Gå til sidens hovedinnhold

Bruno Leite ble drapstruet før landskamp med Kapp Verde. Etterpå ville motstanderens supportere ha drakten hans

Tabelltips-intervjuet:

Bruno Leite er fornøyd med tilværelsen i Haugesund om dagen. Historien kunne fort vært en annen hadde det ikke vært for at hans tidligere trener pakket kofferten og reiste til Trondheim før forrige sesong.

TABELLTIPS ELITESERIEN:

9.- plass: Haugesund

Haugesunds slepne midtbanespiller har en spennende bakgrunn. Begge foreldrene til Leite er fra Kapp Verde, den tidligere portugisiske kolonien med tette bånd til Portugal. Moren dro til landet med sin familie da hun var to år. Faren flyttet da han var 16.

- Faren min spilte for Porto på den tiden Pauleta (tidligere portugisisk landslagsspiller red.anm) var der. Pappa var en av de første fra Kapp Verde som fikk kontrakt med Porto. Han var der ett par år, men så ville han plutselig flytte til Lisboa fordi han hadde møtt moren min som bodde der. Så det var en kjærlighetshistorie. Han måtte terminere kontrakten med Porto og ha karantene i ett år før han kunne signere for Benfica, sier Leite.

Bruno flyttet med foreldrene til Luxembourg før familien endte opp i Oslo og Norge. I hovedstaden startet Leite etterhvert å spille organisert fotball for talentfabrikken Skeid.

- Vi bodde på Tonsenhagen i Oslo. Jeg var innom Årvoll og Veitvet før jeg endte opp i Skeid hvor jeg fikk min første kontrakt. Det var egentlig en dårlig periode for Skeid på den tiden, men jeg fikk en del kamper for A-laget i 2. divisjon, jeg tror jeg var rundt 17 år. Jeg fikk tilbud fra andre klubber i Oslo, men Skeid ville beholde meg så jeg ble værende.

Nå er han en etablert Eliteserie-spiller for Haugesund og i 2019 fikk han også sin debut på Kapp Verde sitt landslag

- Jeg har blitt tatt ut flere ganger på landslaget nå. Jeg har blitt han som synger på laget der, han som er artisten. Det er kappverdianske sanger som er gammeldagse, noe de andre liker. Det har vært spennende. Jeg har blitt kjent med tidligere landslagshelter som jeg har sett opp til tidligere. De er store helter på Kapp Verde, sier Leite til Nettavisen i solen i Marbella.

- De skulle drepe oss

25 år gamle Leite har ikke bare fått debuten på landslaget. Under høsten i fjor etablerte han seg også som en viktig spiller på midtbanen til den lille afrikanske øystaten.

Under kvalifiseringen til Afrikamesterskapet er stormakten Kamerun i samme gruppe. Bortekampen i Yaounde i november ble en spesiell opplevelse for Leite og resten av laget. Av flere grunner.

- Vi spilte mot Kamerun i kvaliken i november. Det var en slitsom kamp og vi hadde nesten ikke ballen på bortebane der. Det var mange tilskuere der og en fin ramme rundt kampen. Før kampen kjørte vi buss til stadion og folket forsøkte å skremme oss, de skulle drepe oss, forklarer Leite samtidig som han gjør en bevegelse over halsen som ikke er til å misforstå, for å illustrere mottagelsen de fikk i Kamerun.

En skremmende opplevelse for den slepne teknikeren som er fersk på laget. Det som skjedde etter 0-0-kampen gjorde også inntrykk.

- Rett etter kampen ble vi applaudert og hjemmefansen ville ha draktene våre og slikt. Det var en syk opplevelse fra å tro at de vil drepe deg til at de plutselig ble våre fans, sier Leite.

Erfaringen har gjort Oslo-gutten «mer voksen» og han forklarer at han utvikler seg som person av opplevelser som den i den kamerunske hovedstaden.

- Jeg er en blid spiller

Nettopp utvikling er noe Leite tenker mye på. Flere valg han har tatt opp i gjennom sin karriere har vært med det ordet i tankene.

- Jeg tenker på utvikling for å bli en bedre spiller og person. Det å prøve å lære nye ting hver dag er noe jeg fokuserer på.

Leite har et humør som smitter. Det er tydelig at han trives med fotballen om dagen, til tross for at oppkjøringen er lang og sesongen enda flere uker unna.

Selv har han sett seg ut et punkt han vil jobbe litt ekstra med inn mot den nye sesongen.

- Jeg er en blid spiller. Når jeg er på mitt beste så spiller jeg for å ha det gøy, da er jeg best. Når jeg har det gøy så kan jeg dra av spillere som man gjorde på løkka i gamledager. Jeg er ikke så flink til å oppmuntre, jeg er mer den stille typen ute på banen. Når det går dårlig så blir jeg stille og tenker mye for meg selv, noe som ikke hjelper laget, det vil jeg endre på.

