GARDERMOEN (Nettavisen): Lørdag vedtok et flertall på SVs landsmøte å legge bort kravet om at Norge skal melde seg ut av Nato.

Men det historiske linjeskiftet i partiets utenrikspolitikk skaper nå skarpe reaksjoner.

– Jeg er ordentlig lei meg, og må gjennom en sorgprosess, sier Vestland-delegat Kjartan Haugsnes til Nettavisen.

Varaordføreren i Vaksdal frykter nå konsekvensene av vedtaket.

– Jeg er veldig skuffet, og synes det er en dårlig avgjørelse. Jeg synes SV kunne holdt på sitt prinsipielle nei-standpunkt til Nato. Vi endrer nå vår sikkerhets- og forsvarspolitikk ganske radikalt, sier Haugsnes.

– Viktig for grasrota

For motstanden mot Nato-medlemskap har vært sentral i SV helt siden partiet ble stiftet for nesten 50 år siden. Det var også en stor del av grunnen til at Haugsnes meldte seg inn i partiet i 1987.

– Jeg er redd for at dette vil føre til en demobilisering av grasrot-medlemmer i vårt parti. For veldig mange av oss som er en del av grasrota i SV har jo hatt dette som et viktig standpunkt, sier varaordføreren.

– Blir det rart at SV ikke lenger skal kjempe mot et Nato-medlemskap?

– Jeg er selv militærnekter og pasifist, og det har vært viktig for meg å stå opp mot det Nato har stått for og står for. SV har jo ikke greid å endre noe med Nato tidligere, og ved å innta en annen holdning til Nato-spørsmålet så synes jeg også det kan bli vanskelig å argumentere for vårt tydelige atomvåpenstandpunkt, sier Haugsnes, og legger til:

– Vi endrer vår sikkerhetssituasjon i Norge, og blir nå en del av en voldsom utenrikspolitisk konsensus i Norge som går på opprusting, og på krig som løsning på en konflikt – noe jeg er veldig, veldig skuffet over.

– Debatten er ikke død

Han trøster seg likevel med at det var 90 som stemte mot forslaget. Mens 120 stemte for den historiske Nato-endringen.

– Det jeg er glad for at det er 89 andre som er enige med meg, og jeg tror ikke at Nato-debatten er død i SV. Den vil nok komme opp igjen allerede på neste landsmøte. Så kampen er ikke over, sier Haugsnes til Nettavisen.

Han mener det er viktig at et parti som SV har lokale saker, i tillegg til de store linjene som sosialisme og fredsarbeid.

– Men nå innretter vi oss på en annen ved å måte, ved å gå bort fra en motstand mot Nato prinsipielt, sukker han.

Uttalelsen som ble vedtatt, er imidlertid fortsatt skarp i kritikken mot USA, stormaktspolitikk og atomvåpen.

– Har gitt opp

Også landsstyremedlem Heidi Larsen fra Viken ønsker å ta opp diskusjonen igjen på neste landsmøte om to år.

– Jeg er så skuffet. Som pasifist kan jeg ikke stå bak dette vedtaket, sier hun til NTB.

Larsen erkjenner at et stort flertall støttet den sikkerhetspolitiske uttalelsen i sin helhet.

– Men da hadde de gitt opp. Det var jo ting i uttalelsen som mange ønsket å støtte også, sier hun.

Avtroppende partileder Audun Lysbakken er på sin side fornøyd med resultatet. Det er ingen grunn til å tro at mange SV-ere nå vil kjenne seg som fremmede i partiet, mener han.

– I dagens situasjon, når Sverige og Finland går inn i Nato, så er det ikke et godt alternativ at Norge skal gå alene ut. Da må vi stå sammen med de nordiske naboene våre, og derfor bør vi endre den strategien, sa Lysbakken til Nettavisen fredag.