I Norge, et kaldt langstrakt land langt nord, som er energiintensivt å befolke, er strøm en av forutsetningene for å leve, bo og drive næringsvirksomhet. Tiår med politikk fra varierende regjeringer har forbudt og faset ut de fleste andre alternative varmekildene, og mange har kun strøm som eneste oppvarmingskilde i husholdningen.

Strømmen har i årtier vært heiet fram og sett på som en av basisvarene, og som en forutsetning for å leve og virke i landet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mens man for 100 år siden, på Sam Eyde og Kristian Birkelands tid, forsto at strømmen var et av våre konkurransefortrinn, og skulle komme Norges befolkning og næringsliv til gode. Hvor en høy grad av innovasjon, verdensledende kompetanse og driftighet i kombinasjon med god utnyttelse av våre hovedkonkurransefortrinn; stabil, rimelig fornybar energi, var en forutsetning for utbredt næringsvirksomhet.

Dette la grunnlaget for etablering av mange industrieventyr som Norsk Hydroelektriske Kvælstofaktieselskab - Norsk Hydro, og annen kraftkrevende industri, som finnes den dag i dag.

Konkurransefortrinnet vårt skusles bort

Tilbake i år 2022, skusles derimot vårt konkurransefortrinn med rimelig, ren fornybar kraft, bort!

Alskens partier ønsker å bruke hele vårt kraftoverskudd til å elektrifisere norsk sokkel, slik at klimautslippene fra sokkelen flyttes til Europa, ikke kuttes. Like mange partier ivrer for enda strengere klimakrav, og tettere integrasjon til et EU med en fullstendig havarert energi og klimapolitikk. Resultatene av de siste tiårs ukritiske integrasjon med et EU uten fokus på forsyningssikkerhet og fornuftig energipolitikk, hvor kun klima har hatt fokus, har vi fått demonstrert med de siste måneders skyhøye priser og kraftkrise.

I dag fastsettes prisene på ren, utslippsfri norsk vannkraft av blant annet den dyreste, forurensende energiformen i EU, med selvpålagt CO2-avgift på toppen. I mars i fjor sto klimaavgiften for en tredel av den totale kraftprisen for gass per MWH, jeg venter enda på svar fra departementet hvor mye den har utgjort i vinter.

Les også: Strømkrisen: Sosialdemokratiets oppfriskningsdose?

Selv om vannkraften vår er utslippsfri, er faktumet at vår fornybare vannkraft får sitt prisnivå bestemt av blant annet forurensende kullkraft og CO2-avgifter i EU, alt i klimakrisens navn.

Med våre store vannkraftutbygginger tiår tilbake, gikk Norge allerede gjennom det grønne skiftet, og er i dag lysår foran de andre europeiske land hva gjelder fornybarandelen i kraftmiksen vår. Allikevel ønsker de andre partiene fra MDG, Rødt, SV, AP og SP til Høyre at Norge skal gå i front og være ledestjerne ved å gjennomføre de største klimakuttene i klassen, fra allerede rekordlave nivåer, tatt våre faktiske forhold ved polarsirkelen i betraktning.

I tillegg skal vi knytte oss tettest mulig til EU og deres planer her, noe som vil gi oss i enda større utfordringer framover.

Staten henter pengene fra befolkningens lommebøker

Staten har håvet inn titalls milliarder fra de skyhøye prisene på kraft de siste kvartaler, sist bekreftet av finansminister Vedum i et skriftlig svar i desember i fjor. Finansministeren estimerte at Statens inntekter fra kraft var rekordhøye 27,6 milliarder kroner i 2021. I tillegg kommer økt MVA (Merverdiavgift, Journ.anm.), og ikke minst alt kommuner og fylkeskommuner drar inn via eierskap i kraftselskaper.

Det framstilles som at dette primært kommer fra europeiske strømkunder som vi eksporterer kraften til, men det er ikke riktig, da vi kun eksporterte 11 prosent av kraften vår til Europa. De resterende 89 prosent av kraften, solgt for skyhøye priser, er det Norges befolkning og næringslivet som betaler for.

Statens strømutgifter øker med 420 prosent fra 2020 – Hva med næringslivet

Finansministeren brukte, i samme skriftlige svar til meg, samlede strømutgifter i offentlig sektor som argument for at Staten ikke dro inn så mye ekstra på kraft i fjor, men det eneste det viser er at staten selv anslår skyhøye strømutgifter som øker fra 1,1 milliarder kroner til 5,7 milliarder kroner på ett år! Staten har meget store lommer, men hvordan skal annet næringsliv klare seg?

Les også: Kreftsykepleier med 25 års erfaring: - Jeg må vaske toaletter mens pasientene neglisjeres

De siste 100 år har kraftkrevende industri hatt gode kår i Norge, de har hatt tilgang på stabil og rimelig kraft, og sysselsatt hele lokalsamfunn. I dag eksporterer norsk kraftkrevende industri for langt over 100 milliarder kroner. En forutsetning for at disse produserer i Norge, og ikke Asia eller Sør Amerika, er tilgangen til rimelig, stabil og tilstrekkelige mengder kraft, som nå ikke er der.

Finansministeren estimerte at staten tjente 20 milliarder mer i 2021 enn 2020 på kraften, men det hjelper ingenting når samfunnet vårt samtidig vil kunne komme til å tape hundrevis av milliarder på nedlegging av arbeidsplasser og utflagging av selskaper, sammen med personlige konkurser og økt behov for offentlige stønader.

Tiltak nå!

Regjeringen må på kort sikt kompensere husholdningene og næringslivet ordentlig, med vesentlig større pakker, slik at folk og næringsliv kommer seg helskinnet igjennom vinteren uten økonomisk ruin!

På lengre sikt må energipolitikkens kurs justeres fullstendig. Krafteksportavtalene må reforhandles, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett må instrueres til å begrense krafteksporten når fyllingsgraden når et visst minimumsnivå, og når AS Norge selv trenger kraften eller prisen er for høy.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Det skal ikke være forurensende europeisk kraft og klimakvoter som bestemmer norske priser på ren kraft. Og aller viktigst, må norske politikere evne å tenke selvstendige tanker, hvor man prioriterer energipolitikk framfor kostbar symbolpolitikk. Det må føres en politikk som sikrer forsyningssikkerheten og norsk konkurransekraft, ikke politikk som ukritisk følger et EU med en hodeløs energi- og klimapolitikk som et haleheng.

Justerer vi ikke kursen nå, vil kraftrikdommen gjøre oss alle fattigere!