TABELLTIPSET: 20.-PLASS – HUDDERSFIELD:

«There’s only one Ian Holloway!» synges det i Huddersfield-garderoben.

Spillerne danser og veiver opp og ned med armene. Stemningen inne i det klamme rommet på Wembley, Englands nasjonalarena, er mer ekstatisk enn den har vært på lenge. Denne maidagen har Huddersfield slått Reading 4-3 i straffesparkkonkurransen i play off-finalen i Championship, etter 120 målløse minutter, og er klare for Premier League for første gang i klubbens historie.

Sist gang laget var oppe i den engelske toppdivisjonen var i 1972, da ligaen het Football League og Derby ble seriemestere.

For bare 13 år siden var de på nivå fire i ligafotballen i England.

Som sagt. Stemningen er upåklagelig.

Men hvorfor i all verden synger Huddersfield-spillerne om Q.P.R.-manager Ian Holloway?

Vi må ni måneder tilbake i tid for å finne svaret.

Ble spådd på nedrykksplass

«Jeg så ikke mye fremgang i klubben gjennom siste del av forrige sesong. David Wagner er ganske uerfaren, og dersom resultatene går imot dem kan de slite med å snu det.»

Det var Sky Sports-eksperten Ian Holloways spådom for Huddersfield før fjorårets sesong, da han satte opp tv-kanalens tabelltips for Championship. Holloway plasserte klubben på 23.-plass på tabellen og direkte nedrykk, med kun lille Rotherham bak dem.

Direkte: Vi følger overgangsvinduet gjennom hele sommeren

Og selv om Holloway kanskje var den aller mest pessimistiske på vegne av Huddersfield før sesongen, var det få eksperter som så for seg noen opprykksstrid for den lille klubben fra West Yorkshire.

Ei heller supportere.

- Jeg forventet en plass på nedre halvdel. Det var det jeg så for meg, sier Thomas Ringdal, en av få norske Huddersfield-supportere, til Nettavisen.

Klubben har ingen norsk supporterklubb, men Ringdal har startet en Facebook-gruppe for norske fans. Den teller om lag 25 medlemmer. Ingen av dem trodde på opprykk før fjorårssesongen. Men Ringdal selv hadde visse forhåpninger.

- Når vi fikk inn såpass mange nye, som virket som solide spillere, trodde jeg ikke det skulle bli nedrykksstrid - som de fleste andre, kall dem profesjonelle tippere, trodde, sier han.

Det gikk langt bedre enn som så.

- Holloway drev oss

Etter en fantastisk start på sesongen gikk laget på tre tap på fire kamper i oktober, inkludert et sviende 0-5-nederlag for Fulham, og den dårlige formen fortsatte inn i november med kun ett poeng på tre kamper. 1-1 mot Blackburn i desember plasserte dem utenfor topp seks i Championship for første gang i sesongen, men fire strake seiere deretter førte dem tilbake i kampen om play off. Den plasseringen ble sikret i april, og Huddersfield fulgte altså opp med å vinne hele play off-runden.

Ian Halloway på sin side fikk jobben som Q.P.R.-manager i november, og måtte kjempe en desperat kamp for å unngå nedrykk med klubben – akkurat som han hadde spådd Huddersfield å gjøre før sesongen.

Klubbeier Dean Hoyle, som har vært Huddersfield supporter siden 1969, sa etter opprykket at Holloways spådom hadde motivert laget gjennom hele sesongen.

- Jeg har akkurat vært i garderoben, og de synger om Ian Holloway, alle sammen, sa han til BBC etter play off-finalen mot Reading.

- Jeg tror det er Ian som har drevet oss gjennom denne sesongen!

Men selv om Holloway ble, riktignok ironisk, hyllet av Huddersfield-spillerne etter opprykket, er det én mann som skal ha æren for at klubben er tilbake i den øverste divisjonen for første gang på 45 år.

Manager David Wagner.

Klopps forlover

Det vekket oppsikt da Wagner ble hentet som Huddersfield-manager i november 2015. Wagner, med tysk mor og amerikanske far, hadde forlatt jobben som trener for Borussia Dortmunds andrelag noen dager tidligere, og ryktene ville ha det til at den karismatiske treneren skulle følge etter Jürgen Klopp til Liverpool, der den tidligere Dortmund-treneren var blitt hentet måneden i forveien.

I stedet ble Wagner altså presentert som Chris Powells etterfølger i Huddersfield, uten å ha noen som helst erfaring som førstelagstrener.

