Gå til sidens hovedinnhold

Norges viktigste havari

En flåte som ikke kunne styres, skepsis fra vitenskapsmiljøet og eventyrlig suksess. Thor Heyerdahl var ikke som andre forskere.

I dag, 7. august, er det 65 år siden Thor Heyerdahl og hans mannskap forliste med flåten Kon-tiki på en atoll ved navn Raroia i Fransk Polynesia. 101 dager hadde det tatt for mannskapet å nå korallrevet i Stillehavet. Heyerdahl hadde klart det. Hans teori om at de første menneskene i Polynesia kom seilende fra Sør-Amerika var, om ikke håndfast, i hvert fall en mulighet. Norges kanskje viktigste forlis var et faktum.

Vinn dokumentarfilmen «Kon-Tiki» her.

Kannibalen Tei Tetua

Thor Heyerdahl hadde kommet til teorien om at de første menneskene i Fransk Polynesia kunne stamme fra indianerne i Sør-Amerika da han, under et opphold på øya Fatuhiva i Marquesas-gruppen, oppdaget en hellerissing dypt inne i jungelen. Lokalbefolkningen hadde ikke noe godt svar på hvordan figuren hadde blitt risset i steinen. «Spør Tei Tetua» fikk Heyerdahl beskjed om.

Tei Tetua var en gammel mann som levde avskjermet fra de andre på øya. I sin ungdom hadde han spist menneskekjøtt og befolkningen på Fatuhiva omtalte han som «øyas siste kannibal». Men Larvik-gutten lot seg ikke skremme, og da han spurte Tetua om hvor tegningen kom fra, svarte han at det var Tiki, skaperen av alt i verden som hadde ført menneskene over havet. «Men fra hvor?», lurte Heyerdahl på. «Der», svarte den gamle kannibalen og pekte mot øst.

Ideen om at indianerne hadde bygget flåter av balsatre og seilt over Stillehavet, ble straks forkastet av den etablerte vitenskapen. Det var ingen forskning som viste til at indianerne hadde nok kunnskap om havet til å gjennomføre en slik seilas. Heyerdahl visste til de spanske inkvistadorenes beskrivelse av flåter som var laget av balsatre. Forskerne påpekte at balsa er en porøs tresort som tiltrekker seg vann, og flåten ville synke etter 14 dager.

Heyerdahl var ikke overbevist av sine kollegaers innvendinger, spesielt siden argumentene deres manglet et empirisk grunnlag. Ingen hadde noensinne prøvd ut og dokumentert balsaflåtes flyteevne.

Selvmordsekspedisjon

National Geographic Society (NGS) på sin side var heller ikke særlig imponert over hva de omtalte det som en «selvmordsekspedisjon». Dermed valgte NGS å ikke støtte Heyerdahls ekspedisjon økonomisk. Dette førte til at andre sponsorer også trakk sin støtte. Thor Heyerdahl var selvfølgelig skuffet, men lot seg ikke stoppe.

Etter seks måneders intense forberedelser sto balsaflåten klar og flåten fikk navnet «Kon-Tiki» etter Solguden. Med et mannskap på fem bestående av Herman Watzinger, Erik Hesselberg, Knut Haugland, Torstein Raaby og svensken Bengt Danielsson, forlot «Kon-Tiki» den peruanske havnebyen Callao den 28. april 1947.

Økonomisk støtte til turen hadde Heyerdahl klart å skrape sammen, blant annet med hjelp fra den norske ambassadøren i Washington, Wilhelm Morgienstierne. Han anså ekspedisjonen som god Norges-reklame, og gjennom Wilhelm fikk Heyerdahl blant annet møte amerikanske forsvarsmyndigheter som lovet Heyerdahl utstyr til ekspedisjonen. Som takk skulle Heyerdahl og mannskapet formidle daglige metrologiske og oseanografiske observasjoner som kunne være til nytte for marinen.

Frivillig forlis

– Det var jo et slags frivillig forlis, ettersom de ikke kunne styre flåten. I tillegg betydde forliset med korallrevet at Heyerdahl hadde rett i sin teori, forklarer Halfdan Tangen Jr. ved Kon-Tiki Museet.

– Heyerdahl mente jo at man kunne drive hele veien fra Sør-Amerika til Fransk Polynesia kun ved hjelp av havstrømmer, noe han også beviste, fortsetter Halfdan.

Thor Heyerdahl skrev en meget detaljert loggbok fra hele ekspedisjonen, og ifølge Tangen, sluttet eventyreren å skrive kun minutter før forliset.

– Heyerdahl mente at det var viktig å dokumentere alt fra reisen. Derfor skrev han blant annet på engelsk, så dersom noe skulle skje med dem og noen fant loggboken, ville de kunne lese hva som sto skrevet.

Som det første mediet i verden, publiserer Side3 samtidig deler av Thor Heyerdals dagbok fra ferden over Stillehavet, en bok Heyerdahl ga klar beskjed om ikke var noe for offentligheten. Under kan du lese om de siste dramatiske minuttene om bord «Kon-Tiki» før de treffer korallrevet.

05.30

Torstein on watch saw small palmclad Islands in row, first one single one, in direction W or 30 (degrees) from bow on port side. Erik was turned out and course immediately altered S as much as possible.

