Gå til sidens hovedinnhold

Kidnappet, torturert, satt fyr på og overkjørt - to ganger

Men politiet trodde ikke på han. Historien var rett og slett for utrolig.

Filmen «Pain and Gain» forteller historien om hvordan en gjeng steroidfylte kroppsbyggere kidnappet, ranet og torturerte til seg millioner av dollar i Miami på 90-tallet.

Michael Bay er mannen som har brakt historien til filmlerretet, i hva som av mange blir spådd som sommerens store actionkomedie.

Men den virkelige historien om hva som skjedde er langt ifra noen solskinnshistorie.

Sun Gym Gang

Daniel Lugo var nylig ute av fengsel da han ankom Miami og treningsstudioet Sun Gym i 1992.

Lugo var karismatisk og sjarmerende, og hadde sittet inne i femten måneder for svindel. Den veltrente sjarmøren hadde utgitt seg for å representere en bank i Hong Kong, og svindlet godtroende amerikanere for over 71.000 dollar, tilsvarende drøyt 720.000 kroner i dag.

Fri og frank, og med en appetitt på å trene, fikk han seg raskt jobb på treningsstudioet. Ikke lenge etterpå var han blitt forfremmet til daglig leder for Sun Gym.

Det var også her gjengen som senere ville bli kjent døpt «The Sun Gym Gang» ble startet.

På treningsstudioet ble muskelbunten Lugo god kameraet med kunden Jorge Delgado.

Delgado var en kubansk immigrant som sammen med sin kone hadde fått en tøff start på sitt nye liv i Amerika. Trang økonomi ble enda trangere etter at vennlige Delgado sluttet i jobben som bilselger. Takket være konas omtenksomme sjef, Marc Schiller, som så at en av sine ansatte gikk igjennom vanskelige tider, fikk ektemannen arbeid i samme firma.

Gullfuglen var skutt, og det tok ikke lang tid før ekteparet kunne flytte ut av foreldrenes leilighet og kjøpe sitt eget hus.

Delgado og Schiller fant tonen og etter hvert ble de to kollegaene gode venner. Schiller stolte såpass på sin nye kamerat, at han til og med ga Delgado koden til alarmen i sitt millionhus.

De gode kameratene gikk også inn sammen på forretningssiden, og stiftet et finansieringsselskap.

Det var gode tider for alle parter.

Helt til Delgado begynte å trene på Sun Gym.

Han skylder deg penger

Delgado var ingen muskelbunt som Lugo, men med personlig veiledning fra sistnevnte tok det ikke lang tid før kubaneren brukte mer og mer av sin tid på treningsstudioet. Treneren og kunden ble raskt gode venner, og begynte å henge sammen også utenfor Sun Gym.

Som en god kompis mente Delgado at Lugos gode ideer var noe han og Schiller kunne dra nytte av, og han presenterte de to for hverandre.

Dessverre gikk ikke møte som han hadde sett for seg. Schiller mislikte Lugo fra første stund.

I sin egen bok, «Pain and Gain – The Untold True Story», omtaler han den personlige treneren i lite flatterende ordlag.

Schiller forsto raskt at Lugo var trøbbel, og advarte sin forretningspartner. Dessverre ville ikke Delgado høre på rådet om å holde seg unna, og da Schiller ga han valget: «han eller meg», valgte Delgado sin nye venn Lugo.

Dette skulle vise seg å bli skjebnesvangert for alle involverte.

På grunn av Delgados beslutning bestemte Schiller seg for å kjøpe seg ut av partnerskapet med vennen.

– Jeg bestemte meg for å ta et tap på 10.000 dollar og gi ham litt ekstra, slik at det ikke skulle være noe ondt blod mellom oss, skriver forretningsmannen i sin biografi.

Dessverre tolket Lugo det avsluttede partnerskapet som en fornærmelse, og med Delgado og noen andre muskelbunter fra treningsstudioet, bestemte de seg for å kidnappe Schiller «for å få pengene vi fortjener».

HTML EMBED

Fire menn og noen ninjaer

Planer om å kidnappe Schiller og presse ham for penger ble satt i gang av «The Sun Gym»-gjengen.

Med Lugo i førersetet, rekrutterte de andre kjente fjes fra treningsstudio for å gjennomføre planen.

Etter en rekke mislykkede forsøk (der de blant annet kledte seg ut som ninjaer, men avbrøt planene for å heller stikke på strippeklubb), klarte de 15. november 1994 endelig å kidnappe Schiller.

De kastet han inn i en varebil og kjørte avgårde til et lager de hadde leid for anledningen.

Den neste måneden blir Schiller torturert og truet på livet. Gjengen brenner han med lighter, skyter han med strømpistol, leker russisk rulett og slår han nesten helseløs. Han må også sove i en eske og får ikke benytte seg av toalettet.

