Gå til sidens hovedinnhold

Dette er den store avgiftsvinneren

Her er alt du trenger å vite om regjeringens planer for bilavgifter og veibygging.

Mandag la regjeringen fram statsbudsjettet for 2013, og med det ble det gjort klart hvilke veier regjeringen ønsker å bygge, og ikke minst hva som skjer med bilavgiftene.

Les også: Dette betyr budsjettet for lommeboken din

På bilsiden handler endringene i all hovedsak om å fortsette trenden fra i fjor, hvor det legges mindre vekt på hestekrefter, og mer på hva som faktisk kommer ut av eksospotta.

Reduksjonen på motoreffekt er 13 prosent, mens alle CO2-innslagspunktene reduseres med 5 gram/km. I tillegg økes NOx-beskatningen fra 22 til 35 mg/km. På toppen av dette gis det mer CO2-fradrag for biler som slipper ut under henholdsvis 110 og 50 gram/km.

Avgiftsnivåene er i dag følgende:

  • 0-50 gram: Minus 850 kroner per gram under 50 gram (Minus 100 kroner mer neste år)
  • 51-110 gram: Minus 750 per gram under 110 gram (Minus 50 kroner mer neste år)
  • 111-130 gram: 750 kroner per gram (justeres til 106 gram)
  • 131-170 gram: 756 kroner per gram (justeres til 126 gram)
  • 171-240 gram: 1763 kroner per gram (justeres til 166 gram)

De nye nivåene fører til at innslagspunktene for de tre siste kategoriene reduseres med 5 gram, og at kronesatsen justeres med prisstigningen, samt henholdsvis 100 og 50 kroner for de to første kategoriene.

Under kan du se hva Regjeringen selv har regnet seg fram til at dette vil bety for en rekke populære biler.

På toppen av dette reduseres omregistreringsavgiften med 12 prosent på vanlige biler - og 40 prosent på næringskjøretøy, mens vrakpanten økes fra 2000 til 2500 kroner. Årsavigften får en minimal økning på 1,9 prosent.

Det blir forøvrig ingen endring i drivstoffavgiften. Derimot blir det klargjort i regelverket at såkalt EcoFuel - et alternativ til diesel basert på naturgass med lavere NOx-utslipp - ikke er avgiftsfritt.

Les også: Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning

Superbiler blir billigere

Nettstedet BilNorge har laget en mer omfattende kalkulator enn det Regjeringen har kommet opp med, og har laget en oversikt over de bilene som går mest opp og ned i avgift.

Bilen som kommer klart best ut er BMWs M6, som får redusert avgiften sin med over 67.500 kroner. Noen billig bil blir det likevel ikke, med en avgift fra neste år på i overkant av 900.000 kroner.

På de neste plassene er det en lang rekke AMG-modeller fra Mercedes, innblandet en Porsche Panamera - før flere dyrere M-varianter fra BMW igjen dukker opp. De 17 bilene med størst avgiftsreduksjon er tyske premiummerker, før en Jaguar sniker seg inn, etterfulgt av 13 nye tyske merker.

Les også: - Til helvete med miljøet

Alle disse bilene får kraftig reduksjon fordi de har store motorer med mange hestekrefter.

Dieselbiler er taperne

Alle de 100 bilene som øker mest på avgiftssiden er dieselbiler, og med en stor overvekt av varebiler. Av personbiler er det SsangYong Rexton som kommer dårligst ut, etterfulgt av Nissan Pathfinder. Det er likevel ikke snakk om de virkelig store smellene i motsatt retning. Rexton øker maksimalt 17.328 kroner i pris.

Leder i Kongelig Norsk Automobilklub, Jan Johansen, er ikke spesielt imponert over det som nå vises fram. I forrige uke etterlyste han tydeligere salgsinsentiver for mer miljøvennlige biler.

