Gå til sidens hovedinnhold

Forbløffende bra Spider-Man

Forfriskende og overraskende rørende gjensyn med gammel helt i ny innpakning.

HTML EMBED

SE VIDEO: Klikk på playknappen over for å se traileren til «Les Misérables».

The Amazing Spider-Man - USA 2012. Regi: Marc Webb. Med: Andrew Garfield, Emma Stone, Rhys Ifans, Martin Sheen, Irrfan Khan, Denis Leary, Embeth Davidtz, Sally Field

Aldersgrense: 11 år

Superheltene er over oss i sommer, med The Avengers først og The Dark Knight Rises til sist, og nå altså den forbløffende Edderkoppen i nyoppstartet utgave. For alt kan og skal åpenbart repeteres i Hollywood, hvor reboot-feberen herjer som aldri før.

Direkte nødvendig kan man neppe si det var å sette i gang en (sannsynligvis) ny filmserie kun ti år etter Sam Raimis første Spidey-film, og fem år etter hans tredje og siste. Ikke desto mindre har regissøren med det passende navnet Marc Webb laget en film som føles som et forfriskende gjensyn med vår spindelvevskytende venn (og som faktisk virker langt mer ektefølt enn Webbs forrige spillefilm (500) Days of Summer).

Handlingen rykker altså tilbake til start, og gir oss skapelsesberetningen om Spider-Man – som også er en coming of age-fortelling om Peter Parker. I motsetning til mange andre trikotkledde helter er nemlig Spider-Man forbilledlig menneskelig, med en klønete, usikker og lettere nerdete tenåring (spilt med kledelig keitete fakter av 28-årige Andrew Garfield) skjult under spandexen.

LES INTERVJU med Andrew Garfield: Derfor ble han Spider-Man

Som mange allerede vil vite, er Peter oppdratt av sin onkel Ben (Martin Sheen) og tante May (Sally Field), fordi foreldrene forsvant da han var liten. I tillegg sliter han på damefronten, i denne filmen representert av Gwen Stacy – som i Emma Stones skikkelse er både supersøt og kul.

Legg til Denis Leary som Stacys far og Spider-Man-hatende politimester, samt Rhys Ifans som sprø vitenskapsmann som skaper seg selv om til et monster, og vi har et rimelig imponerende birollegalleri.

The Amazing Spider-Man varer i mer enn to timer, men er like fullt effektivt fortalt. Handlingen dundrer av gårde fra første innstilling, med Peter Parker godt viklet inn i intrigene før han blir bitt av en radioaktiv edderkopp og får sine superegenskaper. Og filmskaperne gjør en utmerket jobb med å holde konflikten personlig for vår sterkt plagede hovedperson.

Dette, samt filmens tidvis overveldende visuelle stil (som gjør god nytte av 3D-formatet), kan tyde på at filmskaperne har sett mot Christopher Nolans mektige gjenoppliving av gamle Lynvingen. Men istedenfor å prøve å kopiere Batmans dunkle gravalvor, vet Marc Webb og hans manusforfattere å trekke i tråder som kler Spidey langt bedre, nemlig de som fester seg til High School-sjangeren. Dermed minner The Amazing Spider-Man vel så mye om Kick-Ass som Batman Begins.

Sommerens Spider-Man-film er et medrivende, morsomt og overraskende rørende gjensyn med en god, gammel superhelt som ikke fortjener å havne i skyggen av The Avengers.

Så gjenstår det bare å se om han vil bli jaget vekk fra gatene av The Dark Knight.

HTML EMBED
Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken