Gå til sidens hovedinnhold

To grader? Da må vi handle NÅ!

KLIMA

Verden er på strak vei mot fire graders oppvarming. Bare radikale kutt i energiforbruket kan redde oss fra katastrofale klimaendringer, mener klimaforsker Kevin Anderson.

- Vi er ved et punkt nå hvor vi akkurat kan holde oss innenfor togradersmålet. Men sjansen er veldig liten, sier klimaforsker Kevin Anderson til Harvest. Han er leder for det anerkjente britiske Tyndall senter for klimaforskning.

Les også: Norge kan betale seg ut av kriser som ville vært katastrofale for andre land

Om det skal være noen sjanse må utslippene i fattige land nå toppen innen ti år, for deretter å bli redusert, ifølge Anderson. Utslippene i rike land må nå toppen i år (2015), for så å falle med minst 5 prosent i året fra år 2025.

- Et slikt scenario krever politiske virkemidler vi så langt bare har sett i krigstid, sier Anderson.

Denne uken var han i Oslo for å holde en forelesning om togradersmålet. Den magre, men energiske forskeren kom til Norge med båt.

- Det går ingen ferger til England?

- Nei. Men det er fult mulig å få sitte på med lasteskip.

- Med lasteskip?

- Ja, fra Gøteborg skal jeg sitte på med et bulkskip. Jeg fikk faktisk være med helt gratis, forklarer han.

- Alle som er opptatt av klimasaken bør slutte å fly. Å fly er den aller mest energikrevende og klimaskadelige handling et menneske kan gjøre. Den praktiske konsekvensen av at mennesker i rike land velger å fly, er at mennesker i fattige land vil dø av klimaendringer, mener han.

Viktigere enn håp: I møte med klimakrisen må vi ty til to andre menneskelige kraftkilder.

Alle som er opptatt av klimasaken bør slutte å fly.

Må kutte energiforbruk

I Stern-rapporten, en økonomisk rapport om global klimapolitikk, ble det hevdet at togradersmålet kan nås nesten uten å redusere den økonomiske veksten. En annen arbeidsgruppe, The Global Commission on the Economy and Climate, ledet av Jens Stoltenberg, kom fram til samme konklusjon sist høst.

Les også: Vi kan stoppe galskapen

Anderson er av en annen oppfatning.

Den britiske forskeren har publisert et utall forskningsartikler om temaet. Han mener det er praktisk talt umulig å kutte utslippene tilstrekkelig i tide, uten kraftig redusert energiforbruk i rike land. Verken atomkraft eller fornybar energi kan redde oss på kort sikt.

- Ta atomkraft. I dag har vi 435 atomkraftverk i verden. De leverer under 3 prosent av verdens energiproduksjon. Skal vi øke denne energiandelen til 25 prosent, må det bygges 2400 nye store atomkraftverk. For tiden bygges det 70.

Mot fire grader

Bakteppet for Andersons Oslo-besøk er FNs klimatoppmøte som skal skje i Paris i desember. Målet er en ny global avtale som skal hindre at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker med mer enn to grader over førindustriell tid. Øker temperaturen mer enn det, vil vi få katastrofale og selvforsterkende klimaendringer.

Med dagens tempo vil gjennomsnittstemperaturen på jorden stige med mellom 4 og 6 grader før århundret er omme.

Men er togradersmålet i det hele tatt realistisk?

Les også: Naturens hemmeligheter

Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren mer enn doblet seg. Det har gitt en global temperaturøkning på 0,85 grader. Men utslippene fortsetter å øke. Til tross for 25 år med klimaforhandlinger, øker utslippene årlig med mellom 2 og 3 prosent.

Med dagens tempo vil gjennomsnittstemperaturen på jorden stige med mellom 4 og 6 grader før århundret er omme.

- Det er et viktig poeng at klimaendringene er kumulative. All den CO2-en som pumpes ut i atmosfæren i dag, vil fortsette å skape klimaendringer i århundrer. Det er derfor vedtakene vi gjør i dag, er så utrolig viktige for morgendagen, sier Anderson.

På denne bakgrunn har enkelte klimaforskere foreslått å fjerne hele togradersmålet.

- Politisk og vitenskapelig er målet om to grader feil, sier professor David G. Victor, leder av Laboratory on International Law and Regulation ved University of California, San Diego. Han publiserte nylig en artikkel om saken i tidsskriftet Nature.

- Praktisk talt umulig å nå, sier forskningsdirektør Steffen Kalbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.

- Lite hensiktsmessig, sier Jørgen E. Olesen, professor og klimaforsker ved Aarhus Universitet.

Les også: Pust inn din egen eksos!

Men selv om Anderson mener målet er nesten umulig å nå, er han ikke blant dem som vil fjerne det. Han er mer opptatt av å understreke hvor vanskelig det er å nå. Han vil ha fram alvoret.

- Selv med umiddelbare, drastiske klimakutt, har vi mindre enn 50 prosent sjanse for nå togradersmålet, sier han.

Feil på karbonbudsjettet

- Togradersmålet er hensiktsmessig som et globalt mål. Det gjør det mulig for oss å lage et karbonbudsjett. Dersom politikerne sier de vil ha 50 prosent sjanse for å nå målet, kan forskningen lage et budsjett på hvor mye mer CO2 vi kan tillate oss å slippe ut, forklarer han.

Slike karbonbudsjett er allerede utarbeidet av FNs klimapanel. Problemet er at så få forstår betydningen av dem. Dessuten er det feilaktig, ifølge Anderson. Det er grunnen til at utslippsveksten i rike land må stoppe nå, i 2015. Karbonbudsjettet vi har å rutte med er faktisk mindre enn hva mange gir inntrykk av, sier han.

Les også: Fire veier ut av klimakrisen

- FNs klimapanel (IPCC) har gitt verden et klimabudsjett på 1000 gigatonn CO2. Pumper vi ut mer karbon enn dette i atmosfæren, vil temperaturen på jorden garantert stige mer enn to grader. Problemet er bare at vi allerede har brukt vesentlig deler av dette budsjettet, forklarer klimaforskeren. Han gir tre forklaringer på hvorfor karbonbudsjetter er langt mindre enn mange tror:

1. IPCC´ karbonbudsjett tar utgangspunkt i data fra 2011. Men siden den gang har vi pumpet nye 150 gigatonn med CO2 ut i atmosfæren. Det tilsvarer 15 prosent av karbonbudsjettet vi har fram mot 2100.

2. Avskoging, drenering av myrer og andre landskapsforandringer som gir klimagassutslipp kommer i tillegg. Selv med svært optimistiske scenarier for redusert avskoging, vil dette alene bidra med minst 100 gigatonn CO2 fram mot år 2100.

Disse to faktorene alene reduserer karbonbudsjettet fra 1000 gigatonn, til 750 gigatonn.

3. Verden vil fortsette å produsere sement, et produkt som skaper store CO2-utslipp. Fram mot år 2100 er det beregnet at sementproduksjonen vil bidra med 150 nye gigatonn med CO2.

Dermed står verden tilbake med et karbonbudsjett som er 40 prosent mindre enn det politikerne snakker om.

- Dersom verden skal nå togradersmålet kan vi ikke slippe ut mer enn 600 gigatonn CO2 fram mot år 2100, påpeker Anderson. Klarer vi å holde oss innenfor dette karbonbudsjettet har verden en 66 prosent sjanse for å nå togradersmålet, ifølge IPCC.

Men skal vi tro Anderson er altså heller ikke dette realistisk. For å nå et slikt mål må utslippene i både rike og fattige land begynne å falle umiddelbart.

Les også: Selv Førdefjorden er til salgs

- Fas ut oljen på 10 år

- De neste 25 årene blir helt avgjørende. Vi har fortsatt en liten sjans for å nå togradersmålet, men muligheten minker år for år, sier Anderson.

- Om vi mislykkes så er det fordi vi velger å mislykkes, sier han.

Anderson er ikke imponert over den norske klimainnsatsen.

- I en politisk kontekst er Norge og Storbritannia blant de verste hypokrittene i klimapolitikken. UK og Norge har store fornybare ressurser, men velger å ikke utnytte dem. I begge land finnes det stor kunnskap om klimaendringene. De sier de er veldig opptatt av klimapolitikk, men begge pumper olje og gass alt hva remmer og tøy kan holde. Norge burde fase ut oljeproduksjonen.

- Når da?

- I løpet av ti år.

Artikkelen er først publisert på harvest.as. Les også:

Maskinene kan ikke redde oss denne gang

Gandhis etikk som klimaløsning

Den urettferdige klimakrisen

Jorden vi må finne frem til, er ulik blindsporet vi har kjørt oss fast i

Reklame

Mobilselskap kutter prisene - sjekk hvor mye du sparer

Kommentarer til denne saken