Det trengte han ikke. Han hadde lært mer enn nok av Klopp i Dortmund.

- Jeg har kjent Jürgen lenger enn jeg har kjent min kone, fortalte han The Guardian i 2015.

De to ble først kjent da de spilte sammen i Mainz gjennom første halvdel av 1990-tallet, og vennskapet skulle komme til å vare – så godt at Wagner sågar var Jürgen Klopps forlover i bryllupet hans.

- Da vi først møttes i Mainz var han spiss og jeg var spiss. Han var førstevalget da jeg kom fra Eintracht Frankfurt i 1991. Så tok jeg plassen hans, og han ble benket – det var starten på forholdet vårt, har Wagner sagt til Daily Mail.

- Etter noen måneder ble han forsvarsspiller i stedet, det gjorde det enklere for oss.

«Gegenpress»

Men det er ikke bare vennskapet som gjør at de to managerne sammenlignes. De har den samme fotballfilosofien – naturlig nok, etter å ha jobbet sammen i Dortmund. Det skjedde etter Klopps ønske. For da Wagner la opp som fotballspiller i 2005, trengte han en pause fra fotballen, og studerte i stedet biologi og idrettsvitenskap i USA.

Klopp oppmuntret ham imidlertid til å ta trenerkurs i fotball, og snart tok Wagner over ansvaret for U17- og U19-lagene til Hoffenheim. I 2011 hentet Klopp ham til Dortmund. Resten er, som de sier, historie.

- Jeg er mørk, han er lys. Han er høy, jeg er kortere. Men karakterene våre er veldig like. Vi ler av de samme vitsene, og gjør de samme tingene, har Wagner sagt om forholdet deres.

Med Wagner har det karakteristiske «gegenpress» – eller kontringspressing, som kanskje er det nærmeste vi kommer uttrykket på norsk – inntatt Huddersfield, akkurat som det har kommet til Liverpool med Klopp. Ja, i enda større grad, om vi skal tro Thomas Ringdal.

- Wagner er veldig opptatt av at det skal være et lag som jobber sammen utpå banen. Og «gegenpress»-filosofien er mer utpreget enn slik Liverpool spiller under Klopp, sier Huddersfield-supporteren.

- Det virker som om Huddersfield har gjort et av tidenes kupp med Wagner?

- Ja.

Ringdal ler. Det er ikke mer å si, egentlig.

- Vi hadde flaks med at han var ledig på markedet akkurat da han kom. Eller, han var egentlig ikke ledig heller, men han ville prøve noe nytt.

- Er du ikke redd for å miste ham?

- Jo, rykker vi ned i år går han nok videre. Om ikke vi skulle gå på en katastrofesesong, da, og ende opp med 11-12 poeng. Men om vi rykker ned med æren i behold, er han nok i en annen klubb neste sommer, ja. Og jeg vet ikke hvor lett det er å hente inn en ny trener som er av den samme skolen. Alle spillerne vi har hentet inn er jo hentet med tanke på stilen som spilles, sier supporteren.

En øde, svensk øy

Før fjorårssesongen hadde Wagner hentet inn en rekke nye spillere til Huddersfield. Det er alltid et risikoprosjekt i fotball. Spillerne kjente lite til hverandre. Det var noe av grunnen til at laget ble tippet så langt nede på tabellen før sesongstart. Dét, og det faktumet at klubben hadde havnet mellom 16.- og 19.-plass på Championship-tabellen de fire siste årene.

Men så gjorde den karismatiske treneren en nokså uortodoks genistrek.

I sesongoppkjøringen tok han spillerne med på en øde øy utenfor kysten av Sverige. Planen var enkel: Å sende et lag med fotballspillere i primitiv isolasjon der de måtte klare seg selv, for å se hvem som tok utfordringen på strak arm og hvem som ikke klarte seg når luksusen ble tatt fra dem.

- Vi tok ikke med én ball, sa Wagner i fjor til Daily Mail.

- Vi var virkelig i villmarken; ingen toalett, ingen elektrisitet, ingen senger, ingen mobiltelefoner eller internett. Om du var sulten, fikk du ta en fiskestang og skaffe deg en fisk. Om du var tørst, fikk du gå til vannet og fylle opp flasken din. Om du var kald, fikk du fyre opp et bål.

Målet var å skape enhet i en spillergruppe som kjente hverandre lite fra før. Svaret på om Wagner lyktes, fikk alle se ni måneder senere. Da sto et samlet Huddersfield-lag i garderoben og jublet for et opprykk til Premier League som ingen trodde skulle være mulig.

Ian Holloway var gjort til skamme.

Miraklenes tid var ikke forbi likevel.

Analyse av Huddersfield:

Overgangsaktivitet

Inn:
Laurent Depoitre (Porto)
Aaron Mooy (Manchester City)
Jonas Lössl (lån fra Mainz 05)
Tom Ince (Derby)
Kasey Palmer (Chelsea, lån)
Danny Williams (gratis)
Steve Mounié (Montpellier)
Scott Malone (Fulham)
Mathias Jørgensen (FC København)

Ut:
Tareiq Holmes-Dennis (Portsmouth, lån)
Jordy Hiwula (Fleetwood Town, lån)
Fraser Horsfall (Gateshead, lån)
Rekeil Pyke (Port Vale, lån)

Til tross for opprykket i fjor slet Huddersfield med å score mål. Det betyr at klubben klarte det kunststykket å rykke opp til Premier League med negativ målforskjell, noe ingen har gjort før dem. Men for å klare seg i den engelske toppdivisjonen må man kunne sette målsjansene, og det skal sommerens innkjøp sørge for at klubben klarer dette året.

Steve Mounié er klubbens dyreste spillerkjøp gjennom tidene, da han kom fra Montpellier denne sommeren for nesten 12 millioner pund. Spissen er hentet for å score mål, og hittil har han gjort en god jobb med fire mål på fem kamper. 22-åringen fra Benin nettet 14 ganger i den franske toppdivisjonen forrige sesong, og ser ut til å ha det som trengs for å sette preg på Premier League. I tillegg har klubben hentet den belgiske angriperen Laurent Depoitre fra Porto. 28-åringen, som måler 191 centimeter på strømpelesten, fikk lite spilletid i den portugisiske klubben, men har vist hva han er god for med 24 mål på to sesonger for Gent.

Men Huddersfield har hentet flere målfarlige spillere. Kantspilleren Tom Ince har scoret jevnt med mål for Derby de siste årene, og etter overgangen til Huddersfield i sommer har han i likhet med Mounié puttet fire mål på fem kamper. Australske Aaron Mooy er hentet permanent fra Manchester City etter å ha vært på utlån i klubben gjennom hele fjoråret, mens danske Mathias Jørgensen er hentet fra Ståle Solbakkens FC København som en bautastein i midtforsvaret.

Keeper:
Liverpools leiesoldat Danny Ward gjorde beslag på keeperplassen i Huddersfield forrige sesong, men i år er waliseren tilbake på Merseyside. Han er blitt erstattet av danske Jonas Lössl, som kommer på et sesonglangt lån fra Mainz, og som ikke kommer til å få særlig konkurranse om plassen.

28-åringen har sett bra ut i treningskampene, og ungguttene Joel Coleman og Ryan Schofield vil være benkefyll så lenge dansken holder seg skadefri.

Forsvar:
Svært få i Huddersfield-forsvaret har erfaring fra europeisk toppnivå. De tre tyskerne Christopher Schindler, Chris Löwe og Michael Hefele ble alle hentet fra 2. og 3. Bundesliga før fjoråret, og av forsvarsspillerne er det faktisk kun Mark Hudson (sju PL-kamper for Crystal Palace og to PL-kamper for Cardiff), Martin Cranie (fire PL-kamper for Southampton og to PL-kamper for Portsmouth) og Jason Davidson (to PL-kamper for West Bromwich) som kan skryte av spilletid i Premier League i sine karrierer.

Huddersfields håper er at Mathias Jørgensen fra FC København skal bli en åpenbaring. Han er en komplett stopper som er god med ball og har fart. Kan ha visse problemer med disiplinen, men er ellers en bauta i midtforsvaret som ble hentet for en billig penge fra Ståle Solbakkens klubb før årets sesong.

Midtbane:
Aaron Mooy styrte som han ville på Huddersfields midtbane i fjor, og nå er australieren på plass i klubben på permanent basis. Han er ikke noen Ussain Bolt, men har ellers det meste som trengs for å kontrollere den sentrale midtbanen. Om han får briljere som han gjorde i opprykkssesongen, kan det bli mye moro på John Smith’s Stadium. Tom Ince er hentet inn som kantspiller, og er en målfarlig mann.