07.30

We have now string of Islands nearly from bow and all along starboard side. There are tiny palmclad Islands, sporadic high palms above water and long wooded Islands. The closest one may be 4–5 miles away. We are heading right into reefs as wind from E give us side drift which does not permit us to steer clear of south point. Our only hope is a possible south current alongside SW going coast. But we do not count of such a possibility. Herman makes all life rescue equipment ready. Knut and Torstein prepare emergency set to get ashore island, and Torstein shall notify Cook island of situation if we are still afloat on his contact in another three hours. Erik takes care of navigation, Bengt assisting Herman. Thor laying plans and directs preparation for all eventualities. We see high breakers here and there along the continues more or less submerged wall on starboard side and ahead of us. Each man has received his life vest. Herman prepares two dingies.

08.15

We are slowly moving nearer and nearer land. The separate palmtrees can clearly be seen on small Islands to starboard (even with my nearsighted eyes). Our bow points barely clear of south point but our side drift takes us against the last visible Islands in the chain. Everybody onboard has a perfect spirit, dead calm and rather on the joking side. We are all aware of the danger we are heading into. With Machete knives the rest of our beautiful bamboo matting is cut to pieces on foredeck and bamboo rods removed to give centere-boards free opening. When we see all hope is out to steer, we cut off ropes and remove all centere-boards quickly. Thor will be in charge of one dingy with Herman and Knut, Erik will be in charge of other with Bengt and Torstein. This is generally consented with satisfaction. Radio communications are prepared by Knut and Torstein.

Bengt at present filling water bottles reel all films etc. locked up in 6 boxes under hut. Everybody ordered to carry passport on body. Everything is upside down inside hut as we rearrange personal belongings and equipment. Islands getting nearer.

08.45

Wind turning in still, more unfavorable direction for us and there seems to be no chance to get past. No nervousness onboard, but preparations are going on everywhere.

09.05

Wind 800 ft/min. takes us direction beyond second last wooded island in chain. We can now plainly see solid swell above surface that link all Islands together with white breakers washing into the air all along. Bengt is just offering us hot meal, our last before the great action. On the reef just inside us we see what looks like the wreck of a small sailboat. Maybe it is only drift-wood piled up. We can see the huge calm lagoon behind it all and in distant being blue palmclad Islands on other side. It is the south point we have in front of us, and we are just a couple of degrees from making it.

09.50

Very close now, few hundred yards only. Torstein just informing Cook Islands stand by 10 min each hour and inform Norwegian Embassy, Washington, if we are silent for 36 hours. All food cartons and loose goods stored on top boxes inside hut. Have to pack away diary by now. We are all in best spirit but realize the danger. But we will make it!

8/8

WE HAVE MADE IT. THANKS GOD!

We have gone through an inferno, no ordinary craft would have mastered with crew alive.

Superkjendis

Etter den strabasiøse ferden over Stillehavet, ble Thor Heyerdahl superkjendis. Den sta antropologen tjente store penger på ekspedisjonen. Boken om ferden over Stillehavet ble oversatt til over 70 språk og har solgt rundt 100 millioner eksemplarer verden over. Heyerdahl lagde også en dokumentarfilm om reisen og vant Norges første Oscar-statuett i 1951. Filmen ble satt opp på kino og sett av mer enn 30 millioner mennesker. Suksessen var et faktum. Etter dette hadde Heyerdahl ingen problemer med å finansiere sine senere ekspedisjoner til blant annet Galápagos i 1952 og Påskeøya i 1955.

Men det var ikke alle som var overbevist. En amerikansk antropolog mente Heyerdahl kun beviste at nordmenn var gode sjømenn. En sveitsisk-fransk forsker på sin side sammenlignet Larviks-mannen med en speidergutt.

Halfdan Tangen Jr. tror det var mye misunnelse i vitenskapsmiljøet:

– Thor Heyerdahl var en veldig bastant mann med bestemte teorier, noe han ofte ble kritisert for. Selv om han så på seg selv som en forsker, så var det det nok mange som mente han kun var en eventyrer. Men man må også huske at Heyerdahls suksess var nok tung å svelge for mange andre forskere. Han hadde et utrolig medietekke og var flink til å knytte kontakter. At han klarte å få over 100 millioner mennesker til å lese en bok basert på forskning om indianerne som seilte på flåter til Fransk Polynesia så populært, var nok grunnlag for mye misunnelse. Filmen vant til og med en Oscar. «Kon-Tiki» var, og fortsatt er, et globalt fenomen, mener Halfdan.

200 dollar

I dag, 65 år på dagen etter forliset, åpner en ny utstilling på Kon-Tiki museet som forteller om hvordan den originale dokumentarfilmen ble til. Suksesshistorien kunne nemlig vært annerledes, om et amerikansk filmstudio hadde fått viljen sin:

– Paramount tilbød Heyerdahl 200 dollar for filmmaterialet i 1949, men han syntes det var en altfor lav sum. Han valgte heller å inngå et samarbeid med det svenske filmselskapet Art Film om å konvertere 16 mm film om til 35 mm så den kunne settes opp på kino. Etter stor suksess i Skandinavia benyttet Heyerdahl seg av sine kontakter i Hollywood og fikk distribuert filmen til de store massene, forteller Halfdan

24. august er det premiere på kinofilmen «Kon-Tiki» med Pål Sverre Hagen i rollen som Thor Heyerdahl.

Vi gir bort den originale dokumentarfilmen Kon-Tiki til seks Side3-lesere:
Delta og vinn her.

Les mer om Kon-Tiki og ferdene til Thor Heyerdahl på www.kon-tiki.no. På museet i Oslo kan du se den originale «Kon-Tiki»-filmen hver dag klokken 12.00. Den nye utstillingen vil være tilgjengelig ut året.

(Kilder: Kon-Tiki: One of the greatest sea voyages in history. Thor Heyerdahls loggbok)

Kommentarer til denne saken