Etter noen dager tvinger de forretningsmannen til å ringe kona. Hun får beskjed om å forlate huset og reise tilbake til hjemlandet Colombia med ungene på ubestemt tid. Han har funnet seg en annen.

Når kidnapperne tvinger Schiller til å bekrefte alarmkoden til huset hans, forstår han at Delgado er involvert. Uheldigvis for fangen har hans tidligere forretningspartner også god kjennskap til hvor han oppbevarer alle viktige dokumenter, blant annet informasjon om hans hemmelige kontoer på skatteparadiset Cayman Island.

I løpet av de neste ukene tvinger de Schiller til å overføre alle sine verdier til gjengen og han signerer en rekke dokumenter med blind for øynene.

HTML EMBED

Etter tre uker i fangenskap, bestemmer gjengen seg for at de har fått hva de trenger. Schiller må dø.

Lugo klekker ut en plan om å iscenesette en bilulykke som vil indikere at forretningsmannen var full.

15. desember tvinger de Schiller til å drikke store mengder alkohol. Lugo krasjer så fangens bil inn i en strømmast, før de plasserer Schiller i førersetet, heller bensin over bilen og tenner på.

Deretter setter gjengen seg i en annen bil for å nyte showet.

Dessverre for dem klarer Schiller å komme seg ut av den brennende bilen. I det han prøver å løpe i sikkerhet, blir han påkjørt av Sun Gym-gjengen - to ganger - før han ligger livløst på asfalten. Overbevist om at han er død, kjører de vekk fra åstedet.

Men utrolig nok er Schiller i live. I hui og hast blir han kjørt til et sykehus. Flere ganger under operasjonen våkner den hardt skadde Schiller. Han forteller legene at han har blitt holdt fanget og torturert i over en måned, men ettersom han kom inn under mistanke om fyllekjøring er det ingen som tror på ham, og legene avfeier det som fyllesnakk.

Da han kommer ut av sykehuset kontakter han sin advokat som igjen anbefaler han å kontakte privatetterforsker Ed Du Bois.

Mens Schiller og Du Bois setter seg ned for å finne ut hvordan de kan få tilbake hans formue, gjør «Sun Gym»-gjengen sitt beste for å bruke den opp.

Store mengder går med til klær, elektronikk, biler, sexleketøy, dop og strippere.

Du lyver

I løpet av vinteren i 1995 har gjengen flyttet inn i millionvillaen til Schiller, tatt kontroll over 2.1 millioner dollar i kontanter, en rekke eiendommer, kredittkort og andre verdier. Gjengen overbeviser naboene i området at de er vektere som passer eiendommen.

I mellomtiden har Du Bois mottatt dokumenter som beviser overdragelsen av alle Schillers eiendeler. Han gjenkjenner navnet på personen som er oppført som notar på alle dokumentene, John Mese, som eier av Sun Gym.

Mese, som ansatte Lugo i sin tid og er med på utpressingen, har ingen god forklaring på hvorfor han er oppført på dokumentene da privatetterforskeren oppsøker treningsstudioet. Mese forteller til Du Bois at han kan arrangere et møte med Lugo og Delgado om de er interessert.

Etter flere møter, blir partene enige om at Schiller vil få tilbake én million dollar, i bytte mot at at han skriver under på en kontrakt om at han aldri vil fortelle sin historie til noen.

Schiller forhører seg med sin advokat som forteller at en slik avtale vil være ulovlig og vil aldri kunne bli akseptert i en amerikansk rett. Schiller velger å spille med for å få formuen tilbake og kidnapperne i fengsel.

Dessverre viser det seg etter hvert at avtalen bare er en taktikk for å trekke tiden ut, og Schiller og Du Bois bestemmer seg for å kontakte politiet i Miami.

Det viser seg raskt at politiet ikke tar saken veldig seriøst. De finner historien rett og slett for utrolig grusom til å være sann.

Under et avhør av Schiller, sier de rett ut at de ikke tror på et kvekk av hva han forteller dem.

En ny plan

Store inntak av ulovlige preparater har gjort gutta kjepphøye etter deres første og meget suksessfulle kidnapping. Det tar derfor ikke lang tid før de har planlagt en ny kidnapping.

Adrian Noel Doorbal, Lugos voldelige høyre hånd og mannen som påførte størsteparten av torturen på Schiller, har fått nyss om den ungarske telefonsex-millionæren Frank Griga. Millionæren lever sammen med kjæresten Krisztina Furton og paret blir raskt utpekt som gjengens neste mål.

Planen er enkel: De vil invitere paret til en leilighet under påskudd om en mulig investering, kneble dem og hold dem fanget til de oppgir alarmkoden til villaen deres.

Doorbal har lenge misbrukt steroider som har gjort han både impotent og aggressiv, og da Griga slåss tilbake mot muskelbunten, mister han kontrollen og ender opp med å ta livet av millionæren.

De prøver å få kjæresten til å oppgi alarmkoden til huset, men hestebedøvelsen de har sprøytet henne full med begynner å virke. Fulton oppgir noen tall, før hun segner om.

Lugo drar til parets hus, bare for å oppdage at koden han har fått er feil. Rasende ringer han til Doorbal som kan opplyse han om at Fulton er død.

Gjengen bestemmer seg for at likene må forsvinne og sammen med enda en medsammensvoren, fengselsbetjent John Raimondo, frakter de likene til lageret de holdt Schiller fanget.

Her går de løs på Griga og Fulton med øks og motorsag, før de plasser de maltrakterte likenes overkropper i oljefat.

Lugo og Doorbal dumper oljefatene i skogen, mens deres hender, føtter og hoder blir kastet i Everglades, i håp om at alligatorer vil avslutte jobben deres i å slette alle spor etter paret.

HTML EMBED

Dødsdømt

Forsvinningen av en profilert millionær og hans kjæreste går ikke upåaktet hen, og det er først når Lugo, Delgado og Doorbals navn dukker opp som mulige mistenkte, at politiet begynner å se på nærmere på andre forbrytelser «The Sun Gym»-gjengen kan ha stått bak.

Sakte, men sikkert begynner myndighetene å nøste opp trådene.

Lugo prøver å flykte i til Bahamas med kjæresten og sine foreldre, men blir arrestert av politiet og brakt tilbake til Miami. Ikke lenge etterpå er også Jorge Delgado, John Raimondo, Adrian Doorbal og John Mese bak lås og slå.

Gjengens hovedmann, Daniel Lugo, ble dømt til døden for blant annet utpressing, kidnapping og drapene på Griga og Fulton, i tillegg til en rekke andre forbrytelser. Den dag i dag sitter han fortsatt og venter på at dommen skal bli utført, og bruker mesteparten av tiden sin på å skrive ankesaker. Slipper han dødsstraff, vil han uansett måtte sone over 300 år i fengsel.

Også Doorbal ble dømt til døden for sin involvering i drapen, mens Mesa og Raimondo fikk henholdsvis tretti og åtte år i fengsel for sin involvering.

Den som slapp billigst unna var Jorge Deldago. Han valgte å vitne mot sine tidligere venner og ble til slutt kun dømt til tjue år i fengsel. Etter syv år bak murene, slapp han ut i 2002 og er i dag en fri mann.

Kritikk

Historien om groteske handlinger utført av kroppsbyggere proppet fulle av steroider i Miami er som tatt ut av Carl Hiaasen-roman, og det tok selvfølgelig ikke lang tid før den vekket nysgjerrigheten til Hollywood.

Det var journalisten Peter Collins som skrev artiklene som filmen er basert på, og til tross for hard markedsføring som «en sann historie» har filmskaperne tatt seg en rekke friheter.

HTML EMBED

Dette er kanskje ikke overraskende. Filmskapere vrir og vender på faktiske hendelser rett som det er for at de skal kunne fortelles på 120 minutter.

Det som har provosert mange er at regissør Bay har valgt å gjøre denne tragiske og grusomme historien om til en mørk actionkomedie.

Grigas søster, Zsuzsanna Griga, sier hun er redd for at publikum vil få sympati skurkene og ikke ofrene.

– Jeg synes det hele er idiotisk. Det som skjedde med dem (Griga og Fulton) er horribelt. Jeg ønsker ikke at det amerikanske folket skal sympatisere med drapsmenn, har hun fortalt The Miami Herald.

Ut ifra traileren å dømme, ser det ut til at «Pain & Gain» er en actionfylt popcornfilm perfekt for sommeren, men skal vi tro Anthony Mackie, som spiller Adrian Doorbal i filmen, er «Pain & Gain» mye mørkere enn hva reklamen gir uttrykk for.

– Jeg har hørt om kritikken, men de som kritiserer filmen har ikke sett den. De har kun sett reklamen for filmen, og all reklame er villedende. (...). Det er absurditeten av virkeligheten som gjør denne filmen morsom, for du klarer ikke å fatte at dette virkelig skjedde. Så om dette er en situasjonskomedie, så glorifiserer vi ikke tragedien fra virkeligheten, men heller bare viser situasjonen slik den skjedde. Så jeg er ikke enig i at det er sympati med drapsmennene, har han sagt i et intervju.

(Cirka 8.35 minutter ut i intervjuet)

HTML EMBED

Kommentarer til denne saken