Hva er Kryptovaluta?
Hva er Kryptovaluta? – Lær deg alt om digital valuta
Skilling
Anbefalt
Firi
AnbefaltHva er kryptovaluta
Kryptovalutaer er desentraliserte digitale valutaer, som ikke kontrolleres av nasjonale sentralbanker eller andre finansielle institusjoner. Dette er en av grunnene til at Bitcoin og andre kryptovalutaer blir stadig mer populære i som en slags sikring mot inflasjon og tap av tilliten til statskontrollerte valutaer.
Historien til digitale valutaer
Bitcoin, som først ble introdusert i 2008 er i dag den mest kjente kryptovalutaen, og regnes som den første suksessfulle virtuelle valutaen, men historien til digitale valutaer starter lenge før Bitcoin. Flere av disse tidlige forsøkene på å skape digitale valutaer og desentraliserte nettverk hadde en stor betydning for utviklingen av Bitcoin.
Blinded Cash og DigiCash
For over 20 år siden begynte amerikaneren David Chaum utviklingen av et konsept han kalte Blinded Cash. Dette var en slags tokener som kunne overføres sikkert og privat mellom privatpersoner ved hjelp av en kryptografisk formel og en kryptografisk signatur som gjorde det mulig å vite om overføringen var autentisk uten å samtidig gjøre den sporbar.
David Chaum sitt prosjekt har mange likhetstrekk med dagens kryptovalutaer, og teknologien brukt av Chaum har spilt en viktig rolle i utviklingen av senere kryptovalutaer. Chaum startet prosjektet DigiCash, som var forut for sin tid, og endte med konkurs i 1998. I dag er Chaum fortsatt involvert i kryptovalutautvikling med Praxxis og Elixxir prosjektene.
B-Money
1998 var også året da utvikleren Wei Dai introduserte et et distribuert system for elektroniske kontanter. Systemet, som het B-Money, var et både både sikkert, anonymt nettverk. Implementering av kontrakter uten bruk av en tredjepart, i likhet med dagens smartkontrakter, var også en del av B-Money.
Selv om B-money fungerte på en relativt forskjellig måte fra Bitcoin er det liten tvil om at denne digitale valutaen hadde en innvirkning på Bitcoin ettersom Satoshi Nakamoto refererte til B-Money i sitt Bitcoin whitepaper.
Bit Gold
En annen viktig hendelse i kryptovalutaens historie som skjedde i 1998 var Nick Szabo sin introduksjon av “Bit Gold”. Bit Gold ble designet med en proof of work prosess som ligner den vi i dag ser i Bitcoin. Blant de viktigste konseptene Szabo introduserte med Bit Gold var desentralisert konsensus.
Bit Gold tok heller aldri av, men var til stor inspirasjon for Satoshi Nakamoto og grunnleggerne av andre kryptovalutaer i senere tid. På grunn av de påtagelige likhetene mellom Bit Gold og Bitcoin ble det en tid diskutert om Nick Szabo kunne være den hemmelighetsfulle bitcoin-grunnleggeren, men Nick Szabo har selv avkreftet dette.
Hashcash
Hashcash var et annet prosjekt som var populært på 90-tallet da det ble brukt for å begrense spam og DDoS-angrep. Hashcash brukte, i likhet med mange av dagens kryptovalutaer, også proof of work for å distribuere nye coins. Hashcash var populært frem til 1997 da raskere prosessorer gjorde at løsningen ble utdatert.
Bitcoin – den mest kjente kryptovalutaen
Alle de foregående prosjektene ledet opp til Bitcoin, som best kan beskrives som en desentralisert digital valuta som ikke garanteres av noen stat eller underliggende verdier. Bitcoin er den første kryptovalutaen som kan sees å ha vært virkelig suksessfull.
På grunn av den begrensede mengden Bitcoin som er tilgjengelig har Bitcoin opplevd stadig økende popularitet blant investorer, mens bruk av Bitcoin for P2P-transaksjoner fortsatt er sjeldne som følge av de høye og uberegnelige gebyrene og den ustabile prisen. Suksessen til Bitcoin har inspirert tusenvis av nye virtuelle valutaer som samlet ofte omtales som altcoins.
