Vi har hørt det mange ganger før, og vi hører det til stadighet igjen.

- Det er ikke noe problem med virus på Mac!

Det samme har omkvedet vært om sikkerhetstrusler på mobiltelefoner. Det har nærmest vært en teoretisk problemstilling.

Men om vi skal tro sikkerhetsselskapet Kaspersky begynner det å bli en stund siden denne påstanden var korrekt.

- Trenden vi ser nå er at det blir stadig flere angrep rettet mot andre plattformer enn Windows. Mac, mobiltelefoner, Linux og nettbrett blir stadig mer utsatt, sier sikkerhetsanalytiker Marta Janus i Kaspersky til Side3.

Fordobling på et år

Ifølge Kaspersky har antallet virusvarianter som er spesiallaget for Mac-plattformen nærmest fordoblet seg på et år. Dette kommer på toppen av andre typer svindelformer som fungerer uavhengig av om du benytter Windows eller Mac.

- Jo flere enheter med nettilkobling man har, jo større er sjansen for de cyberkriminelle til å stjele ting fra deg, sier hun.

Det var også mange Windows-brukere som pustet litt lettet ut da 64 bits operativsystemer for noen år siden begynte å komme, rett og slett fordi nettkriminelle ikke så ut til å bry seg. Men den tiden er også over.

- 64-bits systemer begynner å bli mer og mer angrepet - selv om det store trykket fortsatt er på 32-bits systemer, sier sikkerhetsanalytikeren, og viser til en oversikt som viser at to av de mest utbredte virusene på norske datamaskiner har angrepet 64-bits systemer.

- Og trenden er samtidig at det blir stadig vanskeligere å oppdage at man faktisk har blitt infisert, spesielt på grunn av bruk av «rootkits» som skjuler i

Nå stjeler de penger direkte

Og at flere plattformer nå er i ferd med å angripes, illustreres veldig godt av at en nå opplever angrep som går på kryss av enhetene du bruker.

En av de mer utspekulerte svindelløsningene som har dukket opp den siste tiden er nettbanksvindel som forsøker å lure de stadig mer avanserte sikkerhetsløsningene som bygges for å gjøre nettbankbruk trygt.

- Før kunne det være nok å få tilgang til brukernavn og passord til en bankkonto, men den tiden er stort sett over. Nå benytter i stadig større grad mobiltelefoner til autentisering, noe som gjør livet vanskeligere for dem som vil stjele penger, sier Janus til Side3.

- Det som nå kan skje er at du først blir infisert på datamaskinen, som delvis tar kontroll over nettbanken din. Gjennom nettbanken blir en så får en beskjed om at en må installere en ny app på mobilen som skal fungere som ekstra sikkerhetsledd. Denne appen infiserer så mobilen din, og sørger for at bakmennene får tilgang til reelle sikkerhetskoder banken sender ut før deg, og på den måten kan de tappe kontoen din for penger, sier hun.

Det er spesielt en virusfamilie som har fått navnet Zeus som har spesialisert seg på å stjele penger fra nettbanken til folk. Denne er i konstant utvikling, og fanger svært bredt.

En analyse Kaspersky har gjort av forskjellige varianter av viruset, viser at nær sagt alt som kan krype og gå av norske banker blir angrepet. Alt fra DNB, Nordea og Sparebank 1 - til småbanker som Vossabanken, Sparebank Pluss og andre.

Les også:

Bekrefter svindeltrenden

Informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB bekrefter at dette er i ferd med å bli et problem.

- Slike digitale angrep øker i omfang også her i Norge. I Europa har dette vært et stort problem i mange år, med store tap for bankene. Vi har ikke omfattende tap knyttet til trojanerangrep. Norske banker har vært gode til å avdekke angrep og forhindre tap. Så langt har vi altså ligget et hestehode foran de kriminelle, sier Midteide til Side3.

- Hvis en av våre kunder rammes av et slikt digitalt angrep er det vi som dekker tapene. Likevel er vi avhengig av at du og jeg gjør det vi kan for å holde datamaskinen trygg. Det er folks PC som er det svake leddet, og slike trojanere utnytter sikkerhetshull i maskinens programvare. Derfor er det viktig at man oppdaterer programvaren sin hele tiden, slik at disse sikkerhetshullene i PC-en tettes.

DNB ønsker ikke å gå ut med noen tall på hvor mange forsøk de opplever på nettbanksvindel, og hvor store summer det er snakk om.

- Vi går ikke ut med slike tall. Men i forhold til kortsvindel og lignende er det her snakk om små beløp, sier han.

Summene øker

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) løfter derimot litt på sløret.

- Sammenlignet med den totale nettbankbruken er ikke nettbankkriminaliteten omfattende her i landet. Dette skyldes godt arbeid i enkeltbanker, godt samarbeid mellom bankene, god dialog med politiet og bruk av internasjonal etterretningsvirksomhet. Det samlede tapet som skyldes nettbankkriminalitet ,som følge av for eksempel trojanere var på snaut 0,7 millioner kroner i 2011, i 2012 venter vi en viss økning, sier informasjonssjef Stine Neverdal til Side3.

Årsaken til at summene er såpass små er ifølge FNO at de fleste svindelforsøk oppdages.

- De aller fleste forsøkene på kriminalitet blir dermed stoppet før det skjer noe. Samtidig er det viktig at kundene passer på å holde PC-en sin oppdatert. Gå gjerne inn på Nettvett.no, sier hun.

- Bruk oppdaterte programmer og oppdateringsprogram, antivirus og så videre. Kontakt banken dersom du oppdager noe unormalt ved pålogging eller transaksjoner du ikke kjenner til. Følg rådene du får fra banken din. Vær forsiktig med å åpne vedlegg fra ukjente, sier hun.

De fleste banker tilbyr i dag gratis sikkerhetspakker til sine kunder.

Smartere sikkerhetsprodukter

Men samtidig som nettsvindlerne begynner å bli mer sofistikerte, ser det nå også ut til at sikkerhetsselskapene har tatt kampen mot spesielt tyveri av brukernavn og passord, samt nettbank, langt mer seriøst.

- Fra og med årets sikkerhetspakke legger vi nå all betaling på nett, inkludert nettbank og overføringer med PayPal, inn i en egen virtuell maskin. Dette gjør at selv om datamaskinen din skulle være infisert, så vil ikke programvaren som ligger i bakgrunnen få tilgang til kommunikasjonen som går fram og tilbake til banken, sier Kasperskys Norden-sjef Martijn van Lom til Side3.

- Vi gjenkjenner også når du skriver inn brukernavn og passord i en nettleser, og benytter et virtuelt tastatur til å legge inn den typen informasjon i nettleseren, uten at du som bruker legger merke til det. Dermed kan ikke såkalte «keyloggere» plukke opp disse, noe som er en vanlig utfordring, sier han.

Mest lest hos Nettavisen nå: