GARDERMOEN (Nettavisen): Flertallet på SVs landsmøte stemte lørdag ettermiddag for å legge bort kravet om at Norge skal melde seg ut av Nato. Det skjer etter at dette har vært partiets politikk i nesten 50 år.
Men avstemningen var jevn: 122 delegater gikk inn for formuleringen som innebærer at partiet ikke lenger jobber for en utmelding, mens 90 stemte imot.
Full klinsj om matprisene – Mer opptatt av hvor godt noen tjener
Advarte Sverige
En av stemte som stemte for det historiske taktskiftet i SVs utenrikspolitikk, var partiets forsvarspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa.
Det selv om hun så sent som i mai i fjor gikk ut i den svenske avisen Aftonbladet og advarte vårt naboland mot å bli med i Nato.
– Jeg delte faringer med Nato-medlemskapet med Sverige, og fortalte på hvilken måte medlemskapet innsnevrer det demokratiske handlingsrommet og gjør det vanskeligere å føre en konsekvent og selvstendig utenrikspolitikk, sier Fiskaa til Nettavisen om debattinnlegget som satte fyr på debatten.
– Men likevel vil du nå at Norge ikke skal melde seg ut av Nato?
– Det er jo fordi vi har bedre strategier og vil jobbe for å bygge gode alternativer framover, sier hun.
Raser mot Sp-topp: – Vanlige folk kan ikke true med å flytte til Sveits
– Vil ha noe annet
Motstanden mot Nato-medlemskap har vært sentralt i SV siden det ble stiftet i 1975.
Men partiet har vært delt i den betente saken, og etter avstemningen er det flere som den flere timer lange debatten på landsmøtet fredag, tok flere delegater til orde for å beholde ordlyden om at Norge må melde seg ut av forsvarsalliansen.
– SV har ambisjoner om noe annet enn Nato, sa Gjermund Skaar, leder i Internasjonalt utvalg i SV.
Han har foreslått at den sikkerhetspolitiske uttalelsen som skal vedtas lørdag, fortsatt tar til orde for utmelding.
– Selv om flertallet insisterer på at vi eksplisitt må skrive at vi ikke skal melde Norge ut av Nato i morgen, så er helheten god, sa Skaar.
Lysbakken takker av som SV-leder: – Det er litt som å dø
– Kritikken består
Fiskaa understreker at selv om hun nå vil beholde Nato-medlemskapet, så er det én ting som består:
– Det som består er vår Nato-kritikk og motstand. Vi må være konsekvente i vår kritikk av stormakters imperialistiske kriger, og forsvar av folkeretten slik vi gjør det i vår støtte til Ukraina i dag, sier hun.
Uttalelsen som ble vedtatt, er fortsatt skarp i kritikken mot USA, stormaktspolitikk og atomvåpen.
SV-toppen ba imidlertid landsmøtet gå mot partiledelsen, og vedta en noe annen ordlyd i den utenrikspolitiske uttalelsen.
– Vi har ulike formuleringer på hva som skal være vår strategi. Det jeg ønsker er at landsmøtet vedtar en tydelig formulering, og en mer offensiv strategi der vi vil bygge alternativer til dagens stormaktspolitikk, stormaktsrivalisering og blokkpolitikk som bedre ivaretar norsk sikkerhetspolitikk og verdensfreden, sier Fiskaa.
– Hva mener du er de andre alternativene?
– Det kan være sikkerhetsgarantier mellom de nordiske landene, sier hun, som til tross for uenigheten mener enigheten på landsmøtet er stor i Nato-spørsmålet.
I teksten som ble vedtatt, som flertallet i landsstyret har gått inn for, heter det:
«Et nordisk forsvarssamarbeid vil samtidig være det beste fundamentet for norsk alliansepolitikk. Slik endring må trolig skje gradvis og kollektivt. SV vil derfor arbeide for dette, framfor en norsk utmelding av Nato.»
Lysbakken: – Må stå sammen
Avtroppende partileder Audun Lysbakken brukte sin aller siste landsmøtetale til å oppfordre partifellene til å slutte seg til innstillingen fra landsstyrets flertall om at Norge ikke skal meldes ut av Nato.
Det selv om motstand mot Nato var grunnen til at SV ble stiftet for snart 50 år siden.
– Det er viktig for oss å ha en sikkerhetspolitikk som kan trygge Norge, og som kan samle folkelig støtte. Jeg tror det er mange som er enige med oss i kritikken av den store USA-avhengigheten som har ført Norge inn i flere upopulære kriger, sier Lysbakken til Nettavisen, og påpeker:
– Men samtidig i dagens situasjon, når Sverige og Finland går inn i Nato, så er det ikke et godt alternativ at Norge skal gå alene ut. Da må vi stå sammen med de nordiske naboene våre, og derfor bør vi endre den strategien.
Lysbakken mener det er bra at det er uenighet i saken:
– Jeg opplever at hele landsstyret er enige i spørsmålet om utmelding, og så er det litt ulike formuleringer og det er fremmet forslag om å opprettholde utmeldingsstandpunktet – og det er bra for da blir det votering, sier han.