Bitcoin Cash og andre forgreninger av Bitcoin
Bitcoin-nettverket er et levende nettverk som brukes aktivt og er i stadig evolusjon som følge av oppgraderinger av teknologien eller behovene til brukerne. Forandringer mottatts ikke alltid like godt av alle, og i Bitcoin sitt tilfelle har slik uenighet gjentatte ganger ført til splittelse og nye forgreninger i Bitcoin-blokkjeden.
Disse forgreningene i blokkjeden representerer nye kryptovalutaer som har hatt eller fortsatt har mer eller mindre støtte. Bitcoin XT og Bitcoin Classic var de første forgreningene, men i dag har disse omtrent ingen støtte. Bitcoin Gold(BTG) og Bitcoin Cash(BCH) er to av de forgreningene som i dag fortsatt har mye støtte. Bitcoin SV(BSV) kommer også fra Bitcoin-blokkjeden, men er en forgrening av Bitcoin Cash, og ikke selve Bitcoin Core(BTC) blokkjeden.
Noen av de temaene som har resultert i mye uenighet er debatten rundt blokkstørrelsen til blokkene i bitcoin-blokkjeden og introduksjonen av SegWit for å frigjøre 65% av blokkstørrelsen.
Altcoins
Selv om Bitcoin i dag fortsatt er den absolutt dominerende kryptovalutaen, med en markedsandel på mellom 40-50% finnes det nå tusenvis av alternative kryptovalutaer, eller såkalte altcoins. Samlet utgjør altcoins i dag størstedelen av kryptomarkedet. Ethereum, Binance Coin, Tether, Cardano, Polkadot, XRP, Uniswap, THETA, Dogecoin, IOTA, Monero og Litecoin er noen eksempler på populære altcoins.
I noen tilfeller ble altcoins utviklet for å utbedre svakheter med Bitcoin. Et eksempel på dette er Monero, som så manglende personvern i den offentlige bitcoin-blokkjeden som et problem, og lanserte en ny kryptovaluta som bedre ivaretar anonymiteten til brukerne.
I andre tilfeller ble altcoins utviklet for å bidra med funksjonaliteter som ikke var inkludert i Bitcoin. Et godt eksempel på dette er Ethereum, som bragte smartkontrakter, en virtuell desentralisert datamaskin, og desentraliserte apper inn i bildet.
Andre altcoins, slik som for eksempel Tether, USDC og DAI er stablecoins som brukes for å representere fiat-valutaer, og derfor er stabile i verdi i forhold til andre kryptovalutaer. Du finner også kryptovalutaer som representerer eierandeler i forskjellige typer verdier, eller som brukes i driften av kryptobørser, for eksempel Binance Coin, eller som brukes i andre DeFi prosjekter.
Les mer: Hva er altcoins?
Desentralisert blokkjede og andre viktige teknologier for digital valuta
Blokkjedeteknologi og Bitcoin – en samling av veletablerte teknologier
Da Satoshi Nakamoto publiserte Bitcoin gjorde han dette med inspirasjon fra en rekke velkjente teknologier som har vært brukt for forskjellige formål. Blant disse er kryptografiske signaturer, P2P nettverk, Secure Hashing Algorithms(SHA-256), merkle chains og Proof of Work. Hvordan disse teknologiene brukes sammen og utfyller hverandre er det som gjør Bitcoin til en unik, innovativ, og bærekraftig løsning.
De fleste kryptovalutaer, inkludert Bitcoin, Bitcoin Cash, Ethereum, Monero med flere er basert på blokkjedeteknologi som består av en dynamisk, distribuert database. En “blokk” er en enhet som inneholder transaksjonsdata for en viss mengde transaksjoner, et tidsstempel og en “hash”, som gjør det umulig å endre blokken uten at dette oppdages oppdages. Den neste blokken i blokkjeden er henger sammen med den neste blokken i blokkjeden ved hjelp av en link til den foregående blokken sin hash.
