Gå til sidens hovedinnhold

Heftige leker

Spennende og suggererende gladiatoreventyr fra en ikke alt for fjern framtid.

(SIDE3:)The Hunger Games
USA 2012
Regi: Gary Ross
Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Stanley Tucci, Donald Sutherland, Elizabeth Banks, Lenny Kravitz, Willow Shields, Paula Malcomson, Toby Jones, Wes Bentley

Aldersgrense: 11 år (men frarådes barn under 13)

Etter en krig som minner om de som stadig utspiller seg i George Orwells «1984», er Nord-Amerika omdøpt til Panem og delt inn i tolv seksjoner. Hvert år velger de totalitære styresmaktene ut en gutt og en jente i tenårene fra hvert av disse distriktene til å delta i «The Hunger Games», en slags TV-overført gladiatorkamper hvor de unge plasseres i en kameraovervåket villmarksarena for å nedkjempe hverandre til det kun er en seierherre eller –kvinne igjen.

Vår hovedperson Katniss (Jennifer Lawrence) kan en del fra sin røffe oppvekst i Seksjon 12 om å overleve av naturen ved hjelp av pil og bue. Når lillesøsteren kalles inn til lekene, melder hun seg derfor frivillig for å ta hennes plass, og sendes til trening og påfølgende kamp sammen med sin hemmelige beundrer Peeta (Josh Hutcherson).

Denne filmen er basert på første bok i en svært populær romantrilogi, og spås å bli det nye «Twilght»-fenomenet. Og om så skjer, er det verken overraskende eller ufortjent.

Konseptet er så absolutt fengslende nok: En slags «storebror ser deg på reality-TV» (som riktignok minner i overkant mye om den japanske kultfilmen «Battle Royal»), med noen relativt klart tegnede karakterer og et passelig fjernt og passelig gjenkjennelig sci fi-univers som vil treffe blink hos filmens ungdommelige målgruppe (og som nok er i voldeligste laget for dem som ikke er nådd tenårene).

Elementene er for så vidt velkjente, men utførelsen er snedig - og ikke uten overraskende vendinger. Dette er dessuten noe så sjelden som en ungdomsfilm som ikke overforklarer alle karakterenes beveggrunner.

Jennifer Lawrence er perfekt i hovedrollen, med den samme fascinerende kombinasjonen av styrke, sorg og sårbarhet som hun viste i gjennombruddsfilmen «Winters Bone». Det er også gøy å se Lenny Kravitz i rollen som Katniss karismatiske stylist, og Woody Harrelson som sjanglete mentor.

Det hadde imidlertid vært interessant å se enda mer av dette futuristiske samfunnet, som hovedsakelig vises fra innsiden av TV-studioer (og som kan minne om Luc Besson og Jean-Paul Gaultiers estetikk fra «Det femte element»). Men det antar jeg at vi vil få i to oppfølgere.

«The Hunger Games» er en spennende og velregissert film, som til tross for sin lange spilletid er nokså effektivt fortalt. Faktisk til tider litt for effektiv, for her finnes dramatiske elementer som kunne vært bedre utnyttet. For eksempel virker det som man må skynde seg til klimakset, når vi plutselig får beskjed om at det knapt er motstandere igjen.

Men dette er for så vidt mindre innvendinger mot et heftig og suggererende sci fi-eventyr som også sender noen klare meldinger til samtiden. «The Hunger Games» kommer garantert til å rekruttere enda flere tilhengere enn bøkene allerede har gjort. Noe den fortjener i langt større grad enn andre filmserier det er naturlig å sammenligne den med.

«The Hunger Games» etterlot meg sulten på mer, og det vil jeg som sagt tro at jeg får.

Kommentarer til denne saken