LYSAKER (Nettavisen): Den statseide kraftprodusenten, som produserer om lag halvparten av strømmen i Norge, hadde i tredje kvartal brutto inntekter på 42,7 milliarder kroner, langt over det dobbelte fra tilsvarende kvartal i fjor. Det underliggende driftsresultatet var på 10,1 milliarder. Før skatt satt Statkraft igjen med 8,2 milliarder kroner, som er en nedgang på 800 millioner fra tredje kvartal i 2021.
– Stabil drift, en solid finansiell posisjon og en sterk likviditetsreserve gjør Statkraft godt rustet under den pågående energikrisen i Europe. Vi vil fortsette å levere på vår ambisiøse vekststrategi og ta en ledende rolle i den globale energiomstillingen, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding fredag morgen.
Svært gode nyheter om norsk strøm
Rekordhøye europeiske gasspriser kombinert med tørt vær i Sør-Norge og redusert tilgang på kjernekraft i Europa førte til en sterk økning i kraftprisene. Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen nådde et rekordhøyt nivå på 176 euro/MWh i kvartalet. Det tilsvarer over 1,80 kroner per kWh.
Høyere kraftpriser medvirket positivt til Statkrafts resultat fra nordisk vannkraftproduksjon, til tross for at kraftproduksjonen ble redusert med 20 prosent for å spare på vannet til vinteren.
– Det er svært liten sannsynlighet for en rasjonalisering til vinteren, sa Rynning-Tønnesen på en kvartalspresentasjon på hovedkontoret.
Regjeringen gjør to store strøm-endringer
Kjempesmell
Regjeringen har foreslått en solid ekstraskatt på kraftnæringen når strømprisene er høye. Statkraft mener høyere grunnrenteskatt og et høyprisbidrag på vannkraftproduksjon vil ha en negativ effekt på både lønnsomheten og investeringene fremover.
Til tross for høye strømpriser gikk Statkraft på en kjempesmell i andre kvartal. Statkraft selger kraft for fremtidig levering i markedet.
Blir prisene i markedet høyere enn det kraften er har solgt for, må denne forskjellen føres som tap i regnskapet. Det regnskapsmessige tapet i andre kvartal var hele 8,7 milliarder. Regnskapsreglene er slik at Statkraft må bokføre tap når de har forhåndssolgt kraft som ikke faller under helt spesielle regler som kalles sikringsbokføring, normalt forhåndssalg.
– Hvis kraftprisene stiger etter at vi har gjort vårt salg, må vi føre hele forskjellen som tap for alle de kvartalene eller den kontraktsperioden det gjelder for. Vi må ta det summerte tapet i de kvartalene prisøkningen gjelder for.
– Hvis strømprisene skulle falle fremover, blir det reversering på dette tapet. Men selv om strømprisene ikke faller, blir det likevel tilbakeføringer på den avsetningen Statkraft gjorde først,. Alt blir til null uansett, uttalte Rynning-Tønnesen til Nettavisen i juli.
Statkraft har sikret om lag en tredjedel av produksjonen for årene 2023-2030. Statkraft produserer typisk TWh i året, 65 milliarder kilowatt. Ettersom prisene nå har kommet ned, er tapet i dag lavere.