Gå til sidens hovedinnhold

Dårlige veier i 90 år til

- Ved utgangen av 2009 vil kun 8,4 prosent av stamveiene ha fullgod standard, påpeker OFV.

Gå til Nettavisen Motor

Det er ingen hemmelighet at veistandarden i Norge ikke er like høy som i de fleste andre land i Europa.

Leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), Vilrid Femoen, påpeker hvilken veisinke Norge egentlig er.

- Ikke tilfredsstillende
- Norge har rundt 8.800 kilometer med stamvei totalt. Ved inngangen av 2006 hadde rundt 5,2 prosent av stamveinettet da god veistandard. I løpet av inneværende år vil andelen ha økt litt, til 8,4 prosent. Dette betyr at transportveiene over hele landet i stor utstrekning ikke tilfredsstiller de standardkravene som veimyndighetene har fastsatt, sier Femoen.

Les også:Derfor er norske veier så dårlige

OFV har sett på den planlagte utbyggingen av stamveiene via regjeringens NTP 2010-2019, og har beregnet at ved utgangen av 2019 vil kun 12–15 prosent av stamveiene ha fullgod standard.

Statsrådens visjon
Under partilederdebatten i Kristiansand mandag, snakket samferdselsminister Liv Signe Navarsete om en helt annen virkelighet da hun delte sin visjon for 2020:

«Vår visjon for Norge er at vi har lokalsamfunn i hele landet med blomstrende arbeidsplasser (...), verdens beste skole (...), spredt kunnskapsarbeidsplasser (...), grønne arbeidsplasser (...), og så skal alle tog være i rute og så har vi fått nye veier i hele landet, som binder landet sammen (...)»

– Veinettet forbedres med under 1 prosent i året. Det er et problem at stamveier mange steder fungerer både som lokalveier og transportveier. Alle lider av dette, og det er helt uakseptabelt at vi så dårlig veistandard, sier Femoen.

Hun forteller at dersom man fortsetter i dette tempoet, vil det ta rundt 90 år før hele stamveinettet har fullgod standard. – Dette gir ikke mange kilometerne med ny vei som åpnes i de kommende årene, sier Femoen.

Hun legger til: – I for eksempel Portugal har man holdt et helt annet utbyggingstempo, og de åpnet i gjennomsnitt 270 kilometer med ny motorvei i året i starten på dette tiåret.

Les også:Derfor er Sverige bedre enn oss

Trafikkfarlige veier
– Mange av veiene mangler midtlinje og veiskulder. På viktige stamveier over hele landet er marginene når to lastebiler møtes og kjøre forbi hverandre uakseptable. Lastebilsjåførene sitter med hjertet i halsen når de kjører på disse veiene, som dessuten er skolevei for barna når langtransporten fortsatt går gjennom bygdene, påpeker Femoen.

Ett eksempel på dette er riksvei 156 i Frogn kommune.

I juli skrev Nettavisen om at skolebarna kjøres fra avkjørsel til bussholdeplass i drosje, fordi skoleveien er for farlig å gå på.

– Det skjer nestenulykker her daglig, ulykker med utforkjøringer og frontkollisjoner er dessverre ganske vanlig. Bare i den ene svingen der hvor jeg bor, skjer det omtrent 20 utfor- eller kollisjonsulykker hvert år, fortalte Heidi Resch i Aksjon Veisikring til Nettavisen.

Les mer:– Her er barna i livsfare

– Navarsete må sette krav
– Samferdselsministeren må sette krav til at veistandarden. Navarsete har ofte sagt i media at hennes jobb er å skaffe penger til vei, sier Femoen.

Men hun mener at Navarsete også må sette krav til veistandarden.

– Det stilles krav til kvaliteten på andre offentlige tjenester, som skoleundervisning og sykehusbehandling. Dette må også innføres på veiene, etterlyser Femoen.

Det siste fra Nettavisen Motor:

En skikkelig morsom bil

Slik sparer du bensin

Så fort kan du kjøre i Europa

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken