrike og Ungarn. Heldigvis fikk juntaen fikset det slik at alle de argentinske kampene ble spilt etter gruppens andre kamper så man kunne spille på resultatet. Argentina, uten en 17 år gammel Diego Maradona som trener Menotti mente var for ung og umoden, tapte likevel mot Italia i sin siste kamp i gruppespillet. Polens gullgenerasjon vant sin gruppe, noe også Østerrike gjorde overraskende foran Brasil. Peru vant gruppen med Iran, Skottland og Nederland ikke minst fordi skottene ikke klarte å slå Iran. Da hjalp det ikke at Nederland ble slått i siste kamp etter mål fra Archie Gemmill og Kenny Dalglish.

Mellomgruppespillet ble en nedtur for Karl-Heinz Rumenigge og Vest-Tyskland som kom på tredjeplass bak Rossis Italia og Nederland som gikk til finalen. Tyskerne kunne vær finaleklare om de klarte å slå Østerrike, et lag på papiret som var mye dårligere. Slik gikk det ikke, Hans Krankl laget to mål som sendte østerrikerne inn i kollektiv lykkerus. Da hjalp det ikke at tyskerne også laget to siden Bertie Vogts hadde laget selvmål for Tyskland.

I den andre gruppen ble det kontroverser igjen. Siden juntaen hadde fikset så kampene til Argentina ble spilt litt senere kunne hjemmelaget spille på resultat i sin siste kamp. Brasil hadde vunnet 3-1 og hadde målforskjellen 6-1 med 5 poeng. Argentina hadde på sin side 2-0 i målforskjell og 3 poeng. Kempes og kompani måtte vinne med fire mål for å komme til finalen. Ryktene om hvordan det skjedde og hvorfor Peru så mange ganger bommet på åpent mål har vært mange. Statsgjeld, bestikkelser og mye annet har vært nevnt, men ingenting bevist.

Det som er fakta er at Argentina gikk til finalen, og vant den 3-1 hvor Mario Kempes, som ble toppscorer, laget to mål. Han ble også kåret til den beste spilleren i VM. Da får det være at finalemotstander Nederland til den dag i dag hevder at avspark i finalen ble konstant utsatt for å øke stemningen på stadion.

Til Spania i 1982!

Denne gangen havnet Norge i en gruppe med Ungarn, England, Romania og Sveits. Vi endte sist i gruppen, og hadde det ikke vært for 9.september 1981 kunne vi glemt hele greia. Tom Lund og Hallvar Thoresen het de to som laget mål for Norge. Det var bare Bryan Robson som klarte å lage mål for England. Vi vant 2-1. Ungarn og England var for øvrig de to landene som kvalifiserte seg fra gruppen.

Brasil kom til mesterskapet med stjerner som Zico, Socrates og Falcao. Ellers var det Maradona og Ossie Ardiles sammen med Daniel Passarella for Argentina. Platini spilte for Frankrike. Dalglish for Skottland. Liverpool som hadde vunnet serien overlegent i England hadde tre spillere for England (Terry McDermott, Phil Neal og Phil Thompson) og tre på Skottland (Alan Hansen, Kenny Daglish og kaptein Graeme Souness). Det var like mange spillere som Real Madrid hadde i mesterskapet.

Det var to gruppespill før semifinalene i dette VM. Spania havnet i en gruppe med England og Vest-Tyskland, og alle som kan noe om fotball vet jo at det betyr tysk seier. Italia vant sin gruppe foran Brasil og Argentina, mens Frankrike og Polen ble de andre lagene i semifinalen. Mange hadde hatt Brasil som favoritter, men det er ikke lett for land fra Sør-Amerika i Europa og spesielt ikke når Paolo Rossi finner det for godt å lage hat-trick. Argentina røk for Brasil for øvrig i en kamp hvor Maradona fikk rødt kort. Sjokkerende nok et kort Harald Schumacher ikke så etter en av de styggeste taklingene i VM-historien på Patrick Battiston. Skriv navnene inn i Youtube, om du orker. Den kampen ble for øvrig den første som gikk til straffer i et mesterskap. Jada, tyskerne vant.

