- Deres løsning har man ikke ønsket å ha i Norge.

Sykefraværet i Norge ligger nå på 6,6 prosent, mens 9,5 prosent er uføretrygde.

Etter at OECD offentlig gjorde sin rapport «Mental Health and Work: Norway», der de slaktet den norske sykeordningen har det blitt mye diskusjoner om temaet, hevder advokat Nicolay Skarning i Kvale.

Dobbelt så høyt i Norge
Han sammenligner sykefraværet i Norge med Sverige, der sykefraværet ligger på 3 prosent.

- Sammenligner man med Sverige så ser man at det er over dobbelt så høyt sykefravær i Norge som i Sverige. Dette er et følsomt område, men man må anta at det har med sykeordningen å gjøre, sier Skarning til Nettavisen NA24.

I Norge har man 100 prosent sykelønn, der arbeidsgiver betaler de første 16 dagene før Staten tar over og betaler full lønn resten av året.

I Sverige er det 80 prosent sykelønn og én karensdag, som vil si at det går en dag før arbeidsgiver begynner å betale sykepenger.

- Det har man ikke ønsket å ha i Norge. Problemet er at 100 prosent sykelønn virker på den måten at det lønner seg mer å være hjemme enn å være på jobb, da man sparer på transport til og fra jobb. De økonomiske insentivene trekker i retningen til være hjemme fremfor å gå på jobb. Det er et brudd med den såkalte arbeidslinjen som skal være at det lønner seg mer å gå på jobb. Resultatene av denne politikken siden 1978 ser vi, med rekorder i sykefravær og uføretrygd og folk som faller ut av arbeidsmarkedet, sier Skarning.

Skarning mener at sykeordningen også er svært kostbart for virksomhetene.

- Ett sykefravær på 16 dager kan koste bedriften 100.000 kroner per gang i lønn pluss tapt omsetning. En person kan dermed føre til underskudd, sier Skarning.

I regnestykket har man med tapt omsetning i perioden og sykelønn, der man regner med at det ikke blir satt inn vikar for 16 dagers sykdom.

Overrasket over Norge
Når man setter sykefraværet i Sverige mot Norge kan man undres over hvorfor det er så store forskjeller.

Skarning er aktiv interessert i temaet og har derfor snakket med flere svenske kollegaer.

- Når vi er ute og snakker med svenskene så er de overrasket over det høye sykefraværet i Norge. De er også overrasket over at Norge har råd til å ha så høyt sykefravær og utstøting, sier Skarning.

I Norge har vi en avtale om Inkluderende Arbeidsliv(IA-avtalen) som handler om å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Bakgrunnen for avtalen var en utvikling hvor flere gikk ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger.

- De svenskene vi snakker med ler litt av at Norge har en IA-avtale, som virker så dårlig. Svenskene har ikke en slik avtale og halvparten så høyt sykefravær. Det trekker svenskene på smilebåndet av, sier Skarning.

- Se på enkeltbedrifter
Skarning forslår flere metoder for å forbedre sykeordningen i Norge.

- Ingen politikere ønsker eller tør å gjøre noe med sykeordningen fordi LO hittil har sagt nei til nødvendige endringer. Derfor foreslår jeg at LO setter seg ned og vurderer lokale sykelønnsavtaler isteden, sier Skarning.

- Det kan være forskjellige løsninger på forskjellige bedrifter for noen steder er sykefraværet høyere enn andre. For eksempel kan man bruke karensdager på noen bedrifter eller at man setter litt lavere sykelønn for å prøve å lokke folk tilbake på jobb litt raskere. Fra Sverige vet vi at det virker, sier Skarning.

Han mener at de tillitsvalgte må inn å se på hva den enkelte virksomhet trenger for å bedre sitt fravær.

Som en slags gulrot for arbeidet med sykefraværet.

- Skal du få LO og de tillitsvalgte med på slike avtaler, som i første omgang kan virke negativt, må man få noe tilbake for det. Derfor bør det ligge en belønning der, som skal gå til de ansatte. For eksempel kan man bruke de sparte pengene på gode tiltak for de ansatte, sier Skarning.

- Alvorlig eller kronisk syke skal alltid kunne få 100 prosent sykelønn fra NAV, føyer han til.