Humør virker å være et viktig stikkord hos Leite. Det er nemlig ikke altfor lenge siden han så på sin egen situasjon med negative øyne. Før Eirik Horneland forsvant til Rosenborg avslører Leite at han neppe hadde noen fremtid på midtbanen på Rogalands-kysten, om ikke treneren hadde reist nordover.

- Vi hadde en samtale før ferien om hva jeg tenkte videre. Det virket ikke helt som jeg var den type spiller han ville ha, så det hadde nok vært best for både meg og dem om de fant den spilleren de ville ha, enn å få meg til å bli den spilleren jeg ikke var. Det var en prat om at jeg kunne finne en annen klubb. Jeg vet ikke om jeg hadde blitt om Horneland hadde fortsatt i Haugesund, forklarer Leite.

Ulik stil

At Trondheims-klubben valgte å gå «all in» på Horneland var kanskje en «blessing in disguise» for Haugesund.

Han kan fortelle om en annen hverdag under Jostein Grindhaug. En hverdag han trives betydelig bedre med.

- Forskjellen mellom Jostein (Grindhaug journ.anm) og Eirik (Horneland journ.anm) er hvordan de er opp mot spillerne. Eirik ville ha mange spillersamtaler og hadde mange instruksjoner om hva man skulle gjøre. Jostein er mer chill, han får deg til å tenke på hva du kan bli bedre på. Han sier ifra, men jeg liker bedre den typen som får deg til å tenke på hva som er galt, istedenfor den som alltid sier ifra om hva som er galt. Blir det for mye negativt så blir det en dårlig spiral, sier Leite.

Det er ingen underdrivelse å si at Leite trives bedre med Grindhaug i sjefsstolen. Forrige sesong ble det totalt 24 eliteseriekamper og seks Europa League-kamper, før sesongen ble avsluttet med en cupfinale. En god fasit det, men Leite er sulten på mer.

- Jeg trente jo med Vålerenga før jeg gikk til Haugesund. De hadde en samarbeidsavtale med Skeid og jeg trente veldig mye, men fikk aldri noe tilbakemelding fra Kjetil Rekdal som var trener på den tiden. Mot slutten av året kom jo Ronny Deila inn og jeg trente vel to-tre ganger under han. Vi hadde et møte der han sa at han ville ha meg til Vålerenga. Jeg følte litt på at de først ble ordentlig interesserte i å signere meg når jeg hadde mulighet til å velge noen andre. Jeg fikk den følelsen.

- Jeg og agenten min hadde allerede bestemt at jeg skulle ta en tur til Stavanger for å trene med Viking i noen dager. De ville også ha meg og jeg hadde egentlig bestemt meg for å signere for dem, men så ringte Haugesund og fortalte om klubben og ambisjonene. Da falt valget for dem.

Nå innrømmer han at han har ambisjoner om større utfordringer enn det han får hjemme i Norge. Han vil prøve seg lenger sør på kontinentet.

- Jeg har alltid drømt om Italia og spille der, avslutter Leite.

HAUGESUNDS TRENINGSKAMPER:

Kamper spilt før korona-pandemien:

9. februar Haugesund 3 - 2 Dalian Pro (Ibrahim, Källmann, Velde)
22. februar Haugesund 4 - 2 Åsane (Leite, Sandberg, Kallevåg x 2)
28. februar Haugesund 0 - 2 Start
8. mars Stabæk 4 - 1 Haugesund (Velde)

Kamper spilt etter korona-pandemien:

30. mai Haugesund 3 - 0 Brann (Källman x 2, Krygård)
5. juni Haugesund 1 - 1 Øygarden (Grindheim)
10. juni Haugesund 1 - 1 Viking (Ammitzboell)

OVERGANGER:

INN:
Ibrahim Shuaibu (tilbake fra Kongsivnger etter lån)
Ulrik Fredriksen (Sogndal)
Benjamin Källmann (lån fra FC Inter Turku, Finland ut sesongen)
Mads Berg Sande (Øygarden)
Alexander Ammitzbøll (lån fra AGF Aarhus, Danmark ut sesongen)

UT:

Douglas Bergqvist (tilbake til Östersunds FK, Sverige etter lån)
Stian Ringstad (kontrakt utgått)
Pascal Gregor (Lyngby, Danmark)
Martin Samuelsen (tilbake til West Ham, England etter lån)
Oskar Snorre (tilbake til Lyngby, Danmark etter lån)
Herman Børreson Fossdal (Djerv 1919)
Maciej Gostomski (Bytovia Bytów, Polen)
Ibrahima Koné (lån til Adana Demirspor, Tyrkia frem til sommeren)
Dennis Horneland (lån til Vard Haugesund frem til sommeren)
Sondre Tronstad (Vitesse, Nederland)
Anthony Ikedi (Øygarden)
Agano Dialo (Djerv 1919)
Eric Ndayisenga (Djerv 1919)

Kommentarer til denne saken