Resultatet er at ethvert forsøk på å endre en enkelt blokk i etterkant vil føre til at den eksisterende kjeden blir brutt, og en ny og kjede blir opprettet. Dersom denne kjeden ikke godkjennes av mer enn 50% av nettverket vil kjeden etter hvert bli forlatt og kjent som ugyldig.
IOTA introduserer Floke-teknologien
En annen teknologi som også brukes i noen kryptovalutaer som et alternativ til blokkjeder er floke-teknologien (referert til som Tangle på engelsk), som blant annet brukes av IOTA. I Floken til IOTA må hver ny transaksjon samtidig verifisere minst to tilfeldig valgte tidligere transaksjoner.
Floken til IOTA, der vanlige brukere validerer transaksjoner med hver ny transaksjon, gjør at valideringsnoder ikke trengs. IOTA sin metode for validering gjør at IOTA slipper flaskehalser rundt validering. Faktisk er IOTA uendelig skalerbart, og blir raskere og mer robust desto flere som bruker det. Det er også mye mindre ressurskrevende enn blokkjeder.
Kjøpe kryptovaluta som betalingsmiddel eller investering?
Da Bitcoin startet som den første kryptovalutaen var den i hovedsak ment for å være en digital versjon av kontanter som kunne brukes i transaksjoner mellom individuelle brukere, uten behov for banker eller andre finansinstitusjoner som mellomledd. Dette har så langt vist seg å være en vanskelig rolle å fylle for Bitcoin.
Bitcoin pris
Et av problemene for Bitcoin har vært at, til tross for den stadig økende populariteten, det fortsatt er relativt få steder som aksepterer Bitcoin som betalingsmiddel. Dette har å gjøre med at kompatibiliteten til Bitcoin med etablert betalingsinfrastruktur har vært begrenset.
Et annet problem har vært høye og ustabile network fees, samt de stadige prissvingningene som gjør den til en mer attraktiv investering for tradere, men et dårlig alternativ for bruk i vanlig kjøp og salg.
Ettersom bitcoin er en deflasjonsvaluta som har en total mengde begrenset til 21 millioner, er en prisøkning nesten uunngåelig så lenge etterspørselen holder seg stabil eller øker. Denne stadige verdiøkningen har ført til en selvforsterkende trend der Bitcoin-eiere foretrekker å sitte på sine Bitcoins fremfor å bruke dem i dagligdagse transaksjoner. Med andre ord så er Bitcoin til en viss grad offer for sin egen enorme popularitet.
Les mer: Bitcoin kurs
Altcoins som investering
Bitcoin er helt klart den dominerende kryptovalutaen når det gjelder markedsverdi, men gjennom de siste årene har en rekke nye kryptovalutaer kommet inn i markedet, og etablert seg i forskjellige nisjer. Disse går ofte under samlenavnet “Altcoins”, som betyr at de er alternativer til Bitcoin. Den største av disse er helt klart Ethereum, men det finnes en rekke andre. Mange av disse kryptovalutaene har i perioder opplevd en verdivekst som overgår Bitcoin.
Hvordan kjøpe Bitcoin og annen kryptovaluta?
Bitcoin har år etter år vist seg å være blant de investeringene i markedet som gir aller best avkastning i markedet. Dette har ført til at stadig flere investorer velger å gi Bitcoin en stadig viktigere plass i porteføljen sin.
En annen medvirkende grunn til at Bitcoin har blitt en mer populær investering er at kjøp av Bitcoin stadig blir lettere å gjøre selv for uerfarne tradere på grunn av nye og mer brukervennlige kryptobørser og kryptolommebøker.
Kjøp av kryptovaluta i tre enkle steg
Det å handle kryptovaluta er enklere enn det mange tror. Hvordan man går frem for å handle kryptovaluta kan variere litt fra sted til sted, men mye er også det samme. Skilling har en av de mest lettvinte prosessene for å komme i gang, og er derfor en favoritt blant nye tradere. Vi går derfor gjennom prosessen til SKilling som et eksempel på hvordan man kommer i gang med å handle kryptovaluta.
Prosessen til Skilling består av de tre enkle stegene under. Du vil legge merke til at du hos Skilling blant annet ikke trenger å sette opp din egen kryptolommebok. Samtidig har du muligheten til å flytte kryptovalutaen din over til din egen kryptolommebok på et senere tidspunkt dersom du ønsker det.
Skilling
AnbefaltKryptovaluta investeringer er ikke regulert i noen EU land og Storbritannia. Ingen forbrukerbeskyttelse. Du risikerer din kapital.
Registrering og KYC
For å starte prosessen med å investere i krypto på Skilling, trenger du først å opprette en konto. Dette er en enkel prosess som krever at du velger et brukernavn og passord, oppgir e-postadresse, telefonnummer og navnet ditt.
KYC står for «Know Your Customer» og er en vanlig prosedyre for å bekrefte identiteten til en bruker av en tjeneste eller en plattform. Når du registrerer deg for en konto hos Skilling må du gjennomføre KYC-prosessen ved å gi informasjon om jobb, utdanning, inntekt og investeringserfaring.
- Innskudd
Trykk på den blå “Deposit” knappen for å gjøre et innskudd på kontoen din. Skilling lar deg sette inn penger med bankoverføring, kredittkort/debetkort(VISA, MasterCard, Google Pay, Skrill og Neteller.
- Kjøp
Når du har satt inn penger på Skilling-kontoen er det enkelt å komme igang, du filtrere for “Kryptovaluta” for å legge inn ordrer for kjøp eller salg av kryptovaluta, eller andre kryptovaluta-relaterte produkter.
Skilling
AnbefaltKryptovaluta investeringer er ikke regulert i noen EU land og Storbritannia. Ingen forbrukerbeskyttelse. Du risikerer din kapital.
Hvor trygt er det å bruke kryptovaluta?
Vi hører mye informasjon om hacking i forbindelse med kryptovaluta. På grunn av dette kan det være lett å få inntrykk av at det er mindre trygt å bruke kryptovaluta, men dette er faktisk langt fra sannheten. Fra et teknologisk synspunkt er nemlig kryptovaluta minst like sikkert som fiat-valuta.
Advarsler fra institusjoner med interessekonflikter
Når du hører advarsler om kryptovaluta generelt bør du ta i betraktning de virkelige intensjonene bak disse. Selv om advarslene kan virke velmenende er det viktig å ta ting med en klype salt og huske hva de egentlige interessene til de institusjonene som utsteder advarslene er.
For etablerte banker og andre finansinstitusjoner, som i dag opererer som (fordyrende) mellomledd i de aller fleste transaksjoner har en veldig lukrativ posisjon som trues av kryptovalutaer og relatert teknologi som effektivt eliminerer eller automatiserer disse funksjonene.
Myndigheter, som ser sin kontroll over privatpersoner sine finanser redusert som følge av vridning bort fra statskontrollerte fiat-valutaer, ser også til en viss grad kryptovaluta som en trussel for sin innflytelse og autoritet.
Åpen transaksjonsbok og personvern
Bitcoin og de fleste andre kryptovalutaer bruker en blokkjede som en felles transaksjonsbok. Transaksjonsdata sikkerhetskopieres har til alle de forskjellige nodene i nettverket. Dette betyr at med mindre alle nodene i nettverket ødelegges vil dina data være trygge.
Bitcoin nettverket har rundt 100 000 noder distribuert over hele verden, som betyr at det vil være så godt som umulig å ødelegge transaksjonsboken. En bank vil i mange tilfeller drive sin egen infrastruktur, og kanskje ha servere flere steder, men ingen kommer i nærheten av denne typen distribusjon.
Bitcoin og andre blokkjeder som bruker en åpen transaksjonsbok har mange fordeler, men en ulempe med en slik ordning er at det kan være mulig å analysere transaksjonene på blokkjeden for å finne mønster som kan hjelpe med å identifisere brukeren og kartlegge brukerens transaksjoner.