For øvrig, i det første gruppespillet kom en kamp som førte til en regelendring i VM. Merkelig nok hadde ikke FIFA lært av kampene i Argentina fire år tidligere og lot en kamp i gruppespillet gå senere enn alle de andre. Vest-Tyskland ville gå videre med seier, Østerrike med et tap 1-0. Begge to på bekostning av Algerie som dagen før hadde slått Chile 3-2. Ja, du vet hva resultatet ble.

Polen tok bronse, som kanskje ikke så mange husker, etter å ha slått Frankrike. Finalen ble vunnet av Italia hvor Paolo Rossi laget ett av de seks målene som gjorde ham til toppscorer. Rossi var egentlig utestengt fra fotballen etter en bettingskandale i 1980 som ga ham tre års utestengelse, men som senere ble redusert til to år slik at han rakk VM. Flaks, gitt. Han ble kåret til VMs beste også.

Guds hånd

Juksemaker. Pipelort. Han var utvilsomt den aller beste spilleren i VM og han jukset seg til seiersmålet som sendte England ut av mesterskapet. Vi snakker selvfølgelig om Maradona.

Spoler vi tilbake til kvalifiseringen så var vi før trekningen rangert på laveste nivå sammen med fotballstorheter som Luxembourg og Malta. Vi havnet i en gruppe med Danmark, Sovjetunionen, Sveits og Irland og levde godt opp til den rangeringen. Vi kom sist. Det ble en fattig seier, mot Irland hjemme 1-0 (Pål Jacobsen). Ellers ble Nederland slått ut i playoff mot Belgia, og Skottland kvalifiserte seg ved å slå Australia i en annen. England vant for øvrig sin gruppe foran Nord-Irland, og dro til mesterskapet med stor optimisme. En målforskjell på 21-2 og ingen tap i kvalifiseringen ga grunn til det. Canada, Danmark og Irak var med i sitt første VM.

Selv om dette ble Maradonas mesterskap så var det bare med et hårstrå det skjedde, og det var Ricardo Gareca som avgjorde det hele ved å utligne mot Peru som sendte Argentina til mesterskapet istedenfor Peru. Gareca er for øvrig nå manager for Peru, i VM.

Mesterskapet skulle for øvrig egentlig arrangeres i Columbia som måtte gi det fra seg på grunn av ustabil økonomi og usikkerhet i landet (du kan sjekke en serie på Netflix om du vil). Mexico fikk også problemer av en annen art da et jordskjelv i landet ga utallige skader. VM ble det likevel, og et VM hvor førstereisegutt Danmark virkelig bet fra seg. Tre seire av tre mulige i en gruppe med Vest-Tyskland, Uruguay og Skottland lot høre av seg. Preben Elkjær Larsen laget hat-trick mot Uruguay, Laudrup storspilte og man hadde spillere som Jan Mølby og kaptein Morten Olsen i tillegg. Spania ble likevel for sterke i åttendelsfinalen hvor Emilio Butragueno laget fire mål i et tap 1-5.

Etter å ha slitt i gruppespillet slo England enkelt Paraguay og i kvartfinalen stod Argentina på andre siden. Lagene hadde ikke helt vennligheten på sin side ettersom de hadde kriget mot hverandre i Falklandskrigen, og etter en kamp hvor Maradona slo ballen i mål ble det ikke bedre. Riktignok scoret han kanskje også tidenes VM-mål i samme kamp, men hvilket av de to målene du fokuserer på kommer nok an på om du sympatiserer med Maradona eller England. Brasil gikk ut på straffer for Frankrike, Vest-Tyskland slo ut vertsnasjon Mexico på samme måte og Belgia tok spanjolene med det våpenet.

Finalen er kanskje den siste virkelig gode finalen med virkelig gode scoringer og særdeles godt spill. Maradonas Argentina vant, men det er lenge siden det har vært en så god andreplass. Gary Lineker ble for øvrig mesterskapets toppscorer, men det er Maradona folk husker.

Da Rijkaard spyttet på Völler

Mesterskapet i 1990 ble spilt i Italia, og vi hadde klart å komme oss opp på nest dårligste nivå i kvalifiseringen. Gruppen ble med Kypros, Frankrike, Skottland og Jugoslavia. Vi vant to kamper. Kampene mot Kypros, og endte på nest siste plass. Vår toppscorer ble Gøran Sørloth med 3 mål, verdens beste møtende spiss som han ble omtalt som i lystige lag. Det var Jugoslavia og Skottland som gikk videre fra gruppa.

Sjokkende i kvalifiseringen uteble, men Danmark røk ut i gruppe med Romania og England kom bak Sverige i sin gruppe uten å slippe inn ett eneste mål. I Sør-Amerika ble det en kontrovers i kampen mellom Brasil og Chile som ville avgjøre hvem som kom til VM. I det 67.minutt forlot Chile banen etter at laget påstod at målvakt Roberto Rojas hadde blitt truffet av en rakett i hodet. Brasil ledet da 1-0. En undersøkelse av FIFA avslørte at Rojas hadde kuttet seg selv med et barberblad, og han fikk livstids utestengning fra fotball. Chile ble også utestengt fra neste kvalifisering til VM. Rojas fikk benådning av FIFA i 2001, og ble manager for Sao Paolo i 2003.

Skulle du pekt på et VM som er tidenes kjedeligste ville nok 1990 vært en klar favoritt. Dramaet var stort sett om hvilket lag som hadde den beste defensive organiseringen. Det var Vest-Tyskland, om du lurte. På veien dit slo laget ut England i semifinalen på straffer, men det er vel kampen mellom Nederland og Tyskland som huskes best. Sjokkerende nok ble Völler utvist da Frank Rijkaard spyttet på ham, men det var uansett tyskerne som gikk videre.

Tyskerne vant finalen 1-0 mot Argentina. På straffe. Fem minutter før slutt. Gjesp. Toppscorer var for øvrig Salvatore Schillaci. Han laget seks mål i VM, og kun ett til på landslaget. Mot Norge. I en kamp Italia tapte 2-1.

Skulle mesterskapet ha noen slags langsiktig ringvirkning som er positiv så var det dette mesterskapet som gjorde fotball i England stuerent igjen, og var katalysatoren for Premier League slik vi kjenner det i dag.

En drøm går i oppfyllelse i 1994

Vi snakker ikke om at mesterskapet ble arrangert i USA. Ei heller at Brasil vant mesterskapet til slutt. Vi snakker selvfølgelig om at vi var med. Norge!

Ikke mange hadde regnet med oss der vi var plassert på nivå 4 i trekningen. Kanskje enda færre da vi faktisk havnet i en gruppe med Tyrkia, Polen, England og Nederland. Og San Marino, da. Laget vi startet kvalifiseringen med å slå 10-0. En grei start, men det ble så utrolig mye bedre. Kun to uker etterpå møtte vi Nederland hjemme. Vi fikk straffe etter ni minutter, og I satte den selvfølgelig i mål. Dennis Bergkamp utlignet, men vi hadde jo verdens beste møtende spiss i Gøran Sørloth som fikset norsk seier. 

Av en eller annen grunn spilte vi 4 av de 5 første kampene i gruppen, og da vi slet oss til seier mot San Marino borte (2-0) var vi foran. Den 14.oktober 1992 skulle vi til Wembley for å møte mektige England, men det gikk fint det siden Kjetil Rekdal og I fikk ballen. Selv om David Platt hadde sendt England i føringen ble det mye moro for pengene da Rekdal banket inn 1-1 i det 77.minutt. Det begynte å lukte fugl. Resten av kvalifiseringen er en dans på roser hvor vi slår England 2-0 hjemme og spiller 0-0 mot Nederland borte. Selv om Drillo irriterer seg over det så var vi allerede kvalifisert da vi tapte 1-2 mot Tyrkia i vår siste kamp. England, derimot ble ikke kvalifisert.

England var ikke det eneste storlaget som ikke ble med. Frankrike ble slått ut i gruppespillet av Bulgaria og Sverige. Argentina møtte ut i omspill mot Australia fra Sør-Amerika, og gikk videre på et selvmål fra Alex Tobin.

Norges gruppe er tidenes jevneste. Alle landene endte på 4 poeng uten plussmål. Hadde det blitt en seierherre i kampen mellom Italia og Mexico ville Norge gått videre, og hadde vi slått Irland ville vi også klart det. Slik ble det ikke. Vi slo kun Mexico, hvor I scoret. Det ble vårt eneste VM-mål.

Det er kanskje lett å glemme det, fordi vi vil, men Sverige tok en 3.plass i mesterskapet. De tapte semifinalen 1-0 mot Brasil som til slutt vant. På straffer. Husker du ikke den? Prøv Youtube og Baggio penalty 1994. Ballen har ikke landet enda.

Den beste kampen i mesterskapet er for øvrig Brasil mot Nederland, hvor Brasil vant 3-2. Bebeto hadde akkurat blitt pappa og feiret med å late som han hadde babyen i armene. Den babyen spiller nå for Sporting, for øvrig.

Romario ble kåret til turneringens spiller. Maradona ble tatt i doping.

Frankrikes fest

Det ble Frankrike som skulle arrangere VM i 1998. Nå var plutselig Norge et av de beste lagene i verden, og vi vant vår gruppe etter å ha vært rangert i første pott. Vi gikk ubeseiret gjennom kvalifiseringen med en målforskjell på 21-2. Så havnet vi i gruppe med Brasil, Skottland og Marokko. Vi begynte med 2-2 mot nettopp Marokko i en kamp hvor vi lå under to ganger (hvor Dan Eggen, husker du håret?) utlignet til slutt. Det ble nok en uavgjort i kamp nummer to mot Skottland hvor Håvard Flo scoret. 

Det så ut som marerittet fra fire år tidligere kunne gjenta seg. Vi skulle møte Brasil i siste kamp, og de to lagene i den andre kampen ville gå forbi oss om de vant og vi tapte. Noe alle trodde Norge skulle. De hadde bare glemt I. Rett før slutt får vi straffe på stillingen 1-1. Kjetil Rekdal går fram, og setter den selvfølgelig i mål. Norge er videre i VM.

Det var ikke Spania, som ble slått ut i gruppespillet. Dessverre var det Italia vi skulle møte i vår åttendelsfinale. Christian Vieri ble for sterk, og vi ble slått ut av laget som var i VM-finalen bare fire år tidligere. England fikk for øvrig en sjanse for revansje mot Argentina, men de tapte selvfølgelig på straffe. Frankrike ender opp som vinnere av VM med en Zinedine Zidane i toppslag.

Toppscoreren? Davor Suker fra Kroatia.

Dette var for øvrig det første VM med 32 lag, noe som ble en suksess.

VM de siste årene

I 2002 skulle Sør-Korea og Japan arrangere sammen, og det fungerte ikke helt. Brasil tok sin femte tittel, mens vi gikk ut i kvalifiseringen med relativt god innsats i en gruppe dominert av Øst-Europa (Polen vant foran Ukrainia og Hvite-Russland.) Det er all grunn til å tro at det var mye lokal dømming involvert da Sør-Korea først slo ut Italia og senere Spania i finalerundene. Så la oss bare fokusere på at det faktisk var en fortjent vinner. Ronaldo, Ronaldinho, Rivaldo, Roberto Carlos.

Fire år senere skallet Zidane ned en italiener, og i kampen mellom Portugal og Nederland ble det fire røde kort i en forferdelighet av en kamp. Italia vant VM. En ung Messi og en ung Ronaldo var også gode, men vi husker vel egentlig Miroslav Klose best. Selv om Italia vant, altså, i Tyskland. Vi kom på andreplass i vår gruppe og måtte spille playoff (bak Italia, for øvrig). Vi tapte begge kampene mot Tsjekkia 1-0. 

Spania vant i 2010 hvor vi kom langt bak gruppevinner Nederland i vår gruppe i kvalifiseringen. Mesterskapet i Sør-Afrika huskes kanskje for mye ting, men dette var mesterskapet for kreativt pasningsspill og starten på den fotballen vi har i dag. Diego Forlan husker vi best. Selv om Spania vant med sitt superlag. Fire år senere vant Tyskland igjen, hvor vi fortsatt husker at Suarez beit. I kvalifiseringen til mesterskapet i Brasil var vi tilbake til gamle triks langt der nede. Fem poeng bak Island på andreplass, halvparten så mange poeng som Sveits som vant gruppa. Toppscorer i VM ble for øvrig James Rodriguez.

Mest lest

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør