Gå til sidens hovedinnhold

Historiens farligste mann?

Thomas Midgely Jr.

Det er verken Hitler, Stalin, Mao eller Djengis Khan.

Den farligste mannen i historien er antakeligvis ingeniøren og kjemikeren Thomas Midgely Jr. fra Dayton i Ohio.

Hvorfor? Midgely er opphavet til både bly i bensinen og KFK-gassene.

Historikeren J.R. McNeill gir Midgely et tvilsomt ettermæle i boken «Something New Under the Sun: An Environmental History of the Twentieth-Century World». Her skriver han om oppfinneren at «Midgely har hatt større innvirkning på atmosfæren enn noe annen enkelt organisme i jordens historie».

En tilfeldig oppdagelse

Midgely Jr. ble født 18. mai 1889, og var sønn av en oppfinner. Ikke overraskende valgte junior ingeniøryrket selv, og ble uteksaminert fra Universitetet i Cornell i 1911. Ti år senere, mens han jobbet for General Motors forskningslaboratorium i Dayton, oppdaget han ved en tilfeldighet at «bankingen» i motorer ble redusert dersom han tilsatte jod i petroleumen.

Midgely forsto at han var på sporet av et gjennombrudd, og lærte seg kjemi fra grunnen av. Deretter startet han i den ene enden av den periodiske tabellen og jobbet seg gjennom til han fant den perfekte miksen seks år senere.

General Motors begynte umiddelbart å tilsette stoffet – tetraetylbly – i drivstoffet til bilene sine. Motorene var nå fullstendig bankefrie. Problemet var, som også Thomas Midgely Jr. etter hver fant ut, at bensinen var giftig.

Dette stoppet imidlertid ikke General Motors, eller andre produsenter, fra å tilsette blandingen i drivstoffet, og fra å pumpe milliarder av tonn med bly ut i atmosfæren inntil djevelskapen ble forbudt 70 år senere. Da var tusenvis av mennesker blyforgiftet, inkludert Midgely selv.

Fra ille til verre

Det sies at det var dårlig samvittighet for blyet som ble pumpet ut i atmosfæren som fikk til Thomas Midgely Jr. til å gi seg i kast med sitt andre, katastrofale livsverk.

Han ville finne opp et trygt alternativ til svoveldioksid og ammoniakk. Disse giftige kjemikaliene ble brukt i fryseteknikken, for eksempel i air condition-anlegg og kjøleskap, og var i verste fall dødelige dersom de lakk ut av systemene.

General Motors var en betydelig produsent av slike systemer på den tiden, og i regi av Midgely Jr. satt selskapet seg fore å utvikle et ikke-giftig og ikke-brennbart alternativ.

Gruppen med forskere konsentrerte seg om halogen, og i løpet av bare tre dager oppdaget Midgely dikloridfluormetan – den aller første freongassen.

KFK-gassene syntes å være den perfekte løsningen – nøytrale, ikke-giftige og nyttige (særlig siden forskerne valgte å se bort fra muligheten til at forbindelsen mellom karbon og fluor ikke var sterk nok til hindre utslipp av flussyre).

I dag vet vi at gassene dessverre ødelegger det beskyttende ozonlaget vårt, og har vært totalforbudt over hele verden siden 1987.

Usedvanlig mann, liv – og død

Forskeren ble beæret med Perkinmedaljen i 1937 for sitt arbeid. 50 år senere skulle altså oppfinnelsen engasjere og forene hele klodens miljøforskere, og oppfinnelsen totalforbys.

Uansett målestokk var Midgely en uvanlig mann. Han hadde hele 171 patenter, han skrev dikt og elsket musikk. Han var en levemann, men oppfinnelsene hans var dødelige.

I en alder av 51 år ble han rammet av polio, og ble lam fra livet og ned. Sykdommen skulle innen relativ kort tid sørge for oppfinnerens uvanlige sorti.

Som en salgs livets ironi var det nemlig en av ingeniørens oppfinnelser som til slutt tok livet av ham. For å komme seg opp i og ut av sengen uten bena til hjelp, hadde Midgely konstruert en selebasert innretning. En morgen hang selen seg opp, og i kampens hete kom historiens farligste mann uforvarende til å kvele seg selv til døde. Han ble 55 år gammel.

Kilder: Wikipedia, boken «En ytterst interessant bok om alt du ikke vet» av John Lloyd og John Mitchinson. ISBN: 9788281690226.

Reklame

Slik sparte Charlotte 15.000 kroner på billånet

Kommentarer til denne saken