(SIDE2): Noen matvarer er det ikke lov å tilsette noe som helst, mens andre matvarer er det lov å tilsette noen enkelte stoffer, men ikke andre. For eksempel fargestoffer.
Trend å markedsføre som «naturlig»
Flere og flere er opptatt av å spise ren mat og det kan virke som deler av industrien har skjønt at renere mat betyr penger i kassa. Flere og flere markedsfører produktene sine som «uten tilsetningsstoffer» «uten kunstige tilsetningsstoffer» eller «naturlig» og «hjemmelaget»
LES SAKEN: Så langt fra hjemmelaget
Den nye sjokoladen «Bergene melk» er en av produktene til Nidar som markedsføres som «100 prosent naturlig» og «uten kunstige tilsetningsstoffer».Forskjellen er at den lages med naturlig og ikke syntetisk vanilje.
- Det er smaken vi markedsfører, sier kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Nidar AS, til Side2.
Før de skulle ta opp kampen med Freia Melkesjokolade fikk de utført en undersøkelse som viser at 78 prosent av nordmenn bekymrer seg for kunstige tilsetningsstoffer i maten. 55 prosent synes ikke kunstige tilsetningsstoffer bør være nødvendig i maten, og 85 prosent vil gjerne se flere produkter uten kunstige tilsetningsstoffer i dagligvarebutikkene.
Selv om både industrien og enkelte eksperter mener en rekke av tilsetningsstoffene har ufortjent dårlig rykte så vil de fleste av oss at maten ikke skal proppes full av stoffer vi ikke har oversikt over.
Beate Folgerø er kvalitetssjef for produkter i Nortura. Samvirket er et resultat av fusjonen mellom Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA.
- Vi jobber aktivt med å erstatte en rekke tilsetningsstoffer som forbrukerne kan reagere negativt på, som for eksempel palmeolje og MSG. Men det byr på utfordringer for bransjen. Vi har et langstrakt land og produkter må fraktes på en trygg måte. Det er vanskelig å formidle nødvendigheten av tilsetningsstoffer til forbrukerne, sier Folgerø.
LES SAKEN: Hvilken av disse inneholdet benzosyre?
I forbindelse med Teknologisk matforums seminar om tilsetningsstoffer holder Gro Ånestad Rimsstad et innlegg om reglementet. Industrien har nemlig en rekke regler å rette seg etter i sin omgang med tilsetningsstoffer og det er ikke bare enkelt for forbrukerne å forholde seg til disse stoffene heller.
Vanskelig for forbrukerne
På Mattilsynets Matportalen , som er et offentlig informasjonsorgan til forbrukerne, er det ikke lett å få oversikt over hva man kan spise dersom man vil styre unna tilsetningsstoffene.
Det er mye informasjon om selve stoffene men ikke hvilke matvarekategorier som inneholder hvilke stoffer.
- Det er ikke slik at det finnes en liste over matvarekategorier som man ikke kan tilsette tilsetningsstoffer, sier Cecilie Svenning i Mattilsynet til Side2.
Det er også slik at i forskriften om tilsetningsstoffer til næringsmidler er det egne regler for hver matkategori. Det som gjør det vanskelig for forbrukerne å holde oversikt over er at man ved en navneendring kan endre matkategori.
Se opp for leverpostei og saft
Det er for eksempel ulike regler for kva man kan tilsette i en baconpostei og en leverpostei. Og tradisjonell saft og for eksempel de som kaller produktet for noe annet. Fun Light er for eksempel ikke saft fordi det ikke har ordet «saft» eller «sirup» i navnet og trenger på den måten ikke å innordne seg reglene som den tradisjonelle saften må. Som betyr null tilsetningsstoffer.
Kronborgs grove leverpostei og Solbærsirup er gode eksempler på produkter som oppfyller kravene.
- Det er tillatt med bruk av fargestoffer for andre posteier enn «tradisjonell leverpostei». Der er det tillatt med fargestoffer.Vi har ikke registrert at dette er en mulighet fordi vi ikke bruker andre tilsetningsstoffer enn konserveringsmidler i våre posteier, sier Folgerø til Side2.
Ser vi på innholdet i Gildes to leverposteier Ekte Ovnsbakt Leverpostei og Baconpostei så inneholder Baconposteien disse e-stoffene:
E 450 (Stabilisator)
E 451 (Stabilisator)
E 300 (Antioksidant)
E 250 (Konserveringsmiddel)
Ekte ovnsbakt leverpostei inneholder kun
E 250 (Konserveringsmiddel)
E 301 (Antioksidant)
Ser vi på Go og mager Postei med omega 3 inneholder den enda flere konserveringsmidler: Her oppgitt med navn og ikke E-nummer.
