Gå til sidens hovedinnhold

Kuttet opp etter dødsstraff

Er det greit å bruke kroppen til en henrettet fange til vitenskapelige formål?

(SIDE2): Det er det etiske dilemmaet norske leger har spurt seg selv om.

«The Visible Human Project» har siden det ble lansert i 1996 vært kontroversielt.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Kan studere organer
Prosjektet gir forskere anledning til å studere en kropp og dens organger ved å skape tredimensjonale virtuelle kropper av virkelige kropper. Den første kroppen som ble kopiert slik, tilhørte en amerikansk kriminell som ble henrettet i 1993.

Han ga samtykke til at kroppen kunne brukes til vitenskapelige formål og etter henrettelsen ble kroppen delt i fire deler, støpt inn i gel, fryst ned og delt opp i 1878 énmillimeter tykke skiver , skriver Tidsskrift for den norske legeforening.

- Materialet er viktig for svært mange områder innen medisinen, men særlig for å utvikle diagnostiske metoder som bygger på billeddiagnostikk (MR, CT o.l) og for å utvikle metoder innen kirurgi, sier Trond Markestad, leder for rådet for legeetikk til Side2.

Etisk akseptabelt
Professor Erik Fosse ved Intervensjonssenteret, Rikshospitalet ba i forbindelse med et forskningsprosjekt, om en etisk vurdering ved bruk av dette datasettet.

Betenkelighetene dreide seg om det i det hele tatt er akseptabelt å benytte biologisk materiale eller annen informasjon fra en henrettet fange til forskning?

Rådet for legeetikk har vurdert problemstillingene og konkluderer at de ser det som etisk akseptabelt å benytte materialet da det oppfattes som en del av en felles medisinsk kunnskapsbase, og at det ikke behøver å bety at man signaliserer en aksepterende holdning til dødsstraff.

Hva syns du? Diskuter under.

Reklame

Manchester City slår lillebror Manchester United søndag

Kommentarer til denne saken