Angrep:
Huddersfield scoret alt for få mål i fjor. Håpet er at beninske Steve Mounié skal levere fra start, og det trengs for at laget skal klare seg i toppdivisjonen. Elias Kachunga fra Kongo ble toppscorer i fjor med tolv mål, mens Nahki Wells fra Bermunda fulgte opp med ti scoringer. Selv på Champonship-nivå er det for lite, og det kan bli vondt å følge med Huddersfield om ikke Mounié slår til.

I tillegg har klubben signert Laurent Depoitre fra Porto, som David Wagner beskriver som «en målscorer og en hardtarbeidende spiller også, så han vil passe godt inn i vår identitet». Depoitre ble klubbens dyreste spiller da han ble hentet for 3,5 millioner pund, men en uke senere ble Aaron Mooy kjøpt for 10 millioner pund, og rekorden var tatt. Senere ble nevnte Steve Mounié den nye rekordholderen, etter overgangssummen fra Montpellier på nesten 12 millioner pund.

Manager:
«Mini-Klopp», David Wagner, er allerede blitt beskrevet nøye tidligere i artikkelen, men tysk-amerikaneren er mannen som kan sørge for at Huddersfield på mirakuløst vis holder seg værende i Premier League. I fjor sverget Wagner ofte til en 4-2-3-1-formasjon, med hurtige overganger og høyt press gjennom «gegenpress»-filosofien, men manageren viste også at han kunne være fleksibel i sin tankegang.

I sesongens andre kamp, for eksempel, tillot han Newcastle å holde på ballen i oppgjøret på St. James’ Park, og selv om vertene hadde et ballinnehav på 65 prosent vant Huddersfield kampen 2-1.

Wagner vil være en fornøyelse å følge med på i Premier League, og det er slett ikke utenkelig at vi ser ham i en mer anerkjent klubb enn Huddersfield når sesongen er omme – nær sagt uansett hvordan det skulle ende i Premier League-debuten.

Se opp for: Philip Billing (21).

Den danske midtbanespilleren fikk sitt gjennombrudd forrige sesong, etter å ha vært i Huddersfield siden 2013. Han har vært mye skadet og spilt lite fast, men benyttet sjansen da han fikk den i fjor. Da Huddersfield holdt Manchester City til 0-0 i FA-cupens femte runde i februar, ble Billing kåret til banens beste av både BBC og Sky Sports. Dansken har vært koblet til flere Premier League-klubber de siste årene, men enn så lenge er han fortsatt i Huddersfield. Med sine lange bein (Billing er 193 centimeter høy) leverer han både utsøkte pasninger og utsøkte skudd, og kan gjøre flere Premier League-arenaer til sin lekestue kommende sesong.

Plusser:
+ En manager som har revolusjonert laget fullstendig.

+ En tydelig filosofi, med nyervervelser som er hentet inn spesielt med tanke på måten klubben spiller fotball på.

+ Ingen forventer undere, og Huddersfield kan spille uten press i årets sesong.

Minuser:
- Ressursene: Huddersfield er milevis unna de fleste andre Premier League-klubber på dette området. Opprykket kom langt tidligere enn noen hadde forventet eller drømt om.

- Mangel på erfaring: Nesten ingen i Huddersfield-troppen har spilt fast fotball i de beste europeiske ligaene. Championship, 2. Bundesliga og benketilværelse i Portugal er ikke det samme som Premier League.

- Mangelen på scoringer i fjor kan bli et stort problem. Det er mye press på nyervervelsene på topp, og om ikke de leverer skal det mye til for at Huddersfield overlever.

Konklusjon:
Leicester viste at miraklenes tid ikke var forbi med Premier League-gullet i 2015-16-sesongen, og Huddersfields opprykk i fjor var et nytt mirakel – om enn ikke like stort. Laget var tippet i nedrykksstriden, men plasserte ekspertene i skammekroken med jubelsesongen som endte på mest mulig dramatisk vis i straffesparkkonkurransen på Wembley der opprykket ble sikret mot Reading.

Vi tror imidlertid det stopper der. Uansett hvor sterkt samholdet er i Huddersfield-troppen, og uansett hvor god Premier League-manager David Wagner viser seg å være, er det forskjell på å være en outsider i Championship og å spille mot noen av verdens beste klubblag i Premier League. Det har få, om noen, spillere i klubben erfaring med, og det første møtet med Premier League blir fort i det tøffeste laget.

Vi tror på et morsomt, men kortvarig, møte med Huddersfield, og plasserer laget på jumboplassen i år.

Har du sett Swansea-nykommerens sangopptreden?