Gå til sidens hovedinnhold

Alibandens aller første kupp

«Tomme tønner» romler og skrangler på en sjarmerende og upretensiøs måte. Men den kunne vært morsommere.

Tomme tønner - Norge 2010. Regi: Leon Bashir og Sebastian Dalén. Med: Leon Bashir, Anders Danielsen Lie, Kristoffer Joner, Jenny Skavlan, Kim Bodnia, Yasmine Garbi, Bjørn Sundquist, Vegar Hoel, Stig Frode Henriksen, Tommy Wirkola, Lene Alexandra Øien

Aldersgrense: 11 år

Småkjeltringen Ali (Leon Bashir) løslates etter et kortere fengselsopphold, og tas imot av sine trofaste, men inkompetente kompanjonger Nico og Bobby. Bak murene har han lagt en plan for hvordan den brokete banden skal komme seg opp og fram i den osloske underverdenen: gjennom å jobbe for den mektige Dansken (Kim Bodnia).

Framtiden ser helmaks ut når de får en mulighet til å vise ham hva de duger til, ved å skulle stjele en utstoppet falk. Men, slik det gjerne er i film generelt og gangsterkomedier spesielt: Ting går ikke helt som planlagt.

Som det framgår er «Tomme tønner» et forsøk på en sjanger vi ikke har sett noe særlig til her hjemme, altså gangsterkomedien. Filmen legger seg tett opp til danske og britiske sjangerkamerater («Gamle menn i nye biler», «Lock, Stock and Two Smoking Barrels»), men (som det vel også framgår) er dette i stor grad en slags hipp nyversjon av gode (?), gamle Olsenbanden.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Etter flerfoldige runder i junior- så vel som seniorutgave, var det vel bare å forvente at de skulle dukke opp i en (riktignok uoffisiell) «ung voksen»-utgave.

Det er nok mange som har lengtet etter å se en norsk gangsterkomedie – ikke minst blant den norske skuespillerstanden. Dette er ingen spesielt kostbar produksjon, men imponerende mange kjente og etablerte navn har åpenbart hatt svært lyst til å være med på brekket. Noen av dem er riktignok litt vel over toppen, men spesielt Kristoffer Joner, Anders Danielsen Lie, Bjørn Sundquist, Vegar Hoel og den vampete svensken Yasmine Garbi gjør seg i sine biroller.

Medregissør og medforfatter Leon Bashir har selv valgt å ta hovedrollen, noe som neppe vil gi ham noen Amandastatuett – men han har for så vidt sjarm og muskler nok til å bære filmen.

Det sies at tomme tønner romler mest. Denne filmen skrangler og smeller på en frisk og fengende måte, og slipper unna med sin karakter- og plottmessige tomhet ved at den på ingen måte utgir seg for å være noe den ikke er. Selv om den riktignok har et avsluttende narkotikapolitisk budskap, tror man aldri filmen er laget av andre grunner enn å underholde. Og historien henger i hvert fall sånn nesten på greip.

Filmen er sjarmerende nok til at man ser gjennom fingrene på dens noe ujevne skuespillerprestasjoner og dertil hørende dårlig skrevne dialoger.

Men jeg må innrømme at jeg håpet den skulle være morsommere. Debutantene Bashir og Dalén viser treffsikker teft for skeiv, men suggererende forviklingsaction, men har fortsatt et stykke igjen når det kommer til komisk timing og genuint gøyale situasjoner.

En tanke halvmaks, altså, men upretensiøst og lekent nok til akkurat å fortjene en firer på terningen.

SE VIDEO AV TOMME TØNNER

HTML EMBED
video_embed(12958,1);
Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken