Gå til sidens hovedinnhold

- Ikke putt stevia i drikkevarer

Det er oppfordringen til industrien.

(SIDE2): Det nye søtstoffet er et av stoffene vi faktisk bør bekymre oss for at vi kan få i oss for mye av, mener klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis i ernæring ved Bjørknes Høyskole, Helen Engelstad Kvalem.

Hun holder foredrag i forbindelse med temadagen om tilsetningsstoffer i regi av Teknologisk matforum.

- Stevia er et av stoffene vi lettest kommer opp i akseptabelt daglig inntak (ADI)

ADI er den mengden av et stoff som trygt kan spises uten å gi skadevirkning og det er innebygd en betydelig sikkerhetsmargin i ADI-verdien for å ta hensyn til individuelle variasjoner både i toleranse og i inntak.

- Beregninger fra EU viste at dersom maks tillatt mengde ble brukt ville høykonsumenter av sukkerfri drikke og særlig barn som drikker dette overstige akseptabelt daglig inntak (ADI). Nivåene av steviolglykosidekvivalenter (stoffet i stevia som gir søthet og som risikovurderes) vil være foreslått i mye lavere nivåer enn i de opprinnelige foreslåtte nivåene i mat. Dette er betryggende. Jeg ønsker likevel å gjøre et poeng av at stevia er et av de søtstoffene vi lettest kommer opp i ADI på. Ut i fra risikovurderingene og ADI kan vi for eksempel innta 10 ganger mer aspartam enn stevia fordi aspartam har en ADI ti ganger høyere (40 mg/kg) enn steviolglykosider (4 mg/kg), sier hun.

I dag brukes søtstoffet aspartam i stor utstrekning, mens stevioglykosid er på full fart inn som det grønne og naturlige søtstoffet, utvunnet fra planten Stevia.

Coca-Cola Norge har lansert en iste med søtstoffet og TINE har kommet med en iskaffe. Det fins også en rekke sjokolader på markedet med søtstoffet og pulveret kan kjøpes for å bruke i bakverk også videre. Kanskje kommer «den grønne Colaen» også til Norge. Coca-Cola med stevia fins allerede i Argentina .

- Dersom man drikker mye av steviasøtede drikker og i tillegg bruker steviapulver i bakst, matlaging og te kan vi overskride ADI.

Redde for tilsetningsstoffer
Ifølge undersøkelser er vi nordmenn mer redd for tilsetningsstoffer i mat enn bilulykker. Noe som ikke henger på greip i det hele tatt. For regelverket gjør at de stoffene som tilsettes maten er så strengt regulert at vi ikke kommer opp i mengder som kan gjøre det farlig, mener ekspertene.

- Det er nesten umulig å vurdere tilsetningsstoffer som en gruppe og de samme som sier de er redde for tilsetningsstoffer kan for eksempel finne på å kjøpe en pakke med Betakaroten på helsekosten, som jo er et tilsetningsstoff. Så tilsetningsstoffer blir solgt på i helsekostforretninger som noe helsebringende, mens det tilsatt i mat oppfattes som farlig, sier Kvalem.

Hun syns allikevel at bruken av enkelte tilsetningsstoffer bør reduseres.

For de lærde strides også, det snakkes om coktaileffekten, miljøpåvirkningen og allergiske reaksjoner. Og «føre var»-prinsippet, fordi vi ikke har nok studier som viser at det er helt sikkert at stoffene ikke er farlige.

Tilsetningsstoffer er allikevel så mangt og som forbruker er det vanskelig å orientere seg i jungelene av E-numre. De fleste tilsetningsstoffene har en funksjon som er helt nødvendig for produktet. Ellers hadde vi blitt syke. En del tilsetningsstoffer er også helt «naturlige», som for eksempel fargestoffet fra paprika. Disse har også E-numre, akkurat som C-vitamin. Dessuten inneholder også økologisk mat tilsetningsstoffer. Det brukes 47 ulike tilsetningsstoffer i økologisk mat i dag.

VIL DU LESE MER OM TILSETNINGSSTOFFER?

Sjekk mattilsynets informasjonssider her.

Norges Astma-og allergiforbund

Oikos om tilsetningsstoffer i fisk

Fire å se opp for
Noen stoffer bør man allikevel se opp for og det er sulfitt, nitritt, benzosyre og steviolglykosider.

- For stevia så er jeg nok beroliget av regelverket, mens for de andre tre tenker jeg kanskje at bruken heller bør nedskaleres enn økes. Særlig for nitritt, som vi med våre hygieniske produksjonsmetoder av kjøttfarse og pølser i Norge strengt tatt ikke trenger. Men nitritt gir pølsa en rød farge og skal påvirke smaken, slik at industrien ønsker å bruke nitritt.

Nitritt er et konserveringsmiddel som brukes i utstrakt grad i for eksempel vakumpakket kjøttpålegg, salami, bacon, kjøttprodukter som pølser, spekemat, skinke på boks, leverpostei. Nitritt i seg selv er ikke farlig, men stoffet kan i kroppen omdannes til nitrosaminer, som kan være kreftfremkallende. Nitritt brukes for å hindre vekst av botulismebakterien, som kan være meget farlig.

Kan vi spise grå mat?

- Er vi som kunder villige til å spise gråere pølser og farseprodukter? spør Kvalem.

Hun forteller at nitritt har en svært lav ADI. Nitritt kan gi både akutt forgiftning ved å binde seg til hemobglobin og kronisk ved at det dannes nitrosaminer som er kreftfremkallende. Selv om dette skal være godt regulert kan det være greit å kommunisere til forbrukerne at de har et valg. Økologiske pølser og farsemat vil være produsert uten nitritt, det kan være greit for forbrukeren å vite om, slik at man enkelt kan velge det vekk om man ønsker det.

For de andre to stoffene, sulfitt og benzosyre, kan det være lett for barn å få i seg for mye.

- Noe av problemet med både sulfitt og benzosyre er at folk kan reagere på dem og at enkelte grupper kan få i seg for mye (overstige ADI), særlig barn siden de har liten kroppsvekt og ADI'en gjelder per kilo kroppsvekt. Sulfitt kan gi alvorlige allergiske reaksjoner og benzozyre kan gi overfølsomhetsreaksjoner.

Sulfitter brukes som antioksidanter og konserveringsmidler og hemmer vekst av bakterier og i mindre grad mugg og gjær. Spesielt brukes sulfitt mye i tørket frukt (aprikoser), grønnsaker (tomater) og potet, fordi de hindrer disse produktene i å bli mørke.

Benzosyre er konserveringsmidler som hemmer vekst av gjær og muggsopp, spesielt i litt sure matvarer som syltetøy, leskedrikker, saft og majoneser.

Bør vi være redde for coktaileffekten?
- Halveringstiden i de fleste tilfeller er svært kort - det betyr at det går minutter eller timer før stoffene er ute av kroppen. Det gjør sannynligheten for en coktaileffekt mye mindre. Da er jeg mye mer bekymret for en del av miljøgiftene vi har som kan ha halveringstider på flere år. Hvis jeg allikevel skal bekymre meg for noe er det nok enten at det blir for mye av dem eller at enkelte av dem kan gi alvorlige allergiske reaksjoner som skyldes proteinrester i tilsetningsstoffene, som noen kan reagere allergisk på.

Kommentarer til denne saken