Gå til sidens hovedinnhold

Stopp filmserien, ikke dansinga

Frittstående oppfølger til dansehiten Step Up, som forteller en tungt resirkulert historie med noen middels fete dansesekvenser.

Step Up 2: The Streets
USA 2008
Regi: Jon Chu

Med: Briana Evigan, Robert Hoffman, Adam G. Sevani, Will Kemp, Cassie Ventura

Aldersgrense: 7 år

Jeg bør kanskje innledningsvis bekjenne at jeg ikke har sett Step Up 1. På den annen side er ikke The Streets noen fortsettelse av den første, men en ny historie om en ny gjeng streetdancere som skal vise hva de er gode for. Eller, spesielt ny kan den helles ikke sies å være. For selv om jeg gikk glipp av eneren, er dette en historie jeg har blitt fortalt et utall ganger før. Sist var vel i How She Move, som må sies å være nesten akkurat samme film. Og den føltes ikke akkurat plagsomt nyskapende, den heller.

Denne gang handler det om den unge Baltimorejenta Andie. Dagene hennes går med på å danse med gatecrewet 401, som iscenesetter diverse dansestunts på offentlige steder og legger det ut på YouTube. Og drømmer om å delta på den store gatedansekonkurransen The Streets. Akkurat da hennes vanskeligstilte stemor ser seg lei av denne type illegal dansevirksomhet og truer med å sende henne til Texas, får Andie innpass hos det mer klassisk orienterte danseakademiet Maryland School of Arts. Men like lite som skolen aksepterer gatesmarte moves, vil det gamle crewet godta at hun har søkt seg til et snobbete danseinstitutt.

Det handler naturligvis om å lære å tro på seg selv, gjerne gjennom å finne en gjeng som tror på hverandre. Jeg sjokkerer vel heller ingen om jeg sier at det blir plass til en aldri så liten kjærlighetshistorie underveis, også.

Settingen er multietnisk, moralen er overtydelig, scenene er klisjéfulle, dialogen er pinlig og den velprøvde historien er i tillegg ganske klønete fortalt. Regissøren synes nemlig å velge bort flere nokså viktige elementer. Som for eksempel å vise at Andie må lyve for crewet sitt om at hun har søkt skolen før de sparker henne av samme grunn.

Det beste med filmen er definitivt dansescenene – det er tydeligvis enklere å finne gode dansere enn manusforfattere – men disse er heller ikke spesielt godt regissert. Den middelmådige How She Move var mer imponerende på dette området. Regissør Jon Chu har nemlig også en tendens til å unnlate åpenbare dansesekvenser som i tillegg hadde styrket fortellingen – å se Andie og hennes nye team (du gjettet riktig, hun får nemlig med seg en etnisk sammensatt gjeng fra skolen som utfordrer 401 på The Streets-konkurransen) øve underveis kunne eksempelvis bydd på noen fete danseoppvisninger, samt at det hadde gjort det lettere å kjøpe at de har blitt så sabla dyktige på slutten.

Enkelte fete moves til tross, dette er for tynt. Jeg sier stopp filmserien, ikke dansinga.

Reklame

NÅ: Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken