Nettavisen.no

Tjenester
(Crestock.com)

Hjerneskolen del 2: Lær teknikkene - bli huskegeni

Bli med på hjerneskole! Dagens leksjon: Hukommelsens ABC – bli et huskegeni ved hjelp av smarte teknikker.

Lyst til å trene hjernen, for å blant annet få bedre hukommelse, høyere IQ og bli god i kreativ problemløsing? Da bør du bli med på Nettavisens hjernetreningsskole denne uken.

Prøv hjernetrening på nett


Hjernetrening er en nye trend i samfunnet, eller kanskje rettere sagt - i Norge. I Asia og i USA har de nemlig holdt på med dette en stund. Det går ut på å utfordre hjernen med teknikker og øvelser for å bedre hukommelsen, lære raskere, øke IQen, tenke kreativt, holde fokus og så videre - altså noe de fleste vil kunne ha bruk for.

I tillegg til sies det at det hjernetrening er viktig for å unngå Alzheimer. De lærde strides riktignok, men det er bevist at hjernetrening forsinker utviklingen av demens. Tør du å la være?


Hjernetreningsskolen
For å få litt mer inngående kjennskap til hjernetrening har vi i samarbeid med gründerne bak Hjerneklubben laget en hjerneskole. Hver dag fra mandag til fredag denne uken vil du kunne lære litt om hvordan du kan trene hjernen for å bli bedre på følgende utvalgte emner:

* Akselerert læring (Klikk for å lese del 1)
* Hukommelse
* Hoderegning
* IQ-trening
* Kreativ problemløsing

Del 2: Hukommelsens ABC – bli et huskegeni ved hjelp av smarte teknikker
(les artikkel + test læringsspill)

Hvorfor legge hjernen på boks?

*Mange aksepterer å huske dårlig
*Enkelt å huske bedre
*Bli bevisst på hva du glemmer
*Hukommelsens historie
*Husketeknikker

Enten det dreier seg om det berømte jernteppet på eksamensdagen, en blackout midt i firmapresentasjonen, noe du skulle ta med fra butikken eller: «Hva var det nå han het - han jeg akkurat hilste på?» - dårlig hukommelse er noe vi alle opplever av og til.

Nei til stress og pugging
De fleste av oss synes det er vanskelig å huske nye ting i hverdagen, uten å pugge eller skrive det ned. Uten riktige teknikker kaster vi daglig bort uendelig mange timer med stress, pugging og tankevirksomhet. Sannheten er at det faktisk er så enkelt å huske ting at det er til å gråte av, og morsomt er det faktisk også.

Mange ser nesten på det å huske som en medfødt gave - noe som man har eller ikke har - men dette er helt feil. Evnen til å huske ting kan trenes opp og læres - akkurat som så mye annet. Det er heller ikke snakk om noe disiplinert hardtrening som skal til, men tvert imot bruken av noen enkle og morsomme teknikker. Det beste av alt er at dette faktisk er noe du kan allerede – uten å være klar over det.

Slik husker hjernen
Alt som skal til for å huske noe er å assosiere det du vil huske med noe du allerede kan. Men, for å huske eller lære noe nytt, må du jo huske eller kunne noe fra før av som du kan knytte dette sammen med!

Når hjernen lagrer eller husker ting, jakter den nemlig hele tiden etter assosiasjoner og mønstre i den store informasjonsmengden vi bombarderes med. Hver gang den finner en assosiasjon skjer det en informasjonsutveksling mellom to hjerneceller. Huskesystemer gjør slike assosiasjoner lettere.

Les også: Dagdrømming er livsviktig

Greske guder og Romere
I dag blir huskesystemer ofte kalt for «mnemonics» etter den greske gudinnen for hukommelse; Mnemosyne. Faktisk var huskesystemer godt utbredt i den greske antikken og romertiden. I den vestlige verden er det i dag få som bruker disse teknikkene. Med bøker, skriftmateriell, datamaskiner og avanserte mobiler kan det synes som behovet ikke er der. Men, det motsatte er faktisk tilfellet, for behovet har aldri vært større enn det er i dag!

Huskesystemenes oppvåkning
Aldri har menneskene blitt bombardert med så mye informasjon som de gjør i dagens samfunn. Aldri har evnen for å tilpasse seg forandringer vært mer nødvendig i hverdagen vår, og aldri har behovet for livslang læring vært større enn det er i dag. På lik linje som hjernetrening har tatt kloden med storm de siste årene, ser vi nå at også huskesystemer blir mer og mer vanlig igjen – akkurat slik det var for tusener av år siden.

Selv om dette foreløpig har vært for spesielt interesserte, ser vi flere og flere bruke dette i studiene, i arbeidslivet og hverdagen generelt. Og hvorfor ikke? Det er jo både morsomt og effektivt. Det eneste som skal til er nemlig å dagdrømme – og det er noe vi alle er mestere til!

Hva betyr dette for deg?
Begynn allerede nå – før du lærer dine første teknikker – å bli bevisst på hva du ikke husker, hva du husker og hvordan du faktisk husker det du gjør. Dette vil hjelpe deg senere, hvis du skal studere forskjellige huskesystemer.

Flere huskesystemer
I hovedsak finnes det to typer huskesystemer.

Knaggsystemer
I denne typen fantaserer du og kobler hver ting du vil huske sammen med en fast kode i huskesystemet ditt. Disse er gjerne kjent som knaggsystemer, fordi du mentalt henger et minne på en knagg.

Etterpå leter du bare opp den mentale knaggen din, og du vil ganske enkelt se for deg dagdrømmen din med det du ville huske. Akkurat slik som du vet at skoene står i gangen og tannbørsten er på badet. Hjernen vet nemlig ikke helt forskjell på fantasi og virkelighet – informasjonen lagres på samme måte!

La oss se på et eksempel ved å bruke «rimsystemet».

Her er fire huskeknagger eller koder som er enkle å huske. Hører du at tallet 1 kan rime på «ben», tallet 2 kan rime på «do», tallet 3 kan rime på «te» og tallet 4 rimer på «flire»?
La oss nå si at pin-koden til bankkortet ditt er «1342». Forestill deg et «levende» Visa-kort som sparker (1-ben) til tekoppen (3-te) og at du flirer (4-flire) så mye at du må på do (2-do).

Når du så vil huske pin-koden din, trenger du bare å se for deg Visa-kortet ditt for at dagdrømmen din kommer tilbake til deg.

Rimsystemet er godt egnet for å kortere lister, teori eller handlinger. Hos Hjerneklubben kan du lære flere slike systemer og spille underholdende spill som virkelig setter fart på hukommelsen din.

Linksystemer
Den andre typen innebærer at du kobler de forskjellige tingene sammen med hverandre. Forestill deg gjerne at de forskjellige tingene eller objektene smelter sammen og blir til ett.

Vi husker vel alle hva som skjer i tegnefilmen som vises om Donald Duck og vennene hans på julaften? Det er fordi historien består av deler som kobles sammen på en måte morsom måte. Den andre typen hukommelsessystemer gjør akkurat det samme.

Alt som skal til for å huske noe nytt er å assosiere det – lenke det sammen med – noe du allerede vet. Bare tenk på når du hører en gammel hit eller yndlingssangen du hadde med barndomskjæresten, og vips – så har du minnet klart for deg. Hvor du var, hva du gjorde og hva du følte.

Minnene våre lagres og hentes frem i koblingene vi gir dem til noe annet. Og dette er nettopp det for eksempel linksystemet gjør, uten at du trenger å lære deg huskekoder, slik som du må i knaggsystemene

Eksempel: Handlelisten

Tenk at du skal handle smør, melk, ris og frukt i butikken. Hva om du nå for eksempel ser for deg at handlevarene dine er gode venner, som leker sammen i en park om sommeren? La oss gjøre et forsøk!

Smøret blir så svett i solen og mobber melken fordi den er så sur. Bananene og eplene – frukten - blir møkkalei av sytingen til smøret og melken, så de kaster dem uti badevannet. I vannet padler risen allerede rundt i den åpne pakken sin og mater endene med seg selv.

Når du så vil huske handlelisten i butikken, trenger du bare å se for deg den første handlingen, så vil resten komme av seg selv.

Test deg selv med hukommelsesspillet!

Dette spillet trener hovedsaklig opp arbeids- og korttidshukommelsen din og det finnes noen triks for å gjøre det bedre. Bruk for eksempel et linksystem der du lar flere bokstaver «smelte» sammen slik at de gir en mening. Si for eksempel ordlyden på bilskiltet høyt til deg selv. Hvilke ord kan de ligne på?

På denne måten trenger ikke et bilskilt på ni tegn være ni enheter vi trenger å huske, men kanskje bare tre enheter av tre bokstaver hver. Da blir det mye lettere.

Med litt ekstra øving så vil du også kunne bruke andre typer huskesystemer.


Lykke til.

Her finner du mer info om Hjerneklubben

ps: Ikke glem morgendagens leksjon, hvor du lærer å bli en tallkunstner.