- Det er ikke mye nytt. Noen bil er blir litt billigere, sånn som plug-in-hybridene, men bilene som folk flest kjøper får en avgiftsøkning. Vi skulle gjerne hatt noen mye tydeligere signaler i budsjettet om hva man ville. Det skulle vært mer på familiebilene som ligger mellom 110 og 130 gram, sier Johansen.

- Jeg kan ikke se at det ligger de store signalene her, sier han.

NAF er på sin side mer optimistiske.

- At regjeringen fortsetter å flytte avgiftene fra motorrommet til bilens utslipp er rett vei å gå og i tråd med NAFs forslag, sier NAF-sjef Stig Skjøstad, som også er fornøyd med at omregistreringsavgiften kuttes.

Betydelig mer penger til veier

Når det kommer til veiene som bilene skal kjøre på, legger regjeringen opp til en økt pengebruk på 1,6 milliarder kroner, eller i underkant av 10 prosent, til 17,8 milliarder kroner.

Pengene går stort sett med på kortere veistrekninger godt fordelt over hele landet. Bevilgningene gjør at Regjeringen «overoppfyller» Nasjonal Transportplan med 1,5 prosent, og utropes derfor til budsjettets vinner.

Dette er derimot snakk om i kroner og øre. Det blir bygget mindre vei enn det ble lagt opp til i NTP, grunnet kostnadsøkning og at man bruker mer penger på vedlikehold.

I bunn av saken kan du se den komplette oversikten som regjeringen har laget.

Opplysningsrådet for Veitrafikken er ikke imponert. De mener det hele langt på vei er en bløff.

- Regjeringens budsjettforslag gir 15 km ny motorvei og 1 km nytt kollektivfelt samtidig som bilistene betaler mer bompenger enn noensinne. Og veiforfallet vil fortsette å øke, sier Vilrid Femoeni OFV i en pressemelding.

«24 km vei får gul midtstripe, 15 km ny motorvei blir åpnet, 19 km midtrekkverk på to- og trefeltsveier, 12 km forsterket midtoppmerking, 1 km nytt kollektivfelt og 54 km ny gang og sykkelvei», slår organiasjonen fast, og påpeker at kostnadene til vedlikehold har økt så mye at en ikke klarer å stoppe forfallet på norske veier.

- Skår i gleden

- Storsatsingen vi nå tilsynelatende ser, har noen skår i gleden slik jeg ser det. Først og fremst er det i forhold til NTP, så ligger man under på investeringssiden, selv om man ligger over på vedlikehold. Det betyr at man ikke får investert i vei slik man burde, sier Johansen i KNA.

- Og regningen skal nå stort sett sendes til bilistene. I budsjettet så legges det opp til 7,9 milliarder til veibygging og 9,5 milliarder i bompenger. Bompenger står nå for mer enn statens innsats, og det mener jeg er grunnleggende i strid med veilovens paragraf 20 der det står at det er staten som skal bære utgiftene. Nå betaler vi først mange milliarder i avgifter, og så kommer bompenger i tillegg, sier Johansen.

- Prioritere feil

KNA-sjefen er heller ikke fornøyd med prioriteringen i budsjettet.

- Investeringene smøres jo utover med bred pensel. Vi skulle ønsket at en satset mer på de store samveiene enn det man ser ut til å gjøre med dette budsjettet. Det burde også vært en kursendring i måten man investerer på, men det kommer ikke, sier han.

- Summa summarum er det slik at det er fint for de som bor rundt der det skal bygges noe, så de får være glade - men de får jo også lov til å betale for det, konkluderer KNA-sjefen.

Også NAF er relativt lunkne til veisatsingen. De påpeker at det er mer penger til drift og vedlikehold som gjør at NTP overoppfylles, og at investeringene henger etter.

- Til tross for stadige økninger i pengebruken innen samferdsel, reduseres ikke reisetiden mellom regionene nevneverdig. Dette indikerer at vi får for lite igjen for pengene. Det betyr at det er behov for systemendringer. Investeringene må løftes ut av statsbudsjettet, sier Stig Skjøstad.

