Gå til sidens hovedinnhold

Suksessfond ble fiasko

Et nytt fond har tapt stort på børsoppgangen - en nyttig påminnelse om risiko.

(NA24-KOMMENTAR): Fredag skrev Dagen Næringsliv at det børsnoterte fondet Xact Derivat Bear var blant de ti mest populære aksjene hos nettmeglerne i april. Vinklingen var at Ola Nordmann nå gjør de samme investeringene som proffene.

Samme dag falt fondet i verdi med hele 6,8 prosent, og det på en dag da børsen steg med 3 prosent.

Fondet forvaltes av Handelsbanken og ble lansert 22. januar. Denne dagen nådde OBX-indeksen på Oslo Børs en bunn på 303 poeng etter en brutal nedtur. Siden har indeksen steget voldsomt, og ligger nå mer enn en tredjedel høyere enn bunnen. Men Bear-fondet er nær halvert i verdi siden starten.

Hvordan går det an?
Xact Derivat Bear er et børsnotert fond, det som på finansspråk kalles ETF (Exchage-traded fund). I likhet med andre fond, eier disse ulike verdipapirer. Men i motsetning til vanlige fond omsettes fondsandelene over børs, som en aksje.

Det som er spesielt med Bear-fondet er at det består av derivater som har den egenskap at de stiger i verdi når de 25 aksjene som inngår i OBX-indeksen faller i verdi. Og motsatt: Når aksjene i OBX-indeksen stiger i verdi, faller Bear.

Og ikke bare det: Fondet er satt sammen av derivater som forsterker effekten, slik at kursutslagene skal være omtrent det doble av endringen i indeksen. Stiger OBX-indeksen 1 prosent, kan man forvente at Bear faller rundt (men ikke nøyaktig) 2 prosent. Faller OBX-indeksen 1 prosent, vil Bear stige rundt 2 prosent.

Samtidig med Bear-fondet, lanserte Handelsbanken Xact Derivat Bull, som fungerer på samme måte, men svinger samme vei som OBX-indeksen. Bear er som kjent betegnelsen på et negativt aksjemarked, bull er positivt.

Av disse to blir Bear-fondet klart mest omsatt, og det er altså dette som i april havnet blant de ti mest omsatte aksjene hos nettmeglerne.

Bra fond?
Det positive først: Børsnotert fond er generelt et nyttig tilskudd til floraen av finansielle intstrumenter. De fleste av dem har lave forvaltningshonorarer, og de handles billig og lettvint via en nettmegler. Mange av dem tilbyr privatkunder investeringsmuligheter det tidligere var dyrt og komplisert å få tilgang til.

Bear-fondet gjør det enkelt for småkunder å tjene penger på børsnedgang. Dette har vært mulig før også, men mer komplisert.

Kort sagt er det ingenting i veien med selve produktet, så langt jeg kan bedømme.

Når det gjelder bruksområder, har fondet en fornuftig anvendelse for den som har stor eksponering mot Oslo Børs, og som ønsker å redusere denne midlertidig. Kjøper man Bear-fondet, og børsen faller, vil fondet stige i verdi. Så kan man selvsagt innvende at hvis man føler behov for denne typen sikring, har man kanskje for høy risiko i utgangspunktet.

Spekulasjon
I tillegg til sikring, kan fondet åpenbart brukes til spekulasjon på kursfall, og her har vi lagt ut på en vei hvor det er betimelig med et varselskilt.

Dommedagsspådommene satt løst da fondet ble lansert i januar. Men hørte du på disse, og satset på videre børsnedgang ved å kjøpe Bear-fondet, er altså nesten halvparten av pengene dine borte nå. Samtidig har du gått glipp av en kraftig børsoppgang. Hva gjør du nå? Selger du og realiserer tapet? Holder du fast på pessimismen, selv om den langsiktige trenden i aksjemarkedet alltid er oppover? Snur du og kjøper Bull-fondet – og risikerer et nytt tap hvis børsen faller tilbake?

Ikke spør meg. Den som har lest mine kommentarer om aksjemarkedet, har kanskje sett at jeg har begrenset tro på kortsiktige spådommer om aksjemarkedets utvikling. Selv ekspertene bommer rutinemessig, og forskning og erfaring viser at småsparere som gruppe taper på å ta aktive valg ved å gå ut og inn av markedet.

Slik sier Warren Buffett, «verdens beste investor», det:

- Kortsiktige markedsprognoser er gift og bør oppevares innelåst på et sikkert sted, borte fra barn og også fra voksne som oppfører seg som barn i markedet.

Mange vil tape
Og her ligger det problematiske med Bear-fondet (og for så vidt også Bull-fondet): De vil lokke mange til kortsiktig spekulasjon på markedsretningen. Risikoen i slik spekulasjon er alltid høy, og i dette tilfellet er den altså doblet i forhold til OBX-indeksen, som i utgangspunktet er en indeks som svinger kraftig. Gjør du et par bommerter her, kan du på kort tid tape mange års normalavkastning.

Alle vet at det er risiko i aksjemarkedet, men det er gradsforskjeller. Kjøper du aksjefond eller en portefølje aksjer i robuste selskaper, fordeler kjøpene over en viss tid, og sitter langsiktig – da er risikoen ikke noe å miste nattesøvnen av.

Hvis vi sier at denne typen aksjeinvestering er som å kjøre stasjonsvogn, kan spekulasjon med Bear- og Bull-fondene sammenlignes med tung motorsykkel.

Min spådom: Her kommer en god del til å ligge igjen i grøfta og lure på hva som traff dem.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Valgflesk med bensinsmak
Mat og moral
Moderne dommedagsprofeter
Penger spart er penger tapt
Kriminelt godt om bolig

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Dette må du vite om årets Formel 1-sesong

Kommentarer til denne saken