Gå til sidens hovedinnhold

Svakt av Aftenposten om privat velferd

Har de i det hele tatt lest rapporten de omtaler?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Norsk debatt)

Jeg skal innrømme at det første jeg tenkte da jeg leste gårsdagens leder i Aftenposten om Velferdstjenesteutvalget: Har de i det hele tatt lest rapporten de omtaler?

For hadde de gjort det ville de visst at de i lederen legger seg helt i periferien av hva rapporten faktisk omtaler. Avisen omtaler selv at dette eksperttunge utvalget i to år har jobbet seg grundig gjennom norske velferdstjenester.

Rapporten vil være et avgjørende grunnlag for en faktabasert debatt om hvordan vi skal møte vår tids store omsorgsutfordringer. Den slår hull på myter om private velferd som hemmer den viktige debatten om dette.

Aftenposten oppsummerer dette viktige arbeidet i de aller enkleste overskriftene fra aktørene som dyrker disse mytene. Det etterlatte inntrykket er feil og misforstått. Som Aftenposten selv skrev i en leder i 2017, er det «Lettvint om velferd og profitt».

Avisen har siden beklaget ordbruken i lederen, men det er likevel grunn til å gå i rette med flere av påstandene som ble levert i gårsdagens avis - lenger enn det Aftenposten selv ønsket å trykke i egen avis.

Les også Stavrum & Eikeland: Fra skoletaper til over 100 millioner: - Jeg var ikke i spesialklassen hele tiden!

Aftenposten mente nemlig at næringsministeren tok feil da hun slo fast at «utvalget ikke har funnet utstrakt superprofitt». I et utvalg bestående av tolv eksperter på ulike fagfelt, har riktignok to medlemmer valgt å skrive en dissens knyttet til avkastningsmål.

Avisen hoppet likevel over at det overveldende flertallet i utvalget sier det relevante avkastningsmålet er driftsresultat. De private velferdsselskapene hadde i 2018 en driftsmargin - overskudd - på 5,3 prosent. Det er lavere enn snittet for annen tjenesteproduksjon.

Det er dette utvalgsleder Kåre Hagen og andre har vist til når det er sagt at såkalt superprofitt ikke karakteriserer private velferdsaktører. Det er flere grunner til at driftsresultatet er det relevante målet, blant annet at disse tjenestenæringene har lav egenkapitalandel, mens kostnadene mest er på drift og personalkostnader.

Les også: NRK-sjefene har satt foten ned for Fredrik Solvang: - Jeg er ikke enig

Aftenposten valgte så å gå tilbake flere år for å finne et eksempel som de mente kunne understøtte avisens hovedanliggende, nemlig at det er behov for åpenhet.

Avisen fremstilte det som om dette er noe velferdsaktørene må bli påtvunget. Men det er svært få som er mot at det skal være åpenhet om premissene rundt konkurranser i velferdssektoren. NHO Service og Handel støtter utvalgets forslag om økt transparens, og har i flere år pekt på at tendensen til å skjerme ideelle stiftelser fra konkurranse, er med å svekke åpenhetsperspektivet, og argumentert for konkurranse på like vilkår.

Les også: Henrik Asheim roper kraftig varsku om offentlige utgifter

Velferdstjenesteutvalget har levert en rapport på nesten 600 sider om private aktører i velferden, som også vil være et viktig grunnlag for politikkutvikling og debatt rundt den kommende perspektivmeldingen fra regjeringen.

Smartembed embed

Utfordringer med økt etterspørsel av velferdstjenester, nødvendigheten av at de er likeverdige og tilgjengelige for alle, økende forventning om høy kvalitet – alt dette ser ut til å være kjent for Aftenpostens lederredaksjon.

Likevel valgte avisen alt med sin overskrift å snuble rett ut i begrepsgrøften avisen i 2017 omtalte som noe som «kommer fra ytre venstre, har som formål å mistenkeliggjøre alle som tilbyr velferdstjenester innenfor en kommersiell ramme.»

Det er svakt.

Kommentarer til denne saken