Gå til sidens hovedinnhold

Dette bildet felte en diktator

Regnbuer, dans, sang og latter ble for mye for general Pinochet.

(SIDE2:) I 1988 måtte general Pinochet i Chile gi etter for internasjonalt press og embargoer mot landet og holde en folkeavstemning om folk ønsket ham som sin president eller ikke.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Såpeopera
Hendelsen ga også startskuddet for politisk reklame på TV. Men siden regimet styrte all media, så var det kun en 15 minutter i det som var ansett som aller dårligste sendetid som ble JA-siden til del.

Opposisjonen, som på ingen måter var spesielt samlet, valgte å benytte seg av denne på best mulig måte. De henvendte seg til noen unge reklamemenn som var mest kjent for å reklamere for såpeoperaer og leskedrikk. Og med pop og dans, regnbuer og jingler, men også mye skjult politisk fremtidsbudskap, ble det formet Ja-reklame som tok folket med storm.

I filmen "Stem nei" av Pablo Larrain er det reklamemannen René Saavedra som står for jobben. I virkeligheten er Saavedra satt sammen av to karer, Jose Manuel Salcedo og Enrique Garcia. (Siden meksikanske Gael Garcia Bernal spiller hovedrollen er Saavedra også gjort til sønn av en chilensk dissident bosatt i Mexico).

Upolitiske
Filmen viser dog hvilken voldsom omveltning for de unge involverte det ble. Ikke bare fikk de en relativt umulig oppgave å løse i et samfunn der selv sjefene jobbet for JA-siden. De fikk også føle hvordan det var å gå mot makten i form av general Pinochets lange armer inn i de fleste kriker og kroker. Filmens René får føle på frykten når regimet mer enn antyder at de kan såre hans sønn, Simon.

Mulig som et slags pek til fortiden dukker begge de to nevnte virkelige reklamemennene opp i filmen som håndlangere for Pinochet.

Selv om "Stem nei" altså ikke er helt historisk korrekt når det gjelder rollegalleri, står fakta tilbake. På TV ble Pinochet avsatt med jingler, smilende ansikter og reklamespoter som på den tiden vel like gjerne kunne ha vært en reklame for Coca-Cola.

For filmskaper Pablo Larrain handler historien personlig dog om mer. Den handler også om unge mennesker, som ham selv, som vokste opp under diktaturet, men som levde rolige og komfortable liv, skjermet fra regimets brutale fremferd.

- Jeg ble aldri eksponert for vold, aldri eksponert for fattigdom. Jeg var sønn av en senator fra høyresiden, jeg gikk på privatskole. Jeg var 15 eller 16 år da jeg først forsto hva som hadde skjedd i mitt eget land, at det var noe som het frykt og smerte, sier han til The New York Times.

HTML EMBED

Og kanskje er han det beste eksemplet på at man må føle ting på kroppen for virkelig å skjønne det. Han sier han har gjort tre forsøk, tre filmer, og nå er det slutt.

1970: Salvador Allende blir valgt til president. Augusto Pinochet blir leder for hæren.

1973: Augusto Pinochet gjennomfører et kupp med hæren og med støtte fra CIA. Allende blir drept.

1978: Pinochet erklærer amnesti for å dekke over alle brudd på menneskerettighetene som har skjedd.

1987: Pinochet og Chile er presset av ulike embargoer. Paven besøker landet og sier at all politisk tortur må opphøre.

1988: Pinochet og regjeringen avholder en folkeavstemning om generalen skal lede landet i åtte år til. Folket stemmer nei.

1989: Patricio Aylwin vinner det første frie valget med 55 prosent av stemmene. Pinochet blir værende hærsjef.

- Jeg vet om likene, skrekkhistoriene og de som bare forsvant, men de dagene ,og hvordan det kunne skje, står fremdeles for meg som et stort mysterium, så jeg er ferdig nå.

Trilogi
Foruten at filmen portretterer den neglebitende kampen mellom JA og NEI-siden via reklamebyrået som en form for 80-tallets "Mad Men", viser den også hvilken frykt som lå iboende i folk i et land der tusenvis hadde flyktet på grunn av represalier fra diktatoren.

Samtidig var folkeavstemningen i det store og det hele antatt å være et skalkeskjul og rigget av Pinochet for å få kvitte seg med de plagsomme internasjonale kravene. Anstendige folk kviet seg for å ta i den i det hele tatt. Men så ble det altså historien om det gode som vant. 55 prosent stemte mot at Augusto Pinochet skulle forsette.

"Stem nei" avslutter Pablo Larrains trilogi om Pinochet-tiden i Chile, og følger filmer som "Tony Manero" og "Post Mortem". "Stem nei" konkurrerer med "Kon-Tiki" om å bli beste fremmedspråklige film under årets Oscar-utdeling.

Reklame

Dette må du vite om årets Formel 1-sesong

Kommentarer til denne saken