Gå til sidens hovedinnhold

Statens filmstudio til salgs

Norsk film har ikke lenger sugerør i statskassen. Norsk filmstudio strever med etterslepet av gjelden og frykter at de må legge ned studioene.

- "Worst case scenario" er å drive videre med de kommersielle tjenestene, men å legge ned det som ikke er kommersielt, det vil si studiobygningene, sier daglig leder i Norsk filmstudio, Knud H. Bjørne-Larsen til Propaganda. Staten vil selge selskapet Norsk filmstudio.

Norsk filmstudio leverer tjenester for filmproduksjon, som innebærer utleie av filmstudio, kostymer, lys- og kamerautstyr og redigeringsarbeid. Staten eier 77,6 prosent av aksjene i selskapet. Oslo kommune eier 11 prosent. Selskapet holder til i flotte lokaler på Jar i Bærum.

- Det viste seg at tjenestene til Norsk filmstudio er langt mindre etterspurt i markedet enn antatt, og selskapet drives i dag med et betydelig underskudd. Med videre drift på dagens nivå blir Norsk filmstudio konkurs i løpet av få år, skriver Kirke- og kulturdepartementet i budsjettforslaget.

- Vi selger nok til å gå med overskudd, sier Bjørne-Larsen.

Hvordan forklarer du det som står i budsjettet?

- Da man la ned Norsk film trodde man at Norsk filmstudio kunne bli store nok til å betjene gjelden til Norsk film, sier Bjørne-Larsen. Norsk film ble fisjonert til Norsk film og Norsk filmstudio for noen år siden.

I 2002 var driftsunderskuddet til Norsk filmstudio på 8 millioner kroner, mens selskapets gjeld er på 35 millioner kroner.

- Man sa ja den gang fordi man visste man ville motta subsidier fra Staten. Driftsunderskuddet er på grunn av Norsk film og kostnadsnivået man hadde lagt seg på den gang, sier Bjørne-Larsen. Norsk film har blant annet sagt opp en leieavtale på Majorstuen og redusert lønnsutgifter til to avdelingsledere som har sluttet.

- Det man sa ja til var at man mot slutten av Norsk Films epoke sa ja til at selskapet bygget ut filmparken med et luksuriøst administrasjonsbygg, stjernegarderober, og dermed til at selskapet pådro seg en slik gjeld. Denne utbyggingen hadde intet annet økonomisk fundament enn at selskapet fortsatt skulle motta statsstøtte. I dag ville man aldri gjort slike utbygginger. Norsk film ble jo lagt ned kun ett år etter at administrasjonsbygget sto ferdig, sier Bjørne-Larsen.

Departementet har siden opprettingen av selskapet bidratt med et årlig tilskudd for å dekke over utgifter til avskrivinger og finanskostnader. I 2002 var tilskuddet på 4,6 millioner kroner.

- Mange kostnader skyldes sugerøret i statskassen, fordi man da sa ja til et høyere administrativt kostnadsnivå enn nødvendig, sier Bjørne-Larsen, som gleder seg til å få en eier som er mer orientert mot filmproduksjon.

Fire millioner kroner skylde avskrivninger av filmproduksjon som Norsk film hadde gjort, pluss endringer i regnskapsprinsipper. Det betyr at man ikke lenger estimerer billettinntekter på forhånd. På grunn av underskuddene er selskapets egenkapital i dag redusert med 10,5 millioner kroner.

- I denne situasjonen ser departementet ingen andre muligheter enn å foreslå at det statlige eierskapet i Norsk filmstudio opphører, og at statens aksjer selges. Departementet vil vurdere om salget kan gjennomføres slik at filmstudioet kan drives videre, står det videre i budsjettforslaget.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar