(SIDE2): Svineinfuensaen har satt en hel verden i berdedskap. Antibakterielle midler selges som aldri før, og mange har tatt og skal ta influensavaksinen.

Men foruten god håndhygiene og vaksinering kan også hva du spiser påvirke om du unngår sykdom eller ikke. Det amerikanske magasinet «body+soul» har kommet frem til en rekke matvarer som kan hjelpe deg i kampen mot influensaen.

Her er hva du bør spise.

Solsikkefrø
E-vitaminer hjelper kroppen med å unngå influensa og øvre åndedrettsinfeksjoner ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, også kalt T-celler, som bekjemper slike infeksjoner.

Et par spiseskjeer av disse herlige frøene gir deg en tredjedel av ditt daglige E-vitaminbehov. Du finner også masse E-vitaminer i mandler, hvetespirer, hasselnøtter og peanøtter.

Brasil-nøtter
Kroppen bruker selenium til å produsere de hvite blodlegemene, T-cellene, som vi nevnte over. Studier viser at dette antioksidantet får de gode bakteriene i våre indre organer, til å angripe de dårlige bakteriene. En eneste brasil-nøtt inneholder nesten to ganger dagsbehovet av selium, så man kan trygt si at dette er en god vitaminkilde.

Man skal derimot ikke få i seg for mye selenium, da selenium-voerflod rett og slett kan være dårlig for helsen din. Andre produkter som er rike på selenium er blant annet tunfisk, biff, krabbe, østers, kylling, kalkun, sammalt hvete og hvitløk.

Søtpoteter
Søtpoteter er ikke bare rik på smak, de er også rik på betakaroten. Lungene og fordøyelsessystemet er avhengig av dette antioksidantet for å fungere.

Foruten betakaroten, inneholder søtpoteter Vitamin A. Vitamin A beskytter blant annet brisselen (thymus-kjertelen), som er kroppens produksjonssted for T-celler hos barn.

Du finner også betakaroten i gulrøtter, spinat, bønnespirer, gresskar, aprikoser, papaya og mango.

Østers
Østers er rik på protein, jern og kalsium. I tillegg inneholder de en del sink. Sink er viktig for kroppen, da kroppen fungerer dårligere om man mangler dette vitaminet. Som et eksempel inneholder seks østers cirka fire ganger mer sink enn anbefalt dagsbehov.

Om du ikke er spesielt glad i østers er det også andre matvarer som er rike på sink. Noen eksempler er biff, krabbe, gris, kylling, cashewnøtter, bønner, enkelte frokostblandinger og andre kornprodukter.

Shiitake sopp
Denne kinesiske soppen har lenge fungert som både mat og medisin. Årsaken til at den scorer så høyt som immunitetsystems-«booster» er at de inneholder et karbohydrat som heter beta-glucan.

Dette stoffet fungerer som en type avledningsmanøver, ved å øke din immunitetsystems respons. Nærmere forklart er det slik at når du spiser shiitake-sopp, reagerer immunsystemet som om det har fått i seg en skadelig substans og går inn i høygir for å beskytte deg.

Det spennende er at i en studie vedrørende svineunfluensa på dyr, gjennomført i 2004, utviklet de dyrene som ble gitt beta-glukans før infeksjonen en mye mildere influensa enn de som ikke ble fikk beta-glucan. Selv om denne studien ble gjennomført på dyr, og ikke det menneskelige H1N1 viruset, viser studien gode resultater for beta-clukanets evne til å unngå og å behandle influensa.

Du finner også beta-glucan i blant annet gjær, maitake sopp og havregryn.

Kiwi
Denne lodne frukten er proppfull av C-vitaminer. Foruten å øke kroppens evne til å bekjempe sykdom, hjelper vitaminet deg med å holde immunsystemet sterkere. Men ikke vent med å fylle på med C-vitaminer til u får symptomer, da studier viser at C-vitaminet da verken gjør sykdommen kortere eller mindre sterk. En regelmessig dose på 75 til 90 mg per dag skal ha en bedre effekt.

Andre kilder til C-vitamin er papaya, paprika, brokkoli, bønnespirer, jordbær, citrus frukter, grønne blader og cantaloupe.

Hvitløk
Hvitløk blir sett på som en av de mest potente influensabekjemperne. Hvitløk inneholder blant annet allicin, som blokkerer enzymene som hjelper virusene med å spre seg.

Den beste måten å få i seg alle næringsstoffene i hvitløken på, er å spise den rå. Om dette blir for sterkt kan du også knuse ett fedd og la den ligge noen minutter før du bruker den i matlagingen. Foruten hvitløk, er også vanlig løk rik på allicin.