Høyre er også smålunkne.

- Det er gledelig at regjeringen endelig foreslår økte bevilgninger til veiformål. Baksiden av medaljen er at de rødgrønne velter en stadig større del av regningen over på bilistene gjennom bompenger. Fortsatt er mange store prosjekter på vent på grunn av manglende gjennomføringskraft og liten vilje til nytenkning, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner til Nettavisen.

Les også: - Vi er skuffet

Dette er veiprosjektene regjeringen vil satse på:

  • E39 Eiganestunnelen i Rogaland (føresett tilslutnad til finansieringsopplegg)
  • E39 Dregebø – Grytås og Birkeland – Sande N, Sogn og Fjordane
  • E39 Svegatjørn – Rådal, Hordaland (føresett tilslutnad til finansieringsopplegg)
  • E134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud (føresett tilslutnad til finansieringsopplegg)
  • E134 Gvammen – Århus, Telemark
  • Riksveg 5 Loftesnesbrua i Sogn og Fjordane
  • E6 Oppdal sentrum, Sør-Trøndelag
  • E6 Kråkmofjellet, Nordland
  • E8 Riksgrensa – Skibotn, Troms
  • E105 Elvenes – Hesseng, Finnmark
  • E16 Varpe bru – Smedalsosen i Sogn og Fjordane
  • E6 Halselv – Sandelv – Møllnes i Finnmark

Bompenger til anleggsstart eller forberedende arbeid

  • Riksveg 22 Lillestrøm – Fetsund, Akershus
  • E18 Ombygging ved Høvik stasjon, Akershus
  • E16 Sandvika – Wøyen

Veier som vurderes med bompenger

  • E18 Knapstad – Akershus grense, Østfold
  • E18 Bommestad – Sky i Vestfold
  • E134 Stordalstunnelen, Hordaland
  • E6 Ringebu – Otta, strekningen Frya – Sjoa, Oppland
  • Riksveg 4 Gran – Jaren, inkludert Lygna sør, Oppland
  • E6 Helgeland i Nordland, første etappe

En vil vurdere bompengeproposisjon for disse bypakkene:

  • Miljøpakke Trondheim, fase 2, Sør-Trøndelag
  • Bypakke Bodø, Nordland
  • Veipakke Harstad, Troms

15 nye prosjekt blir åpnet for trafikk

  • Desse 15 nye, større veiprosjektene blir åpnet for trafikk i 2013, alle med kostnadsoverslag over 100 millioner kroner:
  • E39 Knutset – Høgset, Møre og Romsdal
  • E39 Astad – Knutset, Møre og Romsdal
  • Riksveg 13 Tysdalsvatnet (rassikring) Rogaland
  • Riksveg 13/riksvei 7 Hardangerbrua, Hordaland
  • E16 Nestunnelen i Buskerud (omfattende utbedring av dagens veg)
  • E16 Omlegging forbi Voss (Vossapakka), Hordaland
  • E6 Øyer – Tretten, Oppland
  • Riksveg 150 Ulvensplitten – Sinsen, Oslo
  • E39 Hjartåberga (rassikring), Møre og Romsdal
  • E6 Sentervegen – Tonstad, Sør-Trøndelag
  • E6 Værnes – Kvithammar, Nord-Trøndelag
  • E6 Harran – Nes bru, Nord-Trøndelag
  • Riksveg 80 Løding – Vikan, Nordland
  • E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft, Finnmark
  • E6 Jansnes – Halselv, Finnmark

Andre tiltak

Regjeringen vil bruke 507 millioner på gang- og sykkelveier. Universell utforming får 196 millioner - mens det skal brukes 1,37 milliarder på rassikring. På rassikring går pengene til prosjekter som allerede er vedtatte eller satt i gang.

Kommentarer til denne saken