Optikere er bekymret over utviklingen: En dramatisk økning i nærsynte barn. Andreas Klette oppfordrer foreldre til å sende barna ut, skriver Avisa Nordland.

– Utviklingen bekymrer oss.

Det sier Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund i Oslo til Avisa Nordland.

Optikere landet over opplever at stadig flere barn har synsproblemer. En av årsakene er en stadig mer krevende synshverdag.

– Mye av aktiviteten nå foregår på kort avstand, sier Haugo.

Skjermen er et problem
Andreas Klette er optiker i Bodø. Torsdag skrev han en kronikk i Avisa Nordland hvor han hadde et hjertesukk over tiden vi i dag bruker framfor diverse skjermer.

– Ungene våre får smarttelefoner før skolealder, og det ligger nettbrett på nesten alle stuebord, sier han.

Også i barnehagene rundt omkring er nettbrett tilgjengelig. 82 prosent under 12 år har tilgang til nettbrett i Norge, ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2014.

– Det er et problem at man bruker mange timer daglig, på en telefon eller et nettbrett, på 40 centimeter avstand, sier Klette.


Med nesa i skjermen flyr tiden fort, og en halvtime kan fort bli til fem. Så langt eksisterer det ikke vitenskapelig grunnlag for å kunne si at man blir nærsynt av nettbrett, men at det kan ha en medvirkende årsak er svært sannsynlig.

– Det er ganske nytt produkt, men jeg regner med at vi i løpet av 4–5 år vil ha store internasjonale forskningsrapporter på dette, sier Helle Kristine Falkenberg.

Flere nærsynte femtenåringer
Hun er førsteamanuensis i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Siden 2002 har de undersøkt nærmere 7.700 barn i alderen 7, 10 og 15 år.

– Vi ser at det er en stor andel flere nærsynte femtenåringer enn sjuåringer.

Ifølge henne, er det for tidlig å konkludere med at det er flere nærsynte nå enn i 2002.

– Vi er ikke ferdig med å analysere alle dataene enda, men det er grunn til å tro det, sier hun.

Klette opplever at stadig flere barn kommer innom for å få korrigert synet.

– Barn har tradisjonelt sett hatt behov for briller på grunn av at de er langsynte. Men nærsyntheten som tidligere var klassisk i tenårene opplever vi at kommer mye tidligere, sier han.

Risikoen øker fort
Alle er født langsynte, så korrigeres dette etter hvert som man vokser. At noen blir nærsynt er genetisk, i tillegg til at det påvirkes av miljøet man lever i.

– Det er kjent at risikoen for å bli nærsynt øker ved å fokusere kort framfor seg over lang tid, sier Falkenberg.

Klette oppfordrer foreldre til å sende barna ut i frisk luft. Og han får støtte fra forskeren.

– Studier viser at man kan begrense risikoen for å bli nærsynt om man er ute noen timer av dagen. Blant annet bruker man synet på en annen måte og varierer mellom å se på kort og lang avstand. I tillegg blir man eksponert for dagslys, forteller hun.

Ifølge henne viser forskning at den anbefalte utetiden bør være mellom en til tre timer hver dag.

– Etter tre timer ser det ikke ut til at effekten øker mye mer, sier hun.

Foreldrenes ansvar
Klette er klar på at man ikke kan endre på at stadig flere oppgaver utføres på en skjerm, men frisk luft har aldri skadet. I kronikken tok han til ordet for å innføre «barne-ute-tid».

– Det var litt flåsete, men det er et poeng bak. Det er ikke så enkelt som å sende barna ut. Det har jeg følt selv. Det er et problem som strekker seg utenfor huset sine fire vegger. Barna er mindre ute nå enn tidligere, og når de først går ut og treffer kompiser, ender de opp inne med hver sin skjerm. Det er den konstante, vedvarende skjermbruken som er problemet, sier han.

Hans Torvald Hago er klar på at det er foreldrenes ansvar å begrense skjermbruken.

– De bør se på totaltiden barna bruker foran skjerm, sier han.

Les flere saker i Avisa Nordland