Dette kan forhindres ved bruk av engangsadresser som i stor grad er dagens standard. Det finnes også andre kryptovalutaer, slik som Monero og Z-cash som har større fokus på personvern og anonyme transaksjoner.
Se Torbjør og Petter Northug diskutere kryptovaluta i serien kryptoprat med Torbjørn og Petter
“Your keys – your coins”
Mange henger seg opp i hacking og at hackere kan stjele kryptovalutaen sin, men mange har faktisk mer å frykte fra egne tabber. Når du oppbevarer din egen kryptovaluta er det du som selv har det fulle ansvaret for trygg oppbevaring av passord og/eller frøfrasen din.
Dersom du mister tilgang til kryptolommeboken din finnes det ingen som kan hjelpe deg med å få tilgang til kryptovalutaen din. Dette omtales ofte i kryptomiljøet som “your keys – your coins” som henviser til det at det kun er de personene som har tilgang til de private nøklene som kontrollerer kryptovalutaen. Dersom du mister frøfrasen din er kryptovalutaen din tapt for alltid. Det finnes ingen bankansatt eller kundestøtte som kan hjelpe deg.
Denne typen tap av tilgang til kryptovaluta er sannsynligvis vanligere enn mange skulle tro. Wall Street Journal sin studie i 2019 viser at ca 20% av utstedte Bitcoins allerede er tapt for alltid på grunn av uforsiktig behandling av tilgangen til de private nøklene, eller rett og slett uheldige hendelser.
Ofte stilte spørsmål om Kryptovaluta
Kryptovaluta er desentraliserte digitale valutaer, som ikke kontrolleres av nasjonale sentralbanker eller andre finansielle institusjoner.
Kryptovaluta sikres av kryptografiske algoritmer, og bruker som regel en blokkjede for å sikre at transaksjoner ikke kan reverseres.
Kryptovalutaer har veldig mange bruksområder.
Hva en enkelt kryptovaluta kan brukes til kan være litt individuelt.
Noen eksempler er lagring av verdier, kjøp uten mellommenn, betaling av gebyrer på kryptobørser og i DeFi prosjekter, drift av desentraliserte apper, staking i proof-of-stake kryptovalutaer, overføring og lagring av stabile fiat-verdier på en blokkjede, bruk av en distribuert supercomputer, utføring av mikrotransaksjoner mellom IoT apparater, kjøp med betalingskort i butikker som godtar VISA/mastercard, og mye mer.
Det er i teorien mulig for deg å kjøpe kryptovaluta hvor som helst og av hvem som helst.
Dersom du kjøper kryptovaluta med fiat-valuta er det enkleste som regel å bruke en meglertjeneste eller en vanlig kryptobørs. Dersom du vil kjøpe kryptovaluta med andre typer kryptovaluta kan du også gjøre dette på en vanlig sentralisert kryptobørs, eller på desentraliserte kryptobørser.
Generelt sett oppbevares kryptovaluta i kryptolommebøker. Det mest vanlige er at disse er nettbaserte “hot wallets”, men du kan også bruke “hardware wallets” som er mye sikrere, og som ikke er nettbaserte.
Dersom du ikke ønsker å styre med kryptolommebok selv er det også mulig å ha kryptovalutaen din sittende på kryptobørsen, men det anbefales alltid at du sikrer større summer i en hardware wallet som du selv kontrollerer.
Teknologisk sett er de fleste store kryptovalutaer et trygt sted å oppbevare pengene sine, men når det gjelder markedet er det umulig å si om verdien til kryptovalutaer kommer til å holde seg. De fleste kryptovalutaer har ingen underliggende verdi, og det er sannsynlig at mange av de flere tusen kryptovalutaene etter hvert kommer til å miste verdien sin.
Samtidig blir de større kryptovalutaene i dag allerede sett på som seriøse investeringer også av av profesjonelle institusjonelle investorer, og har vist seg å være en god investering over en rekke år. Uansett er kryptovaluta en type investeringer som du bør være litt forsiktig med, og ikke investere mer enn det du har råd til å tape.