Konserveringsmiddel natriumbenzoat
Konserveringsmiddel kaliumsorbat
Emulgator (karragenan, guarkjernemel, johannesbrødkjernemel og xantangummi.
Antioksidant askorbinsyre
Konserveringsmiddel natriumnitritt
Magre produkter trenger ofte flere konserveringsmidler, men ingen fargestoffer er tilsatt.
Noen holdepunkter
Det er ikke tillatt med fargestoffer i saft eller sirup, konserveringsmidler og fargestoffer i kjøttkaker eller kjøttboller og konserveringsmidler (unntatt sorbinsyre) og fargestoffer i leverpostei.
Det er ikke tillatt med tilsetningsstoffer i ubearbeidede næringsmidler som biff eller kotelett, honning, sukker, kaffe, sort te som ikke er smakssatt, rømme og yoghurt naturell. Det er tillatt å vokse f.eks epler og kålrabi, men voksen må være fargeløs.
Barnemat (definert som mat til barn under 3 år): Det er ulovlig med konserveringsmidler, fargestoffer og søtstoffer. Men det er tillatt med antioksidanter (siden det er svært usunt for mennesker å spise harskt fett og antioksidanter hindrer harskning av fett). Antioksidanten askorbinsyre er f.eks identisk med vitamin C.
MAT UTEN TILSETNINGSSTOFFER
Det er ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år.
Barnemat: Fargestoffer, søtstoffer, konserveringsmidler og antioksidanter er ikke godkjent i disse produktene.
Tradisjonell saft - Da menes saft i tradisjonell betydning, som vil si saften av bær.
Kjøttdeig
Kjøttkaker
Kjøttpudding - Ingen fargestoffer, men konserveringsmidler.
Biff
Koteletter
Kjøttdeig
Kyllingfilet
Vegetabilske og animalske oljer
Honning
Smør
Melk og fløte
Naturlig mineralvann
Kaffe
Te (Teblader som ikke er smakssatt)
Sukker (inkludert alle mono- og diasakkarider)
Tørr pasta (Foruten glutenfrie produkter)
Kjernemelk
Produkter der det ikke er lov å tilsette fargestoffer
Vann (I alle typer flakonger)
Sjokolademelk
Fermentert melk
Preserved melk
Fløte og fløtepulver
Kjernemelk
Vegetabilske eller animalske oljer
Egg og utvalgte eggprodukter
Mel og andre melbaserte produkter
Brød og lignende produkter
Pasta og gnocchi
Tomatpuré og tomater på boks
Tomatbaserte sauser
Fruktjuice og fruktnektar
Frukt, grønnsaker og sopp (på boks, flaske eller tørket)
Syltetøy
Leverpostei. Men pass opp: Heter ikke produktet leverpostei, men baconpostei gjelder andre regler.
Kakaoprodukter og sjokoladekomponenter i sjokoladeprodukter
Kaffe, te, fruktte og urtete og ferdigmikset produkter av denne typen.
Salt og substitutter for salt, krydder
Vin
Malt og maltprodukter
Geitesmør og geitemelk
Ost som ikke er smakssatt
Sprit som er navngitt med frukttype
London Gin
Sangria, Clarea, Zurra
Vineddik
Barnemat
Honning
Vann på flaske
Ifølge matportalen.no kan verken naturlig mineralvann eller kildevann være gjenstand for annen behandling enn utskillelse av ustabile stoffer som jern og mangan, fullstendig eller delvis fjerning av karbondioksid eller tilførsel eller gjeninnførsel av karbondioksid.
Naturlig mineralvann og kildevann skal tappes fra en kilde med ett eller flere naturlige eller kunstige utspring, og må fylles i forbrukerpakning på stedet.
Hva med økologiske matvarer?
Omtrent 350 tilsetningsstoffer er tillatt i konvensjonelle matprodukter. I økologisk mat er det tillatt bare 36, altså omtrent en tidel. Ingen av de tillatte tilsetningsstoffene er kunstige farge- eller aromastoffer. Personer som reagerer allergisk på tilsetningsstoffer i maten kan derfor oppleve en positiv effekt av å spise økologiske produkter, skriver agropub.no
Vil kutte glutamat
Det er heller ikke tillatt med tilsetningsstoffer som er produsert ved hjelp av genmodifiserte organismer (enzymer, hjelpestoffer) eller gemodifiserte organismer i seg selv (bakteriekulturer, gjær) i økologiske matvarer.
Glutamat (MSG) er en omdiskutert smaksforsterker, som nylig ble fjernet fra både Toro, Knorr og Stabburets produkter. En del krydderblandinger inneholder glutamat, som gir en kjøttlignende smak, men Nortura jobber for å kunne tilby krydderblandinger uten glutamat (E 621) Det hevdes at tilsetningsstoffet kan gi rødme, kløe, hemme metthetsfølelsen og på den måten få oss til å spise mer.