Nettavisen.no

Tjenester

Liverpool - med hjertet, og ikke hjernen

Det hjelper ikke, hjertet knuser fornuften uansett.

Kommentar:

Etter å ha skrevet om spill, fotball og mye annet en god stund så er det alltid en ting jeg får høre fra leserne hvis jeg skulle komme til å skrive om Liverpool: At jeg mest sannsynlig er United-fan.

Utallige mailer hvor jeg blir kalt idiot, tosk, forbanna Scum-supporter og noe som nesten er like ille er lagret i en egen mappe i min e-postklient.

Hvorfor?

Jo, det er på tide å komme ut av skapet. Jeg hater Manchester United. Av hele mitt hjerte. Ikke et slikt slemt hat, men et realt fotball-hat. Når United taper eller spiller uavgjort (man tar hva man får med, argh, Englands mestvinnende lag) så blir jeg glad inne i meg.

Selvfølgelig skal ikke en som noen ganger detter inn i å skrive om fotball innrømme noe slikt. Journalister, eller skribenter, skal jo være nøytrale og objektive. Noe som selvfølgelig bare er pisspreik. Det finnes ikke en eneste sportsjournalist som ikke holder med ett bestemt lag, spesielt ikke de som skriver om engelsk fotball. Og jeg, jeg holder med Liverpool.

Trussel om juling

Slik har det vært siden jeg som niåring fikk trussel om juling av en fire år eldre Liverpool-supporter i nabolaget fordi jeg gikk med en t-skjorte med Manchester United. Jeg gikk gråtende hjem, kastet t-skjorta i søpla og erklærte at jeg var Liverpool-fan.

Det hører med til historien at på 18års-dagen til denne naboen så fikk han mitt Kevin Keegan-fotballkort jeg hadde møysommelig byttet til meg ved hjelp av en haug med tyggegummi, noen slitte West Ham-kort og et par veldig rare solbriller. Selvfølgelig takket jeg ham.

PS! Her kan du lese Annette Hagas Liverpool-tips. Ja, hun tok feil. Det gjorde artikkelforfatteren også.

Nå skal jeg ærlig innrømme at min historie om hvorfor jeg holder med det eneste røde laget det er verdt å holde med i England kanskje ikke er den beste, men den er i hvert fall sann. Den gjør at jeg kan være sur i et døgn etter et forsmedelig tap, og like glad når man ufortjent vinner en bortekamp mot et møkkalag.

Bom og atter bom

Det betyr også at jeg alt for mange ganger bommer stygt de gangene jeg leverer en tippekupong eller en oddskupong. For å spille med hjertet er noe av det dummeste du kan gjøre. Der hjertet sjeldent tar feil når det gjelder kjærlighet, så er det ingen tvil om at det kan ødelegge enhver analyse av en fotballkamp.

Ikke at det slår bare en vei. Det skjer like mange ganger at jeg bommer på en Liverpool-seier som et Liverpool-tap, Det som likevel er fakta er at hvis jeg går igjennom de tippekupongene jeg har levert som har inkludert Liverpool så er det laget fra Beatles-byen jeg bommer oftest på.

Det er også noen andre lag jeg ofte bommer på, og ett av dem er favorittlaget til Side3s sex-ekspert - Ann Mari Olsen. Alt for ofte har jeg en alt for sterk tro på at Ferguson nok en gang vil få sine tolv minutter overtid, og nok en gang sikrer en overtidsseier.

I tillegg har jeg et romantisk forhold til mange av lagene jeg hadde (og, takket være mine foreldres utrolige tålmodighet, fortsatt har) fotballkort av. Det er lag som West Ham, QPR og Leeds.

Hva så er leksjonen, og poenget?

Tipp aldri med hjertet.

Følg fotballkamper med hjertet, men tipp med hjernen.

Så får det være at jeg bommet på mitt tips i Champions League-finalen i Istanbul. Der tippet jeg Liverpool-seier etter full tid, med hjertet. Hjernen ville muligens sagt noe annet. Begge tok feil.

You'll never walk alone.

Les saken om Ann Mari Olsen her:Norges mest sexy fotball-supporter?

(*) Selv med ølbriller og supporterbriller skal jeg innrømme at det muligens i hvert fall var oransje.

Nyttige lenker for odds og tipping:
Langoddsprogrammet
Lever spillene og sjekk resultatene på mobilen!
Bestill gratis kortleser her!
Følg kampene LIVE her
Øk vinnersjansene med systemspill